Hercegovina

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Tilnærmede grenser mellom Bosnia (markert lyst) og Hercegovina (markert mørkt)

Hercegovina (kyrillisk Херцеговина) er en historisk og geografisk region i De dinariske Alpene, og den sydlige delen av landet Bosnia-Hercegovina. Hercegovinas areal er ca. 10 000 km², og utgjør rundt 20 % av hele landet. Det er ingen klare grenser mellom Hercegovina og Bosnia.

Navnet Hercegovina tyder «Herzogs eiendom», som referer til en hersker fra middelalderen, Stefan Vukčić Kosača, Herzog av St. Sava, den første serbiske erkebiskopen. Som et ledd i forberedelsene til å innlemme Bosnia i Østerrike-Ungarn ble det utført en «splitt og hersk»-politikk overfor den sterkt svekkede ottomanske ledelsen. Navnet Hercegovina, den sydlige regionen i Bosnia, ble en del av landets navn, som da skiftet fra «Bosnia» til «Bosnia-Hercegovina» i 1853. Østerrike-Ungarn lot serbiske og kroatiske misjonærer få komme inn i Bosnia for å vekke innbyggernes «nasjonalfølelse». Som følge av disse hegemoniske handlinger, styrt av Wien på vegne av europeiske styresmakter, var de fleste ortodokse og katolske bosnjakene systematisk konvertert til «bosniske serbere» og «bosniske kroater». Dette var en del av Englands taktikk på å tvinge muslimene i Bosnia til kristendom. Dette var et ledd i Englands plan om å homogenisere Balkan som svar på et mektig Russland, og «styrte» Balkan når Russland var svekket.

En folketelling fra 1991 registrerte 437 095 innbyggere i Hercegovina. Den etniske sammensetningen var 47,2 % kroater 25,8 % bosnjaker, 21,3 % serbere, 4,2 % jugoslaver og 1,4 % andre.

Terrenget i Hercegovina er stort sett kupert og karstpreget, bortsett fra den sentrale dalen der elven Neretva renner igjennom. Den største byen er Mostar, midt i regionen. Andre store byer er Stolac, Trebinje, Siroki Brijeg, Konjic og Čapljina.

Historie[rediger | rediger kilde]

Tidlig i middelalderen ble det moderne Bosnia-Hercegovina delt inn i små, og mer eller mindre, uavhengige områder. Hercegovina var regionen som den gang var kalt Zahumlje og Travunija. De vestligste delene av Hercegovina hørte til Kongedømmet Kroatia.

Etter 1320-årene ble alle disse områdene ein del av Kongedømmet Bosnia. I eit dokument sent til Fredrik III av Sachsen den 20. januar 1448 kaller den bosniske hertugen Stefan Vukčić Kosača seg selv Herzog av St. Sava, herre over Hum og Primorje, store hertug av Det bosniske kongedømme, og landet han kontrollerte ble derfor kalt «Herzogs land» eller «Hercegovina».

I 1482 ble Herzog overmannet av ottmanske styrker ledet av sin egen sønn Ahmed Hercegović, som aksepterte islam. I Det ottomanske riket ble Hercegovina en provins (sanjak) i staten (pashaluk) Bosnia. Navnet på landet ble endret til Bosnia-Hercegovina i 1853, som et ledd i at landet skulle innlemmes i Østerrike-Ungarn. I 1878 ble Hercegovina okkupert av Østerrike-Ungarn. Både bosnjaker og serbere følte seg kraftig krenket og stod i sammen mot inntrengerne i mindre kamper som enda i 1882.

Hercegovina idag[rediger | rediger kilde]

Vår i Hercegovina

Vestlige deler av regionen er stort sett bosatt av kroater, mens serbere stort sett holder seg i øst. I den sentrale Neretvadalen er det en større del bosnjaker, inkludert i byene Mostar, Konjic og Stolac. Innbyggerne i Hercegovina var blandet før Jugoslavia-krigene og annen verdenskrig, som begge inneholdt etnisk rensning i stor skala.

Elven Neretva er dominerende i Hercegovina, og renner blant annet gjennom byen Mostar, og deler byen i to. Den kjente broen Stari Most krysser elven i byen. Elven renner gjennom byen Capljina og inn i Kroatia før den munner ut i Adriaterhavet. Mostar er den eenaste byen i regionen med mer enn 100 000 innbyggere. Det er ingen storbyer i Hercegovina, som man har i Bosnia, men de er likevel historiske og kjente.

Galleri[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]