Alanya

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Alanya
Alanya
Alanya sentrum og havnen
Land Tyrkia Tyrkia
Region Middelhavs-regionen
Provins Antalya
Tidssone EET
Areal 1 582 km²
Befolkning 259 787 (2011)
Nettside Nettside

Alanya, tidligere Alaiye, er en by og et distrikt i Antalya-provinsen i Middelhavs-regionen i Tyrkia. Byen ligger 166 km fra Antalya, på landets sørlige kyst. Distriktet (som omfatter byen og dens omland) har et areal på 1 598,51 km² og 259 787 innbyggere (2011) (selve sentrum har 103 673).[1] Befolkningen består nesten utelukkende av mennesker med tyrkisk opprinnelse, men det bor også rundt 10 000 andre europeere der.

På grunn av sin naturlige strategiske posisjon på en liten halvøy ved Middelhavet under Taurusfjellene, har Alanya vært en strategisk viktig by for mange imperier rundt Middelhavet, som Det ptolemeiske riket, Selevkide-riket, Romerriket, Det bysantinske riket og Det osmanske riket. Alanyas største politiske betydning kom i middelalderen, med Rum-sultanatet under Alaeddin Kaykubad I, som byen er oppkalt etter. Under byggingen av byen, bygget han også mange av dagens landemerker, for eksempel Kızıl Kule («Det røde tårnet»), Tersane (skipsverft) og borgen Alanya Kalesi.

Det varme middelhavsklimaet, områdets naturattraksjoner og den historiske arven gjør Alanya til et populært reisemål for turister. Turismen har økt siden 1958 til å bli den dominerende næringen i byen, noe som resulterer i en tilsvarende økning i byens befolkning. Hasan Sipahioğlu, fra Rettferdighets- og utviklingspartiet, har vært byens borgermester siden 1999.

Navnet[rediger | rediger kilde]

Byen har vært underlagt flere land opp i gjennom historien, og navnene har reflektert dette. Alanya var kjent på latin som Coracesium eller på gresk som Korakesion fra luvisk Korakassa, som betyr «punkt-/utstikker-byen».[2] Under Det bysantinske riket var byen kjent som Kalonoros eller Kalon Oros, som betyr «vakkert fjell» på gresk.[3] Seldsjukkene omdøpte byen til Alaiye (علاعية), en omskriving av sultan Alaeddin Kaykubad Is navn. Bynavnet er avledet fra navnet til Sultan Kaykubad I, og viser til bystaten i en bestemt periode og den beyliken som utviklet seg rundt den, til tider under Karamanid-dynastiet. Etter slaget ved Köse Dağ i 1242 mistet seldsjukkene kontrollen over byen, og den ble semi-autonom.

På 1200- og 1300-tallet kalte italienske handelsmenn byen for Candelore eller Cardelloro.[4] Under sitt besøk i 1935 skrev Mustafa Kemal Atatürk navnet med nye alfabetet som Alanya, ved å bytte ut 'i' og 'e' i Alaiye, angivelig på grunn av en feilstaving i et telegram fra 1933.[5][6]

Geografi[rediger | rediger kilde]

Kart over Alanyahalvøya

Alanya ligger mellom Taurusfjellene i nord og Middelhavet ved Antalyabukta på den anatoliske kyststripen Pamfylia, og er en del av den tyrkiske rivieraen, som har omtrent 70 km kystlinje.[7] Alanya-distriktet grenser fra vest til øst mot Manavgat-distriktet langs kysten, det fjellrike Gündoğmuşdistriktet, Hadim og Taşkent i Konya-provinsen, Sarıveliler i Karaman-provinsen, og ved kysten mot Gazipaşa-distriktet.[8] De historiske byene Side og Selge ligger i Manavgat.

Pamfyliasletten mellom havet og fjellene er et godt eksempel på økoregionen «skogstepper ved det østlige Middelhavet» med blant annet libanonseder, eviggrønne kratt, fikentrær og svart furu.[9] Alanyamassivet er et område med metamorf bergart som ligger øst for Antalya. Denne formasjonen er delt inn i tre tektoniske tak fra lavest til høyest: Mahmutlar, Sugözü og Yumrudağ. Tilsvarende litologi strekker seg under byen i et tektonisk vindu.[10] Aluminiumsmalmen Bauxitt finnes i drivverdige forekomster i området nord for byen.[11]

Tuppen av Alanyahalvøya

Byen er delt i en østlig og en vestlig del av den steinete halvøya, noe som er et karakteristisk trekk ved byen. Havnen, sentrum og Keykubat-stranden, oppkalt etter Sultan Kaykubad I, ligger på østsiden av halvøya. Damlatas-stranden, oppkalt etter den berømte dryppsteinsgrotten, og Kleopatra-stranden ligger mot vest. Navnet Kleopatra-stranden stammer muligens fra enten Kleopatras besøk her eller områdets historie som medgiften hennes fra Marcus Antonius.[12][13]

Atatürkgata er byens hovedgate, og den stekker seg parallelt med havet og deler den turistpregede sørlige delen av Alanya fra den mer lokale delen av byen mot fjellene i nord. En annen hovedgate, Çevre Yolu Caddesi, går rundt byen i nord.

Klima[rediger | rediger kilde]

Alanya har et typisk middelhavsklima. Beliggenheten ved Middelhavet gjør at det meste av regnet kommer i løpet av vinteren, slik at somrene blir lange, varme og tørre,[14] noe som er grunnen til at Alanyas turistkontor bruker slagordet «hvor solen smiler» om byen. Stormceller bringer noen ganger med seg skypumper mot kysten i Alanya.[15] Beliggenheten mellom Taurusfjellene og havet fører ofte til tåke og skaper gjerne synlige regnbuer om morgenen. Høyden på fjellet skaper en interessant effekt som gjør at snø ofte kan sees på dem selv på varme dager. Sjøen ved Alanya har en gjennomsnittlig årstemperatur på 21,4 °C, med en gjennomsnittstemperatur i august på 27,9 °C.[16]

Klimadata for Alanya
Måned Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År
Normal maks. temp. °C 16.2 16.3 18.3 21.1 24.7 28.7 31.5 32.0 30.2 26.5 21.6 17.7 23,73
Døgnmiddeltemp. °C 11.8 11.9 13.8 16.9 20.9 25.0 27.7 27.9 25.4 21 16.5 13.2 19,33
Normal min. temp. °C 8.6 8.4 10.1 13.0 16.7 20.4 23.3 23.6 21.1 17.4 13.0 10.0 8,4
Nedbør (mm) 199.6 148.7 98.6 65.5 33.7 9.9 10.0 5.7 19.1 98.6 187.6 231.5

Historie[rediger | rediger kilde]

Piri Reis' kart over Alanya fra 1525 viser omfanget av middelalderbyen og plasseringen på Pamfylia-sletten.

Funn som er gjort i nærheten av Kadrinigrotten, indikerer at området var bebodd så langt tilbake som under paleolittisk tid rundt 20 000 år f.Kr., og arkeologiske bevis viser at det lå en havn på Syedra, sør for dagens bebyggelse, under bronsealderen rundt 3 000 f.Kr.[18] En stein med en innskrift på fønikisk som har blitt funnet i området, kan dateres tilbake til 625 f.Kr. og byen er spesielt nevnt i det greske geografiske manuskriptet Periplus fra Pseudo-Skylaks fra rundt 300 f.Kr. Borgklippen var trolig bebodd under hettitisk tid og det første persiske rike, og det ble først bygget en festning her under hellenistisk tid etter at området ble erobret av Aleksander den store.[19] Aleksanders etterfølgere etterlot området til Ptolemaios I av Egypt etter 323 f.Kr. Dynastiet hans opprettholdt en slags kontroll over den hovedsakelig isauriske befolkningen, og havnen ble et populært tilfluktssted for Middelhavets pirater.[2] Byen motsto Antiokos III den store fra nabolandet Selevkideriket i 199 f.Kr., men var lojal mot piraten Diodotos Tryfon da han hadde tronen i Selevkideriket fra 142 til 138 f.Kr. Hans rival Antiokos VII Sidetes fullførte arbeidet med en ny festning og havn i 137 f.Kr., som var påbegynt under Diodotus.[20]

Den romerske republikk kjempet mye mot pirater fra Kilikia i 102 f.kr. da Marcus Antonius etablerte en prokonsul i nærheten av byen Side. Denne ble etterhvert overtatt av Servilius Vatia, som i 78 f.Kr. flyttet for å styrke kontrollen over isauriske stammene.[21] Piratene forlot området etter at det ble innlemmet i Pamfylia-provinsen av Pompeius i 67 f.Kr., et resultat av slaget ved Korakesion som ble utkjempet i byens havn.[22] Isauriske røvere forble et problem under romertiden, og de ulike stammene gjorde flere opprør på 300- og 400-tallet, med det største opprøret i 404–408.[23] Etter Romerrikets kollaps og oppdeling, forble byen under bysantinsk styre og ble en suffragan i Side, i metropolitten Pamphylia Prima.[24] Islam kom til byen på 600-tallet med arabisk-bysantinske kriger, som førte til at det ble bygd en ny festning. I år 681 tok bispedømmet i Alanya slutt, selv om sankt Peter av Atroa kan ha søkt tilflukt her fra ikonoklastisk forfølgelse på begynnelsen av 800-tallet.[24][25] Det bysantinske riket mistet kontrollen over området til seldsjukkene etter slaget ved Manzikert i 1071, men gjenerobret området i 1120 under ledelse av Johannes II Komnenos.[26]

Statue av Kaykubad I i Alanya

Etter det fjerde korstogs angrep på bysantinerne og Konstantinopel, hadde det kristne armenske kongedømmet Kilikia kontroll over havnen. Tyrkerne tok varig kontroll over byen i 1221, da den anatoliske seljuksultan Alaeddin Kaykubad I erobret den fra armeneren Kir Fard. Keykubad utnevnte da Kir Fard til hersker av byen Akşehir og giftet seg med datteren hans.[27] Under seldsjukkisk styre ble byen regnet som imperiets vinterhovedstad.[28] Store byggeprosjekter som Alanya Kalesi, bymurene, arsenalet og Kızıl Kule, gjorde at byen ble en viktig havneby for den vestlige handelen i Middelhavet, spesielt med Ajjubide-dynastiet i Egypt og italienske bystater.[29] Alaeddin Keykubad I bygget også en rekke hager og paviljonger utenfor murene, og mange av disse finnes fremdeles. Disse finansierte han trolig av sin egen formue og med hjelp fra de lokale emirene, og de ble bygget av entreprenøren Abu Ali al-Kattani al-Halabi.[19] Alaeddin Keykubad Is sønn, Sultan Gıyaseddin Keyhüsrev II, fortsatte bygningen med en ny cisterne i 1240.[30]

Under slaget ved Köse Dağ i 1242 brøt mongolske horder seldsjukkenes hegemoni i Anatolia, og Alanya ble forsøkt invadert en rekke ganger fra beylikene. I 1293 tok Karamanid-dynastiet kontroll over byen etter at Mecdüddin Mahmud hadde erobret den, men deres styre varte bare i en kort periode.[31] Lusignanerne fra kongedømmet Kypros overførte gradvis styringen av byen til Hamididdynastiet i 1371.[32] Karamanidene solgte byen videre til mamelukkene i Egypt i 1427, for 5000 gullmynter. I 1471 ble byen innlemmet i det voksende osmanske riket av general Gedik Ahmed Pasha. Byen ble gjort til hovedstad i den lokale sanjaken i Eyalet av Içel.[3] Osmanerne utvidet sitt styre i 1477, da de monopoliserte handel med trelast, som da var regnet som den viktigste sjøfartsvaren. Fram til dette ble det meste av denne handelen gjort av venezianerne.[29] 6. september 1608 avverget byen et maritimt angrep fra Sankt Stefans ordenen fra republikken Venezia.[4]

Tersane fra Seljuk-tiden fungerte som tørrdokk for skip.

Handel i regionen ble påvirket av utviklingen av en sjørute fra Europa rundt Afrika til India. Dette medførte at Alanya i takstbøkene på slutten 1500-tallet ikke klarte å oppnå status som et handelssentrum.[33] I 1571 innlemmet osmanerne byen i den nylig erobrede provinsen Kypros. Det førte til at Alanyas havn ble ytterligere svekket som handelssted. Den reisende Evliya Çelebi besøkte byen i 1671/1672, og skrev om bevaringen av Borgen i Alanya, men også om de nedslitte forstedene til Alanya.[3] Byen ble i 1864 underlagt Konya-provinsen og i 1868 Antalya, slik den er i dag. På 1700- og 1800-tallet ble det bygget mange villaer for den osmanske adelen i byen og sivile anlegg av de lokale Karamadid-myndighetene.[2] På midten av 1800-tallet ble det igjen vanlig med kriminelle bander i Antalya-provinsen.[34]

Etter den første verdenskrig ble Alanya underlagt Italia, som en del av St.-Jean-de-Maurienne-avtalen i 1917, før den ble tilbakeført til Republikken Tyrkia i 1923 som en del av Lausannetraktaten.[35] I likhet med andre byer i denne regionen led byen tungt etter den tyrkiske frigjøringskrigen og den gresk-tyrkiske befolkningsutvekslingen i den nye tyrkiske republikk da mange av byens kristne bosatte seg i Néa Ionía, utenfor Athen. I følge den osmanske folketellingen i 1893 bodde det 964 grekere i byen, ut av en samlet befolkning på 37 914.[36] Turismen i regionen startet med tyrkere som kom til Alanya i 1960 for de påståtte helbredende egenskapene i Damlataşgrotten. Etter hvert gjorde nærheten til Antalya internasjonale lufthavn i 1998 til at byen begynte å vokse til et internasjonalt feriested. Sterk befolkningsvekst gjennom 1990-tallet var et resultat av innvandring til byen, og har ført en rask modernisering av infrastrukturen.[37]

Demografi[rediger | rediger kilde]

Historiske folketall
Alanya-distriktet
År Folketall +/-
1985 87080 -
1990 129936 49 %
1997 222028 71 %
2000 264240 19 %
2007 384949 46 %
Alanya sentrum
1893 37914 -
1985 28733 –24 %
1990 52460 83 %
1997 110181 110 %
2000 88346 –20 %
2007 91713 4 %
2008 92223 1 %
2009 94316 2 %
tyrkisk/osmansk telling[38][36]
Address based registration[39]
Byens sentrum har omtrent 100 000 innbyggere

Befolkningen i distriktet har vokst fra 87 080 innbyggere i 1985, til 384 949 innbyggere i 2007.[38][40] Veksten skjer særlig i selve byen, hvor det har blitt bedre tilgang på boliger.[41] Byen har en befolkning på 134 396, hvor av 9 789 er europeiske immigranter; omtrent halvparten av disse er fra Tyskland og Danmark.[42] Totalt 17 850 utlendinger eier bolig i Alanya.[43] De europeiske immigrantene er i hovedsak over 50 år gamle.[44]

Om sommeren mangedobles befolkningen på grunn av turistene. Omtrent 1,1 millioner turister besøker byen hvert år,[7] og av disse er det både tyrkere og europeere, Turistene står for det meste av inntektsgrunnlaget for byen.

Det bor mange innvandrere fra regionen Sørøst-Anatolia og Svartehavsregionen i byen. Tidlig på 2000-tallet hadde byen en økning i ulovlige utenlandske innvandrere fra Midtøsten og Sør-Asia. Disse kom enten for å bli i Tyrkia eller for å forsøke og reise videre inn i EU.[45] I 2006, hevdet 1 217 migranter at de bodde i Alanya, mens de jobbet i utlandet.[46] Yörüknomadene bor nord for byen i Taurusfjellene i enkelte deler av året.[47] I tillegg er det et lite afrikansk samfunn med tidligere slaver fra osmanertiden.[48]

Befolkningen i byen er stortsett muslimsk. Det finnes likevel også flere gamle kirker i byen, men med forholdsvis få gudstjenester. Den tyske kirke startet i 2006 med gudstjenester i enkelte deler av året, som en respons på den økende europeiske befolkningen i byen.[49] Sjømannskirken holder også til i Alanya og arrangerer gudstjeneste hver søndag.[50]

Samfunn[rediger | rediger kilde]

Politikk[rediger | rediger kilde]

Mange nasjonale feiringer holdes rundt Mustafa Kemal Atatürk-monumentet i sentrum av Alanya.

Alanya ble opprettet som egen kommune i 1872, men valgte ikke sin første ordfører før i 1901. I dag styres Alanya av en borgermester og et kommunalråd som består av tjuefem medlemmer. Tolv av medlemmene i kommunalrådet er fra Rettferdighets- og utviklingspartiet (AK), som også er regjeringsparti i Tyrkia. Åtte rådsmedlemmer er fra sentrum-høyre Moderlandspartiet, tre medlemmer fra sentrum-venstrepartiet Det republikanske folkepartiet og to fra høyreekstreme Det nasjonalistiske aksjonspartiet.[51] Borgermaster Hasan Sipahioğlu representerte tidligere Moderlandspartiet, men 12. juli 2009 skiftet han over til Rettferdighets- og utviklingspartiet.[52] Sipahioğlu ble første gang valgt i 1999, og ble gjenvalgt i 2004 og 2009. Valg avholdes hvert femte år, med neste valg i mars 2014. Alanya har også en varaordfører, som ofte representerer byen på sportslige begivenheter.[53]

Parlamentsmedlem Mevlüt Çavuşoğlu (til venstre) var var leder for Europarådets parlamentarikerforsamling.

Alanya-distriktet er delt opp i 17 kommuner, inkludert byen Alanya og 92 landsbyer.[38] Alanya blir sterkt påvirket av den provinsielle regjeringen i Antalya, og den nasjonale regjeringen i Ankara, som utnevner guvernøen for distriktet, for tiden Dr. Hulusi Doğan.[54] Selv om Alanya har vært en del av provinsen Antalya siden under det osmanske riket, har mange lokale politikere foreslått å opprette en separat provins rundt Alanya, et forslag som har stor oppslutning blant utenlandske beboere.[55]

Mevlüt Çavuşoğlu fra Rettferdighets- og utviklingspartiet er den eneste fra Alanya som representerer Antalya-provinsen i Nasjonalforsamlingen, hvor han er leder i Migrasjons-, flyktning- og befolkningskomiteen.[56] Han har tidligere vært leder for Europarådets parlamentarikerforsamling.

Utdanning[rediger | rediger kilde]

Elever i skolegården på en skole i Alanya.

Byen har både offentlige skoler og privatskoler, og har en lærertetthet på ca. 24 elever per lærer.[7] 95 % av byens befolkning kan lese og skrive. Landsbyene rundt byen kommer imidlertid dårligere ut, fordi det er færre ungdomsskoler utenfor sentrum.

Akdeniz-Universitetet i Antalya etablerte i 2005 et desentralisert reiselivsstudium kalt Alanya Faculty of Business.[57] Georgetown University driver et årlig utvekslingsprogram for amerikanske studenter, kjent som McGhee Center for Eastern Mediterranean Studies; oppkalt etter George C. McGhee, som var USAs ambassadør til Tyrkia 1952–53.[58]

Başkent University Medical and Research Center of Alanya er et universitetssykehus drevet av Başkent-universitetet i Ankara er 1 av 19 sykehus i Alanya.[59] Andre store sykehus er Alanyas statlige sykehus og det private Hayat sykehus.[60]

Media[rediger | rediger kilde]

Alanya har 10 lokale dagsaviser.[7] En av disse er Yeni Alanya, som også utgir nyhets- og livsstilmagasinet Orange og som gis ut på engelsk, tysk og tyrkisk. De tyskspråklige avisene Aktuelle Türkei Rundschau og Alanya Bote gis ut i Alanya, på grunn av det økende antallet tyskere i byen. Bladet Hello Alanya, som gis ut en gang i måneden, er rettet mot turister og kommer på engelsk og nederlandsk.[61] Gratisavisen Riviera News gis også ut på engelsk og finnes over hele Alanya.

Byen har fem radiostasjoner.[7] Alanya RadyoTime på 92,3 FM, som hovedsakelig sender tyrkisk musikk, nyheter og diverse andre programmer.[62] Byen har også to TV-kanaler, Kanal Alanya og Alanya Televizyonu.[63][64]

Samferdsel[rediger | rediger kilde]

Alanya blir betjent av flyplassene Antalya og Gazipaşa.

Riksvei D400, som går mellom Alanya og Mersin, går rundt Alanya og knytter byen fra øst og fra vest og via Atatürk Bulvarı ned til sentrum. Riksvei D695, som går mellom Ankara og Akşehir, når kysten 41 km vest for byen, nær Side, og knytter den med D400. Det går en rekke buss- og maxitaxi-ruter fra Alanyas to bussstasjoner, men bussene kjører vanligvis kun hovedveiene, fordi mange veier i den gamle bydelen er stengt for biltrafikk. Inne i byen er det vanlig å forflytte seg med bil, taxi eller til fots.

Antalya internasjonale lufthavn, som ligger 121 km unna, har rundt 25 millioner passasjerer i året og har en rekke forbindelser innenriks og internasjonalt. Den nye Gazipasa lufthavn, bygget i 1992, ligger kun 14,5 km fra byen og har et begrenset antall flyvninger innenriks og til Norden. Det går ingen jernbanelinjer hverken til Alanya eller ellers i provinsen Antalya.[65]

Havnen i Alanya har egen cruise-havn og det pleier å gå ferger og hydrofoil til KyreniaNord-Kypros om sommeren.[66] Øst i byen ligger Alanyas yacht-havn, som ble bygget i 2008.[67]

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Lokalt dyrket frukt på et marked i landbruksdistriktet Obaköy, utenfor Alanya.
Turismen utviklet seg etter åpningen av Damlataşgrotten på 1950-tallet.

Turistnæringen i Alanya omsetter for ca. 1,1 milliarder euro i året og er den viktigste næringen.[7]

Området er ellers kjent for sine mange fruktgårder, som dyrker sitroner og appelsiner, og store avlinger av tomater, bananer og agurk.[7][68] Om lag 80 000 tonn sitrusfrukter ble produsert i 2006, på over 16 840 hektar land. Reine Claude og avokado blir stadig mer populært tidlig sesongen, der sitrusfrukter blir ulønnsome.[69]

Til tross for beliggenheten ved sjøen, er det få beboere som har sitt levebrød til havs; fiske er ikke noen stor næring. Tidlig på 1970-tallet, da fiskebestanden var svært lav, ble et system av roterende tilgang utviklet for å bevare denne sektoren.[70] Dette nyskapende systemet var en del av Elinor Ostroms forskning på økonomisk styring som førte til at hun fikk Nobelprisen i økonomi i 2009.[71]

Fra starten av 2003 har restriksjonene på kjøp av eiendom for utlendinger blitt gradvis opphevet, noe som har gjort boligbransjen i byen svært lønnsom, og store boligprosjekter med hus og leiligheter har tiltrukket seg kjøpere fra Europa og Asia.[41] 69 % av alle boliger som kjøpes av utlendinger i Antalya-provinsen, og 29,9 % alle som kjøpes i hele Tyrkia, kjøpes i Alanya.[43][72] De fleste kjøpere er også privatpersoner, og ikke investorer.[73] Denne boligboomen har lagt press på byens mange gecekondu-hus og bedrifter, ettersom boligprisene øker og eiendomssalg til lokalbefolkningen faller.[74] Alanya har en høyderestriksjon på de fleste bygninger på 6,5 m.[75] Dette begrenser veksten av store hoteller til øst og vest for byen, for å bevare bebyggelsen i sentrum. I utkanten av byen er det derimot en mer ukontrollert ekspansjon.[76]

Turisme[rediger | rediger kilde]

Det første moderne motellet ble bygget i 1958; dette regnes som det første året med turisme i Alanya. Byen hadde per 2007 ca. 157 000 hotellsenger.[37][77]

Damlataşgrotten, som opprinnelig bragte de første turistene hit, har et mikroklima med en gjennomsnittstemperatur på 22 °C og 95 % luftfuktighet. Den er tilgjengelig fra vestsiden av halvøya, med stier fra Damlataş-stranden.[78] De største gruppene med turister kommer fra Skandinavia, Tyskland, Russland og Nederland.[79] Israelske turister, som vanligvis ankom med cruiseskip, var tidligere en betydelig gruppe, men det var en nedgang på 85 % i antallet besøk fra 2009 til 2011, mye på grunn av politiske spenninger mellom Israel og Tyrkia.[80]

Alanyaeastfromtheoldharborpanorama.jpg
Havnen

Kultur[rediger | rediger kilde]

Kızıl Kule, eller Det røde tårnet, huser byens etnografiske museum.

Byens beliggenhet ved havet er sentralt for mange årlige festivaler. Blant disse er Turisme- og kunstfestivalen, som markerer åpningen av turismesesongen i slutten av mai eller i begynnelsen av juni.[81][82] Alanyas internasjonale kultur- og kunstfestival arrangeres siste uke i mai.[83] Alanyas jazzfestival har blitt arrangert siden 2002 i september eller oktober i Kızıl Kule, byens etnografiske museum.[84]

Gruppa Rockcorn fra Finland på scenen under Alanyas internasjonale kultur og kunstfestival i 2011.

Alanyas Kammerorkester, dannet av medlemmer fra Antalyas statlige opera og ballett, hadde sin åpningskonsert 7. desember 2007.[85] Et internasjonalt steinskulptursymposium arrangeres årlig siden 2004.[86] En dokumentarfilmfestival har også blitt arrangert årlig siden 2001.[87] Den tyrkiske poeten og forfatteren Onat Kutlar og skuespilleren Sema Önür kommer fra Alanya.[88]

Atatürks besøk til Alanya blir også feiret 18. februar hvert år, på Atatürks hus og museum.[2] Alanya Museum stiller ut arkeologiske funn fra i og rundt byen, deriblant en stor Hercules-statue bronse, keramikk, romerske kalkstein ossuarium og historiske kopier av Koranen.[89][90] Forskjellige nasjonaldager, som 17. mai, feires ofte av turister eller fastboende utlendinger.[91] Det arrangeres også et julemarked i byen i desember hvert år.[92] Det er også vanlig at iranere feirer persisk nyttår, Nevruz, i Alanya.[93]

Kjente byggverk[rediger | rediger kilde]

Süleymaniye Camii

På en halvøy ligger borgen Alanya Kalesi, en seldsjukkisk citadel fra 1226. De fleste viktige landemerker i byen finnes i og rundt borgen. Dagens borg ble bygget over et eksisterende festningsanlegg og fungerte både som slott for lokale myndigheter og som forsvarsanlegg i tilfelle angrep. I 2007 begynte byen å renovere ulike deler av borgen, inkludert å tilpasse den bysantinske kirken for at den skulle kunne brukes som et kristent samfunnshus. Inne i borgen ligger Süleymaniyemoskeen og en karavaneserai, bygget av Suleiman den store.[94] De gamle bymurene omgir mye av den østlige halvøyen, og det er mulig å gå oppe på muren. Innenfor murene er mange historiske villaer, godt bevarte eksempler på den klassiske perioden av osmansk arkitektur, som stort sett ble bygget tidlig på 1800-tallet.

Kızıl Kule (Det røde tårnet) er en annen kjent bygning i Alanya. Den 33 meter høye murbygningen står i havnen nedenfor festningen, og huser byens etnografiske muesum. Sultan Kaykubad I brakte arkitekt Ebu Ali fra Aleppo i Syria til Alanya å tegne bygningen.[95] Bygningen er det siste av borgens 83 tårn, og beskyttet hovedsakelig Tersane (tørrdokken). Kızıl Kule er det fortsatt en av de fineste eksemplene arkitekturen fra middelalderen.[96] Tersane, en middelaldersk tørrdokk bygget av seldsjukkene i 1221, på 57x40, meter er delt inn i fem hvelvede deler med likesidede spisse buer.[94] Den Alarahanske karavaneserai ved byen Manavgat, også bygget under Kayqubads styre, har blitt omgjort til museum og historisk senter.[97]

Atatürks hus og Museum, fra hans korte opphold i byen 18. februar 1935, har blitt bevart i sin opprinnelige tilstand. Huset er et godt eksempel på interiøret i en tradisjonell osmansk villa, med gjenstander fra 1930-tallet. Huset ble bygget mellom 1880 og 1885 i «karniyarik-stil» (fylt aubergin). Lyse farger og røde tak er ofte pålagt av velforeningene, og gir den moderne byen en pastellfarget glød. Alanya Museum ligger innenfor Damlataşh-stranden, i en herskapelig bygning fra 1967.[89] Med sin rike arkitektoniske arv er Alanya medlem i den Norwich-baserte European Association of Historic Towns and Regions.[98] I 2009 sendte byen søknad om å oppføre Alanya Kalesi og Tersane på UNESCOs liste over verdensarvsteder, noe som ble gjort samme år.[99][100]

Alanya Panorama edit.jpg
Utsikt fra vestsiden av halvøya.

Sport[rediger | rediger kilde]

Alanyas kvinnelag under en volleyballturnering i 2006.

Kvinnelaget i basketball, Alanya Belediye, som tidligere spilte i eliteserien for kvinner, men rykket ned i 2002, kommer fra Alanya. Fotballaget Alanyaspor, som spiller i 2. divisjon, kommer også fra byen. Klubben ble grunnlagt i 1948 og spiller sine hjemmekamper på Milli Egemenlik stadion. Klubben spilte i 1. divisjon i perioden 1988–1997. I 2011 sto en ny fotballstadion ferdig, for å kunne huse størrefotballkamper og for å kunne brukes om vinteren. [101] Det kommunale idrettsanlegget ligger rett ved Milli Egemenlik stadion og er ett av 13 anlegg i byen.[102][103]

Sykkelrittet Presidential Cycling Tour of Turkey har etapper gjennom Alanya hvert år.

Alanyas beliggenhet ved havet gjør at byen er spesielt egnet for å arrangere vannsportskonkurranser. Den er kjent for sin årlige triathlon-konkurranse som arrangeres i oktober hvert år og som har vært en del av International Triathlon Union-serien siden 1990.[104] Byen har også arrangert konkurranser i maratonsvømming siden 1992.[105] Alanya arrangerte et mesterskap i Moderne femkamp i 2009.[106] Alanya er også jevnlig arrangør av Turkish Open, som er en del av Europat-touren i sandvolleyball og som arrangeres i mai hvert år.[107] I 2007 bestemte det det tyrkiske volleyballforbundet seg for å prøve å få med det europeiske volleyballforbundet på byggingen av er større volleyballanlegg i Alanya, for å gjøre det til «Europas volleyballsentrum».[108]

Det arrangeres ofte store kamper i byen, som den årlige strandhåndball-turneringen.[53] Sykkelrittet Presidential Cycling Tour of Turkey avsluttes vanligvis i Alanya, men i 2012 gikk rittet andre vei og startet derfor i byen i stedet.[109] Andre sykkelkonkurranser som Alanya International Mountain Bike Race arrangeres også.[110] I tillegg arrangerte det europeiske sykkelforbundet sin sykkelkongress i byen i 2010.[111]

Vennskapsbyer[rediger | rediger kilde]

Etter å ha inngått avtaler med Talsi, Trakai og Keszthely i 2006, med Borås i 2007, og med Rovaniemi, Špindlerův Mlýn og Moskva i 2009, har Alanya tolv vennskapsbyer, hvorav ti innenfor EU.[112][113][114] I 2005 søkte Alanya Sister Cities International om en ekstra vennskapsby i USA.[115] Den viktigste avtalen er med byen Nea Ionia, hvor mange av Alanyas kristne bosatte seg i 1923, etter Lausannefreden. Fotballag fra vennskapsbyene Wodzisław Śląski og Schwechat har også kommet til Alanya for å trene og spille kamper mot lokale lag.[116][117] Wodzisław, Schwechat, Gladbeck, Fushun og Alanya danner en slags «familie» der stort sett alle er vannskapsbyer med hverandre. Under den årlige turisme- og kulturfestivalen fokuseres det på landet til en av byene, som i 2009 med Trakai, som ble kalt «Litauens år»,[118] og latviske Talsi, som var fokusby under turistparaden i 2012.[119]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Statistical Institute page for Antalya». Address Based Population Registration System (ABPRS) Database. Tyrkias statistiske institutt. 2011. Besøkt 30. september 2013. 
  2. ^ a b c d «Alanya – Korekesion». Daily Life, Culture, and Ethnography of Antalya. Antalya Valiliği. 6. februar 2008. Arkivert fra originalen 26. august 2007. Besøkt 30. september 2013. 
  3. ^ a b c Crane, Howard (1993). «Evliya Çelebi's Journey through the Pamphylian Plain in 1671-72». Muqarnas, 10 (Essays in Honor of Oleg Grabar), s. 157–168. doi:10.2307/1523182. JSTOR 1523182. 
  4. ^ a b Mason, Roger (1989). «The Medici-Lazara Map of Alanya». Anatolian Studies, 39, s. 85–105. doi:10.2307/3642815. JSTOR 3642815. 
  5. ^ Yetkin, Haşim (1990). Dünden Bugüne Alanya. Antalya: Yetkin Dağitim. Besøkt 1. oktober 2013. 
  6. ^ «Alaiye's Becoming Alanya». Alanyanın Web Sitesi. 2008. Besøkt 1. oktober 2013. 
  7. ^ a b c d e f g «Rakamlarla Alanya». Alanya Chamber of Commerce. 2005. Besøkt 1. oktober 2013. 
  8. ^ Akiş, Ayhan (2007). «Alanya'da Turizm ve Turizmin Alanya Ekonimisine Etkisi». Selcuk Universitesi Sosyal Bilimler Enstitusu Dergisi (17), s. 15–32. ISSN 1302-1796. Besøkt 1. oktober 2013. 
  9. ^ World Wildlife Fund (2001). «Terrestrial Ecoregions». National Geographic. Arkivert fra originalen 1. oktober 2013. Besøkt 1. oktober 2013. 
  10. ^ Koçkar, M. K.; H. Akgün (mars 2003). «Engineering geological investigations along the Ilıksu Tunnels, Alanya, southern Turkey». Engineering Geology, 68 (3–4), s. 141–158. doi:10.1016/S0013-7952(02)00204-1. Besøkt 1. oktober 2013. 
  11. ^ Temur, Sedat; Gürsel Kansun (1. september 2006). «Geology and petrography of the Masatdagi diasporic bauxites, Alanya, Antalya, Turkey». Journal of Asian Earth Sciences, 27 (4), s. 512–522. doi:10.1016/j.jseaes.2005.07.001. Besøkt 1. oktober 2013. 
  12. ^ «Kleopatra Beach». http://www.alanya.cc. 2007. Besøkt 1. oktober 2013. 
  13. ^ «Alanya / Alanya, Turkey». SunSearch Consulting Ltd. 2007. Besøkt 1. oktober 2013. 
  14. ^ «Historical Weather for Alanya, Antalya, Turkey». Weatherbase. august 2010. Besøkt 1. oktober 2013. 
  15. ^ «Waterspouts in Alanya». Istanbul Journal of Weather. Weather Underground. 19. oktober 2006. Besøkt 1. oktober 2013. 
  16. ^ «Turkey Statistical Yearbook» (PDF). State Institute of Statistics. 2004. Arkivert fra originalen 10. september 2008. Besøkt 1. oktober 2013. 
  17. ^ «Weather Statstics Alanya». Turkish State Meteorological Service. Besøkt 1. oktober 2013. 
  18. ^ ««Relics of a 5,000-year-old port found in southern Turkey»». World Bulletin. 24. august 2011. Besøkt 1. oktober 2013. 
  19. ^ a b Rogers, J. M (1976). «Waqf and Patronage in Seljuk Anatolia: The Epigraphic Evidence». Anatolian Studies, 26, s. 82, 83, 85, 97–98. doi:10.2307/3642717. JSTOR 3642717. 
  20. ^ Acar, Özgen (10. oktober 2005). «Alanya's graffiti from the Middle Ages being saved». Turkish Daily News. Besøkt 1. oktober 2013. 
  21. ^ Sherwin-White, A. N. (1976). «Rome, Pamphylia and Cilicia, 133-70 B.C». The Journal of Roman Studies, 66, s. 1–14. doi:10.2307/299775. JSTOR 299775. 
  22. ^ de Souza, Philip (1997). ««Romans and Pirates in a Late Hellenistic Oracle from Pamphylia»». The Classical Quarterly, 47 (2), s. 479477–481. doi:10.1093/cq/47.2.477. JSTOR 639682. 
  23. ^ Lenski, Noel (1999). «Assimilation and Revolt in the Territory of Isauria, from the 1st Century BC to the 6th Century AD». Journal of the Economic and Social History of the Orient, 42 (4), s. 440–441. doi:10.1163/1568520991201687. JSTOR 3632602. 
  24. ^ a b  «Coracesium». Catholic Encyclopedia. New York: Robert Appleton Company. 1913. 
  25. ^ «Patron Saints Index: Saint Peter of Atroa». Catholic Community Forum. 29. april 2007. Arkivert fra originalen 6. mars 2008. Besøkt 1. oktober 2013. 
  26. ^ Vryonis, Jr, Speros (1975). «Nomadization and Islamization in Asia Minor». Dumbarton Oaks Papers, 29, s. 4541–71. doi:10.2307/1291369. JSTOR 1291369. 
  27. ^ Redford, Scott (1993). «The Seljuqs of Rum and the Antique». Muqarnas, 10, s. 149–151. doi:10.2307/1523181. JSTOR 1523181. 
  28. ^ Yavuz, Ayşil Tükel (1997). «The Concepts That Shape Anatolian Seljuq Caravanserais». Muqarnas, 14, s. 8180–95. doi:10.2307/1523237. JSTOR 1523237. 
  29. ^ a b Inalcik, Halil (1960). «Bursa and the Commerce of the Levant». Journal of the Economic and Social History of the Orient, 3 (2), s. 143–147. doi:10.2307/3596293. JSTOR 3596293. 
  30. ^ Arik, M. Oluş (1986). «Recent Archaeological Research in Turkey». Anatolian Studies, 36, s. 173–174. doi:10.2307/3642834. JSTOR 3642834. 
  31. ^ «Alâiye Beyligi». Selçuklu Tarihi. 17. februar 2001. Arkivert fra originalen 21. september 2008. Besøkt 1. oktober 2013. 
  32. ^ Hamid Dynasty. Encyclopædia Britannica Online. 2007. 
  33. ^ Erder, Leila T.; Suraiya Faroqhi (oktober 1980). «The Development of the Anatolian Urban Network during the Sixteenth Century». Journal of the Economic and Social History of the Orient, 23 (3), s. 279265–303. doi:10.2307/3632058. JSTOR 3632058. 
  34. ^ «History of Kalkan». Five Star Hotels Antalya. 2006. Arkivert fra originalen 16. februar 2008. Besøkt 1. oktober 2013. 
  35. ^ Helmreich, Paul C. (1976). «Italy and the Anglo-French Repudiation of the 1917 St. Jean de Maurienne Agreement». The Journal of Modern History, 48 (2), s. 99. doi:10.1086/241525. JSTOR 1877819. 
  36. ^ a b Karpat, Kemal H. (1978). «Ottoman Population Records and the Census of 1881/82-1893». International Journal of Middle East Studies, 9 (3), s. 271237–274. JSTOR 162764. 
  37. ^ a b Hakları, Telif (2002). «Belediye Tarihi». Arkivert fra originalen 7. september 2008. Besøkt 1. oktober 2013. 
  38. ^ a b c «Nüfusu ve Demografik Boyutları». Alanya kommune. 2002. Besøkt 7. september 2008. 
  39. ^ «İlçelere göre merkez ve belde/köy nüfus toplamları». Turkish Statistical Institute. 2007. Besøkt 1. oktober 2013. «İlçelere göre merkez ve belde/köy nüfus toplamları». Turkish Statistical Institute. 2008. Besøkt 1. oktober 2013. 
  40. ^ «Alanya in Numbers». Alanya kommune. 2007. Arkivert fra originalen 8. august 2008. Besøkt 1. oktober 2013. 
  41. ^ a b Çevik, Reeta (26. juli 2007). «New Alanya residents reshaping the area». Turkish Daily News. Besøkt 1. oktober 2013. 
  42. ^ «Foreign interest in Alanya on the rise». Today's Zaman. 1. mai 2007. Arkivert fra originalen 24. mai 2008. Besøkt 1. oktober 2013. 
  43. ^ a b Yilmaz, Fatih; Ahmet Yeşhil Fethiye (1. mai 2008). «Property prices fall with cancellation of law on property sales to foreigners». Today's Zaman. Arkivert fra originalen 2. mai 2008. Besøkt 1. oktober 2013. 
  44. ^ Yeşil, Ahmet (10. februar 2007). «Number of foreigners owning property in Turkey rapidly increasing». Today's Zaman. Besøkt 1. oktober 2013. 
  45. ^ Stevens, Kristen (19. desember 2006). «Migration matters in globalized Turkey». Turkish Daily News. Besøkt 1. oktober 2013. 
  46. ^ Coşkun, Yadigar (2006). «Analyzing the Aspects of International Migration in Turkey» (PDF). Migration Research Program at the Koç University. Arkivert fra originalen 10. september 2008. Besøkt 1. oktober 2013. 
  47. ^ «Yürüks struggle to keep traditions». Hürriyet. 14. juni 2009. Besøkt 1. oktober 2013. 
  48. ^ Ziflioğlu, Vercihan (4. november 2008). «Sad story of black citizens in Turkey». Turkish Daily News. Besøkt 1. oktober 2013. 
  49. ^ «Church work on the Turkish Riviera». Evangelical Church in Germany. 2004. Besøkt 1. oktober 2013. 
  50. ^ http://www.sjomannskirken.no/alanya/kalender Sjømannskirken i Alanya
  51. ^ «Meclis Üyeleri». Alanya kommune. 2009. Arkivert fra originalen 19. april 2009. Besøkt 1. oktober 2013. 
  52. ^ «MHP'li Yıldız'dan, Başkan Sipahioğlu ve AKP'ye tepki». Milliyet (Turkish). 16. juli 2009. Besøkt 1. oktober 2013. 
  53. ^ a b «The Prevailing Party in Beach Handball is the Turkish Teams». Alanya kommune. 2. juli 2007. Besøkt 1. oktober 2013. 
  54. ^ «Alanya Kaymakami». T.C. Alanya Kaymakamlığı. 2007. Arkivert fra originalen 2. februar 2008. Besøkt 1. oktober 2013. 
  55. ^ «Foreigners call on authorities to grant Alanya province status». Today's Zaman. 30. desember 2010. Besøkt 1. oktober 2013. 
  56. ^ «Mr Mevlüt Çavuşoğlu». Council of Europe. 2007. Besøkt 1. oktober 2013. 
  57. ^ «Alanya İşletme Fakültesi». Akdeniz University. 5. juli 2006. Arkivert fra originalen 23. mai 2008. Besøkt 1. oktober 2013. 
  58. ^ Hasson, Orin (18. desember 2007). «The McGhee Center for Eastern Mediterranean Studies». Arkivert fra originalen 2. mars 2008. Besøkt 24. februar 2008. 
  59. ^ «Baskent University Alanya Hospital». Başkent University. 14. februar 2008. Arkivert fra originalen 28. mars 2008. Besøkt 1. oktober 2013. 
  60. ^ «Health Services in Alanya». T.C. Alanya Kaymakamlığı. 2007. Besøkt 1. oktober 2013. 
  61. ^ «Hello Turkey Magazine». 2008. Besøkt 1. oktober 2013. 
  62. ^ «Alanya RadyoTime». 2007. Arkivert fra originalen 7. mars 2008. Besøkt 22. februar 2008. 
  63. ^ «Radio and Television». Alanya Guide. 2008. Besøkt 1. oktober 2013. 
  64. ^ «ATV Yayin Akişi». Alanya Televizyonu. 2007. 
  65. ^ «Train travel within Turkey». The Man in Seat Sixty-One. 21. februar 2008. Arkivert fra originalen 23. januar 2008. Besøkt 1. oktober 2013. 
  66. ^ Hall, Tom (26. oktober 2008). «Ask Tom». The Observer. Arkivert fra originalen 30. oktober 2008. Besøkt 1. oktober 2013. 
  67. ^ «Antalya attracts port investments». Turkish Daily News. 28. desember 2007. Besøkt 1. oktober 2013. 
  68. ^ «Economic Structure of Antalya». Antalya Chamber of Commerce and Industry. 2005. 
  69. ^ Yeşil, Ahmet (30. april 2008). «Alanya farmers turn to greengage plum, avocado production». Today's Zaman. Besøkt 1. oktober 2013. 
  70. ^ «Halting degradation of natural resources». Food and Agriculture Organization. 1996. Besøkt 1. oktober 2013. 
  71. ^ «Fishermen in Alanya proud to be a part of the Nobel prize». www.alanyaproperties.com (Alanya Properties). Arkivert fra originalen 22. juni 2010. Besøkt 1. oktober 2013. 
  72. ^ «Antalya's Alanya district attracts foreigner buyers». Turkish Daily News. 1. mai 2008. Besøkt 1. oktober 2013. 
  73. ^ Yeşil, Ahmet (14. mars 2009). «Foreigners no longer buying real estate for profit in Alanya». Today's Zaman. Besøkt 1. oktober 2013. 
  74. ^ Yeşil, Ahmet (29. oktober 2007). «Alanya's property sector moribund». Today's Zaman. Besøkt 1. oktober 2013. 
  75. ^ «FAQ». Tora Villa Real Estate. 2005. Besøkt 1. oktober 2013. 
  76. ^ Leone, Stacie (2006). «Burgeoning Alanya». Turkey-Now. Besøkt 1. oktober 2013. 
  77. ^ «Campaign calls on Alanya's merchants to respect tourists». Turkish Daily News. 26. juni 2007. Besøkt 1. oktober 2013. 
  78. ^ «Damlataş Cave». Alanya.com.tr. 20. mai 2006. Arkivert fra originalen 16. februar 2008. Besøkt 1. oktober 2013. 
  79. ^ Griffith, Leslie (31. mai 2007). «While I wasn't sleeping». The Chronicle. Arkivert fra originalen 22. juni 2010. Besøkt 1. oktober 2013. 
  80. ^ «Alanya no longer attracting Israeli cruise-ship passengers». Hürriyet Daily News and Economic Review. 24. november 2011. Besøkt 1. oktober 2013. 
  81. ^ «Alanya is Getting ready For The Tourim Festival». alanya.com.tr. 2. mai 2007. Besøkt 1. oktober 2013. 
  82. ^ «Festivals». Ministry of Culture and Tourism. 2005. Besøkt 1. oktober 2013. 
  83. ^ «Festivals». Ezop Travel. 2007. Arkivert fra originalen 30. januar 2008. Besøkt 1. oktober 2013. 
  84. ^ «Alanya Jazz Days 2013». 7. oktober 2008. Besøkt 1. oktober 2013. 
  85. ^ «Alanya showed an interest in Chamber Orkestra». alanya.com.tr. 8. desember 2007. Besøkt 1. oktober 2013. 
  86. ^ «10th Alanya Stone Sculpture Semposium 2013». msgsu.edum.tr. Besøkt 30. september 2013. 
  87. ^ «Holiday resort hosts documentary festival». Today's Zaman. 20. april 2009. Besøkt 1. oktober 2013. 
  88. ^ «Place of Birth Search». Internet Movie Database. 2008. Besøkt 1. oktober 2013. 
  89. ^ a b Anatolia News Agency (29. august 2007). «Museums shed light on Anatolian history». Turkish Daily News. Besøkt 1. oktober 2013. 
  90. ^ «Alanya Müzesi». Fodor's. 2008. Besøkt 1. oktober 2013. 
  91. ^ «500 Norwegians Attend Ceremonies In Alanya To Mark National Day Of Norway». Turkish Press. 18. mai 2008. Besøkt 1. oktober 2013. 
  92. ^ Evren, Melik (21. desember 2010). «Antalya’s first Christmas market set up in Alanya». Today's Zaman. Besøkt 1. oktober 2013. 
  93. ^ «Nevruz’da İranlı sürprizi». Yeni Alanya (Turkish). 29. mars 2009. Besøkt 1. oktober 2013. 
  94. ^ a b «Historical Places». Alanya'nın Resmi Web Sitesi. 2007. Arkivert fra originalen 8. august 2008. Besøkt 1. oktober 2013. 
  95. ^ «Kızıl Kule (Red Tower)». Alanya Cities and Historical Sites. Turkish Class. 2007. Arkivert fra originalen 6. oktober 2008. Besøkt 1. oktober 2013. 
  96. ^ Dörner, F. K.; L. Robert; Rodney Young; Paul A. Underwood; Halet Çambel; Tahsin Özgüç; A. M. Mansel; A. Gabriel (1954). «Summary of Archaeological Work in Turkey in 1953». Anatolian Studies, 4, s. 1313–20. doi:10.2307/3642371. JSTOR 3642371. 
  97. ^ Kutay, Kürşat (23. juni 2009). «Alarahan caravanserai now a major attraction». Hürriyet. Besøkt 1. oktober 2013. 
  98. ^ «Turkey» (DOC). Association of Historic Towns of Turkey. European Association of Historic Towns and Regions. Arkivert fra originalen 10. september 2008. Besøkt 1. oktober 2013. 
  99. ^ «Alanya in line for ’World Heritage’ tag». Hürriyet. 4. februar 2009. Besøkt 4. februar 2009. 
  100. ^ «5 more sites from Turkey on UNESCO’s World Heritage Tentative List». Today's Zaman. 24. april 2009. Arkivert fra originalen 26. april 2009. Besøkt 1. oktober 2013. 
  101. ^ «Alanya Oba Stadyum». www.transfermarkt.co.uk. Besøkt 1. oktober 2013. 
  102. ^ «Olympic Swimming Pool is at Sportmen's Service». Alanya kommune. 17. juni 2007. Besøkt 1. oktober 2013. 
  103. ^ «The Sport Facilities in our Town». T.C. Alanya Kaymakamlığı. 2007. Besøkt 1. oktober 2013. 
  104. ^ Tuncer, Yasin (2. november 2008). «Turkey has great potential for triathlons». Today's Zaman. Besøkt 2. november 2008. 
  105. ^ «Russians sweep swimming marathon in Russia». Hürriyet. 29. oktober 2009. Arkivert fra originalen 2. november 2009. 
  106. ^ «Alanya hosts pentathlon event». Hürriyet. 9. september 2009. Besøkt 1. oktober 2013. 
  107. ^ «ECT 2005 - Alanya (TUR)». 2005. Arkivert fra originalen 25. august 2007. Besøkt 7. september 2008. 
  108. ^ Oğuz, Mustafa (25. august 2007). «Sun, surf... and enter beach volleyball». Turkish Daily News. Besøkt 1. oktober 2013. 
  109. ^ «First summit finish and stronger lineup for Presidential Tour of Turkey». Velonation. 3. mars 2012. Besøkt 1. oktober 2013. 
  110. ^ «12th International Mountain Bike Cup to be held in Turkey». Xinhua News Agency. 30. september 2008. Besøkt 1. oktober 2013. 
  111. ^ «Turkey To Host U.E.C. 2010 Congress». Turkish Press. 3. mars 2008. Besøkt 1. oktober 2013. 
  112. ^ «Twins towns». Borås. 3. mars 2008. Arkivert fra originalen 20. september 2008. Besøkt 1. oktober 2013. 
  113. ^ «Our Sibling Cities». Alanya kommune. 2009. Arkivert fra originalen 31. januar 2009. Besøkt 1. oktober 2013. 
  114. ^ «Sistership Agreement with Spindleruv Mlyn of Checz Republic is Signed». Alanya kommune. 4. desember 2009. Besøkt 1. oktober 2013. 
  115. ^ «Desired Sister Community: General Information». Sister Cities International. Arkivert fra originalen 4. november 2005. Besøkt 1. oktober 2013. 
  116. ^ «Alanyaspor was beaten by sistercity team Schwechat 4-0». Alanya kommune. 7. februar 2008. Besøkt 1. oktober 2013. 
  117. ^ «Odra Wodzislaw Executives Thanked Sipahioglu». Alanya kommune. 8. februar 2008. Besøkt 1. oktober 2013. 
  118. ^ «'Lithuania Year' in Alanya». Hurriyet. 29. mai 2009. Besøkt 1. oktober 2013. 
  119. ^ «12th Alanya Tourism fest starts with parade». Hürriyet Daily News. 28. mai 2012. Besøkt 1. oktober 2013. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]