Alanya

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Alanya
Alanya
Alanya sentrum og havnen
Land Tyrkia Tyrkia
Region Middelhavs-regionen
Provins Antalya
Tidssone EET
Areal 1 582 km²
Befolkning 248 286 (2010)
Nettside Nettside
Alanya på Commons

Alanya, tidligere Alaiye er by og et distrikt i Antalya-provinsen i Middelhavs-regionen i Tyrkia. Byen ligger 166 km fra Antalya, på den sørlige kysten av Tyrkia. Distriktet (som inkluderer byen og dens omland) har et areal på 1 598.51 km 2 og 248 286 innbyggere (2010) (selve sentrum har 98 627).[1] Befolkningen består nesten utelukkende av mennesker med tyrkisk opprinnelse, men er det bor også rundt 10 000 andre europeere der.

På grunn av sin naturlige strategiske posisjon på en liten halvøy ved Middelhavet under Taurusfjellene, har Alanya vært en strategisk viktig by for mange imperier rundt Middelhavet, som det ptolemaiske riket, Selevkide-riket, Romerriket, Det bysantinske riket og det osmanske rike. Alanyas største politiske betydning kom i middelalderen, med Rum-sultanatet under Alaeddin Kaykubad Is styre, som byen er oppkalt etter. Under byggingen av byen, bygget han også mange av dagens landemerker, for eksempel Kızıl Kule (det røde tårnet), Tersane (Skipsveftet) og borgen Alanya Kalesi.

Det varme middelhavsklimaet, områdets naturattraksjoner og historiske arv gjør Alanya til et populært reisemål for turister. Turismen har økt siden 1958 til å bli den dominerende næringen i byen, noe som resulterer i en tilsvarende økning i byens befolkning. Hasan Sipahioğlu, fra Rettferdighets- og utviklingspartiet, har vært byens borgermester siden 1999.

Innhold

Navnet [rediger]

Byen har vært underlagt flere land opp i gjennom historien og navnene har reflektert dette. Alanya var kjent på latin som Coracesium eller på gresk som Korakesion fra Luvisk Korakassa som betyr "punkt/utstående byen". [2] Under Det bysantinske riket var byen kjent som Kalonoros eller Kalon Oros, som betyr " vakkert fjell" på gresk [3] Seldsjukkene omdøpte byen til Alaiye (علاعية), en omskriving av sultan Alaeddin Kaykubad Is navn. Bynavnet er avledet fra navnet til Sultan Kaykubad I, og viser til bystaten i en bestemt periode og den beyliken som utviklet rundt den, til tider under Karamanid-dynastiet. Etter slaget ved Köse Dağ i 1242 mistet seldsjukkene kontrollen over byen, og den ble semi-autonom.

På 1200- og 1300-tallet, kalte italienske handelsmenn byen for Candelore eller Cardelloro. [4] Under sitt besøk i 1935, sluttførte Mustafa Kemal Atatürk navnet i nye alfabetet som Alanya, endre 'i' og 'e' i Alaiye, angivelig på grunn av en feilstavelse i telegramet i 1933.[5][6]

Historie [rediger]

Piri Reis' kart over Alanya fra 1525 viser omfanget av middelalderbyen og plasseringen på Pamfylia-sletten.

Funn som er gjort i nærheten av Kadrinigrotten indikerer at området var bebodd så langt tilbake som under paleolitikum-tiden rundt 20 000 år f.kr., [7] og arkeologiske bevis viser at det lå en havn på Syedra, sør for dagens bebyggelse, under bronsealderen rundt 3 000 f.Kr.[8] En stein med fønikisk språk som har blitt funnet i området kan dateres tilbake til 625 f.Kr. og byen er spesielt nevnt i det greske geografimanuskriptet Periplus fra Pseudo-Scylax fra det ca. 300 f.Kr.[7] Slottsklippen var trolig bebodd under av hetittene og Akamenide-dynastiet, og ble først bygget en festning her under befestet i hellenisttiden etter at området ble erobret av Aleksander den store.[9] Aleksanders etterfølgere etterlot området til Ptolemaios I av Egypt etter 323 f.Kr. Dynastiet hans opprettholdt en slags kontroll over den hovedsakelig isauriske befolkningen, og havnen ble et populært tilfluktssted for Middelhavets pirater.[2]Byen motsto Antiokos III den store fra nabolandet Selevkide-riket i 199 f.Kr., men var lojale mot piraten Diodotus Tryfon når han tok tronen i Seleucid fra 142 til 138 f.Kr. Hans rival Antiokos VII Sidetes fullførte arbeidet med et nytt slott og havn i 137 f.Kr., som var påbegynt under Diodotus.[10]

Den romerske republikk kjempet mye mot pirater fra Kilikia i 102 f.kr., da Marcus Antonius etablerte en prokonsul i nærheten av side. Denne ble etterhvert overtatt av Servilius Vatia, som i 78 f.Kr. flyttet for å styrke kontrollen over isauriske stammene.[11] Piratene forlot området etter at det ble innlemmet i Pamfylia-provinsen av Pompeius i 67 f.Kr., et resultat av slaget ved Korakesion som ble utkjempet i byens havn.[12] Isauriske røvere forble et problem under romertiden, og de ulike stammene gjorde flere opprør på 300 og 400-tallet, med det største opprøret i 404-408.[13] Etter Romerrikets kollaps og oppdeling, forble byen under bysantinsk styre og ble en suffragan i Side, i metropolitten Pamphylia Prima.[14] Islam kom til byen på 600-tallet med arabisk-bysantinske kriger, som førte til byggingen sv en ny festning.[7] I år 681 tok bispedømmet i Alanya slutt, selv om St. Peter av Atroa kan ha søkt tilflukt her fra ikonoklastisk forfølgelse på begynnelsen av 800-tallet.[14][15] Det bysantiske riket mistet kontrollen over området til Seldsjukkene, etter slaget ved Manzikert i 1071. Det bysantiske riket gjenerobret området i 1120 under ledelse av Johannes II Komnenos.[16]

Statue av Kaykubad I i Alanya

Etter det fjerde korstogs angrep på bysantinerne, hadde det kristne armenske kongedømmet Kilikia kontroll over havnen. Tyrkerne tok varig kontroll over byen i 1221, da den anatoliske Seljuk Sultan Alaeddin Kaykubad I erobret den fra armeneren Kir Fard. Keykubad utnevnte da Kir Fard til hersker av byen Akşehir og giftet seg med datteren hans.[17] Under seldsjukkisk styre ble byen regnet som imperiets vinterhovedstad.[18] Store byggeprosjekter som Alanya Kalesi, bymurene, arsenalet og Kızıl Kule, gjorde at byen ble en viktig havneby for den vestlige handelen i Middelhavet, spesielt med Ajjubide-dynastiet i Egypt og italienske bystater.[19] Alaeddin Keykubad I bygget også en rekke hager og paviljonger utenfor murene, og mange av disse finnes i fremdeles. Disse finansierte han trolig av sin egen formue og med hjelp fra de lokale emirene, og ble bygget av entreprenøren Abu Ali al-Kattani al-Halabi.[9] Alaeddin Keykubad Is sønn, Sultan Gıyaseddin Keyhüsrev II, fortsatte bygningen med en ny cisterne i 1240.[20]

Under slaget ved Köse Dağ i 1242, brøt mongolske horder seldsjukkenes hegemoni i Anatolia og Alanya ble forsøkt invadert en rekke ganger fra beylikene. I 1293 tok Karamanid-dynastiet tok kontroll over byen etter at Mecdüddin Mahmud hadde erobret den, men deres styre varte bare i en kort periode.[21] Lusignanerne fra Kypros overførte gradvis styringen av byen til Hamidid-dynastiet i 1371.[22] Karamanidene solgte byen videre til mamelukkene i Egypt i 1427, for 5000 gullmynter. I 1471 ble byen innlemmet i den voksende det osmanske rike av General Gedik Ahmed Pasha. Byen ble gjort hovedstad i den lokale sanjaken i Eyalet av Içel.[3] Osmanerne utvidet sitt styre i 1477, da de monopoliserte handel med trelast, som da var regnet som den vikitgste sjøfarten. Fram til dette, ble det meste av denne handelen gjort av venezianerne.[19] 6. september 1608 avverget byen et marineangrep fra St. Stefans Ordenen fra Republikken Venezia.[4]

Tersane fra Seljuk-tiden fungerte som tørrdokk for skip.

Handel i regionen ble påvirket av utviklingen av en sjørute fra Europa rundt Afrika til India. Dette medførte at Alanya, i takstbøkene på slutten 1500-tallet, ikke klarte å oppnå status som et handelssentrum.[23] I 1571 inkluderte osmanerne byen som en del av den nylig erobrede provinsen Kypros.[7]Dette resulterte i at Alanyas havn ble ytterligere svekket, som handelssted. Den reisende Evliya Çelebi besøkte byen i 1671/1672, og skrev om bevaringen av Borgen i Alanya, men også på nedslitingen av Alanyas forsteder.[3]Byen ble i 1864 underlagt Konya-provinsen og i 1868 under Antalya, slik den er i dag.[7] På 1700 og 1800-tallet ble det bygget mange villaer for den osmanske adelen i byen og byggingen av sivile anlegg av de lokale Karamadid-myndighetene.[2] På midten av 1800-tallet ble krimminelle bander igjen vanlig i Antalya-provinsen.[24]

Etter første verdenskrig, ble Alanya underlagt Italia, som en del av St.-Jean-de-Maurienne-avtalen i 1917, før den ble tilbakeført til Republikken Tyrkia i 1923, som en del av Lausannetraktaten.[25] I likhet med andre byer i denne regionen, led byen tungt etter den krigen og befolkningsutvekslingen i den nye tyrkiske republikk, da mange av byens kristne bosatte seg i Néa Ionía, utenfor Athen. I følge den osmanske folketellingen i 1893, bodde det 964 grekere i byen, ut av en samlet befolkning på 37 914.[26] Turismen i regionen startet med tyrkere som kom til Alanya i 1960 for de påståtte helbredende egenskapene i Damlataşgrotten. Etter hvert gjorde nærheten til Antalya internasjonale lufthavn i 1998 til at byen begynte å vokse til et internasjonalt feriested. Sterk befolkningsvekst gjennom 1990-tallet var et resultat av innvandring til byen, og har resultert i en rask modernisering av infrastrukturen.[27]

Geografi [rediger]

Kart over Alanyahalvøya

Alanya ligger mellom Taurusfjellene i nord og Middelhavet ved Antalyabukta på anatoliske kyststripen Pamfylia, og er en del av den tyrkiske rivieraen som har omtrent 70 km kystlinje.[28] Alanya-distriktet grenser fra vest til øst mot, Manavgat-distriktet langs kysten, det fjellrike Gündoğmuşdistriktet, Hadim og Taşkent i Konya-provinsen, Sarıveliler i Karaman-provinsen, og ved kysten mot Gazipaşa-distriktet.[29] De historiske byene Side and Selge ligger i Manavgat.

Pamfyliasletten mellom havet og fjellene er et godt eksempel på en skogsteppe, med blant annet libanonseder, eviggrønne kratt, fikentrær og svart furu.[30] Alanyamassivet er et område med metamorf bergart som ligger øst for Antalya. Denne formasjonen er delt inn i tre tektoniske tak fra lavest til høyest, Mahmutlar, Sugözü og Yumrudağ. Tilsvarende litologi strekker seg under byen i et tektonisk vindu.[31] Aluminiumsmalmen Bauxitt, er svært vanlig i området nord for byen, og er mulig å hente opp med gruvedrift.[32]

Tuppen av Alanyahalvøya

Byen er delt øst og vest av den steinete halvøya, som er et karakteristisk trekk ved byen. Havnen, sentrum og Keykubat-stranden, oppkalt etter Sultan Kaykubad I, ligger på østsiden av halvøya. Damlatas-stranden, oppkalt etter den berømte "dryppgrotten" og Kleopatra-stranden ligger mot vest. Navnet Kleopatra-stranden stammer muligens fra enten Ptolemei-prinsessen besøk her eller områdets del som medgiften henne fra Marcus Antonius.[33][34] Atatürkgata er byens hovedgate, stekker seg paralelt med havet og deler den turistifiserte sørlige delen av Alanya, fra den mer lokale delen av byen mot fjellene i nord. En annen hovedgate, Çevre Yolu Caddesi, går rundt byen i nord.

Klima [rediger]

Alanya har et typisk middelhavsklima. Beliggenheten ved Middelhavet gjør at det meste av regnet kommer i løpet av vinteren, slik at somrene blir lange, varme og tørre,[35], noe som gjør at Alanyas turistkontor bruker slagordet "hvor solen smiler" om byen.[36] Stormceller bringer noen ganger med seg skypumper mot kysten i Alanya.[37] Beliggenheten mellom Taurusfjellene og havet fører ofte til tåke og skaper gjerne synlige regnbuer om morgenen. Høyden på fjellet skaper en interessant effekt som gjør at snø ofte kan sees på dem selv på varme dager. Sjøen ved Alanya har en gjennomsnittlig temperatur på 21,4°C årlig, med en gjennomsnittstemperatur i august på 27,9°C.[38]

Klimadata for Alanya
Måned Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År
Normal maks. temp. °C 16.2 16.3 18.3 21.1 24.7 28.7 31.5 32.0 30.2 26.5 21.6 17.7 23,73
Døgnmiddeltemp. °C 11.8 11.9 13.8 16.9 20.9 25.0 27.7 27.9 25.4 21 16.5 13.2 19,33
Normal min. temp. °C 8.6 8.4 10.1 13.0 16.7 20.4 23.3 23.6 21.1 17.4 13.0 10.0 8,4
Nedbør (mm) 199.6 148.7 98.6 65.5 33.7 9.9 10.0 5.7 19.1 98.6 187.6 231.5

Arkitektur [rediger]

Süleymaniye Camii

På en halvøy ligger borgen Alanya Kalesi, en seldsjukkisk citadel fra 1226. De fleste viktige landemerker i byen finnes i og rundt borgen. Dagens borg ble bygget over et eksisterende festningsanlegg og servert doble formålet med et slott for lokale myndigheter og som forsvarsanlegg i tilfelle angrep. I 2007 begynte byen renovere ulike deler av borgen, inkludert å tilpasse den bysantinsk kirken for å kunne brukes som et kristent samfunnshus.[40]Inne i borgen ligger Süleymaniyemoskeen og en karavaneserai, bygget av Suleiman den store.[41] De gamle bymurene omgir mye av den østlige halvøyen, og det er mulig å gå oppe på muren. Innenfor murene er mange historiske villaer, godt bevart eksempler på den klassiske perioden av osmansk arkitektur, storsett bygget tidlig på 1800-tallet.

Kızıl Kule (Det røde tårnet) er en annen kjent bygning i Alanya. Den 33 meter høye murbygningen står i havnen nedenfor festningen, og huser byens etnografiske muesum. Sultan Kaykubad I brakte arkitekt Ebu Ali fra Aleppo i Syria til Alanya å tegne bygningen.[42] Bygningen er det siste av borgens 83 tårn, og beskyttet hovedsakelig Tersane (tørrdokken). Kızıl Kule er det fortsatt en av de fineste eksemplene arkitekturen fra middelalderen.[43] Tersane, en middelaldersk tørrdokk bygget av seldsjukkene i 1221, 57x40 meter er delt inn i fem hvelvede deler med likesidet spisse buer.[41] Den Alarahanske karavaneserai ved byen Manavgat, også bygget under Kayqubads styre, har blitt omgjort til et museum og historisk senter.[44]

Atatürks hus og Museum, fra hans korte opphold i byen 18. februar 1935, har blitt bevart i sin opprinnelige tilstand. Huset er et godt eksempel på interøiet i en tradisjonell osmansk villa, med gjenstander fra 1930-tallet. Huset ble bygget mellom 1880 og 1885 i "karniyarik" (fylt aubergin) stil. Lyse farger og røde takene er ofte pålagt av velforeningene, og gir den moderne byen en pastellfarget glød. Alanya Museum ligger innenfor Damlataşh-stranden, i en herskapelig bygning fra 1967.[45] Med sin rike arkitektoniske arv er Alanya medlem i den Norwich-basert European Association of Historic Towns and Regions.[46]I 2009 sendte byen søknad om å oppføre Alanya Kalesi og Tersane på UNESCOs liste over verdensarvsteder, og de ble senere oppført på vurderingslisten samme år.[47][48]

Alanya Panorama edit.jpg
Utsikt fra vestsiden av halvøya.

Demografi [rediger]

Historisk folketall
Alanya-distriktet
År Folketall +/-
1985 87080 -
1990 129936 49%
1997 222028 71%
2000 264240 19%
2007 384949 46%
Alanya sentrum
1893 37914 -
1985 28733 -24%
1990 52460 83%
1997 110181 110%
2000 88346 -20%
2007 91713 4%
2008 92223 1%
2009 94316 2%
tyrkisk/osmansk telling[49][26]
Address based registration[50]
Byens sentrum har omtrent 100 000 innbyggere

Fra å bare ha 87 080 innbyggere i 1985, hadde distriktet vokst til 384 949 innbyggere i 2007.[49][51] Denne befolkningsøkningen kommer i hovedsak av den betydelige innvandringen til byen, som et resultat av bedre tilgang på boliger i byen.[52] Selve byen har en befolkning på 134 396, hvor av 9 789 er europeiske immigranter, omtrendt halvparten fra Tyskland og Danmark.[53] Totalt 17 850 utlendinger eier bolig i Alanya.[54] De europeiske immigrantene er i hovedsak over 50 år gamle.[55] Om sommeren øker befolkningen med flere ganger, på grunn av et stort antall turister. Omtrent 1.1 millioner turister besøker byen hvert år.[28] og av disse er det både tyrkere og europeer, Disse gruppene står for det meste av inntektgrunnlaget for byen.

Det bor mange migranter fra regionen Sørøst-Anatolia og Svartehavsregionen i byen. På starten av 2000-tallet, har byen hatt en økning i ulovlige utenlandske innvandrere fra Midtøsten og Sør-Asia. Disse kommer enten for å bli i Tyrkia eller for å forsøke og reise inn i EU.[56] I 2006, hevdet 1 217 migranter at de bodde i Alanya, mens de jobbet i utlandet.[57] Yörüknomadene bor nord for byen i Taurusfjellene, i enkelte deler av året.[58] I tillegg er det et lite afrikansk samfunn med tidligere slaver fra osman-tiden.[59]

Byen har nærmere 99% muslimer, men det finnes også flere gamle kirker finnes der. Det arrangeres likevel svært få kristne messer i byen. I 2006, startet den tyske kirke med gudstjenester i enkelte deler av året, som et tegn på den økende europeiske befolkningen i byen.[60] Sjømannskirken holder også til i Alanya og arrangerer gudstjeneste hver søndag.[61]

Utdanning og helse [rediger]

Elever i skolegården på en skole i Alanya.

Byen har både offentlige skoler og privatskoler og en lærerandel på ca. 24 elever per lærer.[28] 95% av byens befolkning har lært å lese og skrive. Landsbyene rundt byen kommer imidlertid dårligere ut, på grunn av et begrenset antall ungdomsskole utenfor sentrum. Alantur undgomskole, som åpnet i 1987, ble bygget og drives av det tyrkiske programmet «Bygg din egen skole», støttet av stiftelsen til Ayhan Şahenk, grunnleggeren av Dogus Holding.[62]

Akdeniz-Universitetet i Antalya startet i 2005, Alanya Faculty of Business, som et fakultet som underviser i turisme.[63] Skolen arrangerer en årlig internasjonal turismekonferanse i samarbeid med Buckinghamshire New University.[64] Det finnes også planer om å åpne et privat universitet i 2012.[65] Georgetown University driver et årlig utvekslingsprogram for amerikanske studenter, kjent som McGhee Center for Eastern Mediterranean Studies, oppkalt etter USAs ambassadør til Tyrkia fra 1952–53 George C. McGhee.[66] Başkent University Medical and Research Center of Alanya, et Universitetssykehus drevet av Başkent-universitetet i Ankara er 1 av 19 sykehus i Alanya.[67] Andre store sykehus er Alanyas statlige sykehus og det private Hayat sykehus.[68]

Kultur [rediger]

Kızıl Kule, eller Det røde tårnet, huser byens etnografiske museum.

Byens beliggenhet ved havet er sentralt for mange årlige festivaler. Blant disse er Turisme- og kunstfestivalen, som markerer åpningen av turismesesongen i slutten av mai eller i begynnelsen av juni.[69][70] Alanyas internasjonale kultur og kunstfestival arrangeres siste uke i mai.[71] Av andre festivaler, arrangeres Alanyas jazzfestival, som har blitt arrangert siden 2002 i september eller oktober i Kızıl Kule, som ellers huser byens etnografiske museum. Jazzfestivalen arrangerer hvert år fem gratiskonserter med både tyrkiske og internasjonale jazzmusikere.[72]

Gruppa Rockcorn fra Finland på scenen under Alanyas internasjonale kultur og kunstfestival i 2011.

Alanyas Kammerorkester, dannet av medlemmer fra Antalya statlige opera og ballett, hadde sin åpningskonsert 7. desember 2007.[73] Det internasjonale stainskulptur Symposium, startet i 2004, avholdes over hvert år i november.[74] En dokumentarfilmfestival har også blitt arrangert årlig siden 2001.[75] Den tyrkiske poeten og forfatteren Onat Kutlar og skuespilleren Sema Önür kommer fra Alanya.[76]

Atatürks besøk til Alanya blir også feiret 18. februar hvert år, på Atatürks hus og museum.[2] Alanya Museum stiller ut arkeologiske funn fra i og rundt byen, inkludert en stor Hercules-statue bronse, keramikk, romerske kalkstein ossuarium og historiske kopier av Koranen.[45][77] Forskjellige nasjonaldager, som 17. mai feires ofte av turister eller fastboennde fra disse landene.[78]Det arrangeres også er julemarked i byen i desember hvert år.[79] Det er også vanlig at iranere feirer persisk nyttår, Nevruz, i Alanya.[80]

Politikk [rediger]

Mange nasjonale feiringer feires rundt Mustafa Kemal Atatürk-monumentet i sentrum av Alanya.

Alanya ble opprettet som egen kommune i 1872, men valgte ikke sin første ordfører før i 1901. I dag, styres Alanya av en borgermester og en kommunalråd som består av tjue-fem medlemmer. Tolv medlemmene i kommunalrådet er fra Rettferdighets- og utviklingspartiet (AK), som også er regjeringsparti i Tyrkia. Åtte rådsmedlemmer er fra sentrum-høyre Moderlandetspartiet, tre medlemmer fra sentrum-venstrepartiet Det republikanske folkepartiet og to fra høyreekstreme Det nasjonalistiske aksjonspartiet.[81] Borgermaster Hasan Sipahioğlu representerte tidligere Moderlandetspartiet, men 12. juli 2009 skiftet han over til Rettferdighets- og utviklingspartiet.[82] Sipahioğlu ble første gang valgt i 1999, og ble gjenvalgt i 2004 og 2009. Valg avholdes hvert femte år, med neste valg skal avholdes i mars 2014. Alanya har også en varaordfører, som ofte representerer byen på sportslige begivenheter.[83]

Parliamentsmedlem Mevlüt Çavuşoğlu (til venstre) var var leder for Europarådets parlamentarikerforsamling.

Alanya-distriktet er delt opp i 17 kommuner, inkludert byenkommunen Alanya og 92 landsbyer.[49] Alanya blir sterkt påvirket av den provinsielle regjeringen i Antalya, og den nasjonale regjeringen i Ankara, som utnevner guvernøen for distriktet, for tiden Dr. Hulusi Doğan.[84] Selv om Alanya har vært en del av provinsen Antalya siden under det osmanske rikets, har mange lokale politikere foreslått å opprette en separat provins rundt Alanya, et forslag som har stor oppslutning blant utenlandske beboere.[85]

Mevlüt Çavuşoğlu fra Rettferdighets- og utviklingspartiet er den eneste fra Alanya, som representerer Antalya-provinsen som sittet i Nasjonalforsamlingen, hvor han er leder i Migrasjons, flyktning og befolkningskomiteen.[86] Han har tidligere vært leder for Europarådets parlamentarikerforsamling.

Næringsliv [rediger]

Lokalt dyrket frukt på et marked i landbruksdistriktet Obaköy, utenfor Alanya.

Turistnæringen i Alanya omsetter for ca. 1.1 milliarder euro i året og er derfor den viktigste næringen.[28] Området er kjent for sine mange frukt gårder, som dyrker sitroner og appelsiner, og store avlinger av tomater, bananer og agurk.[28][87] Omlag 80 000 tonn sitrusfrukter ble produsert i 2006, på over 16 840 hektar land. Reine Claude og avokado blir stadig mer populært tidlig sesongen, der sitrusfrukter blir ulønnsom.[88]

Til tross for beliggenhet ved sjøen, er det få beboere som har sitt levebrød til havs og fiske er ikke noen stor næring. Tidlig på 1970-tallet, da fiskebestanden var svært lav, ble et system av roterende tilgang utviklet for å bevare denne sektoren.[89] Dette nyskapende systemet var en del av Elinor Ostroms forskning på økonomisk styring som førte til at hun fikk Nobelprisen i økonomi i 2009.[90]

Fra starten av 2003, har restriksjonene på kjøp av eiendom for utlendinger blitt gradvis opphevet, noe som har gjort bolig-bransjen i byen svært lønnsom og store boligprosjekter med hus og leiligheter har tiltrukket seg kjøpere fra Europa og Asia.[52] 69 % av alle boliger som omsettes i Antalya-provinsen, kjøpes av utlendinger og 29.9% kjøpes av tyrkere.[54][91] De fleste kjøpere er også privatpersjoner, i stedet for investorer.[92]Denne boligboom har lagt press på byens mange gecekondu-hus og bedrifter, ettersom boligprisene øker og eiendomssalg til lokalbefolkningen faller.[93] Alanya har en høyderestriksjon på de fleste bygninger på 6.5 m.[94] Dette holder veksten av stor hoteller øst og vest for byen, for å bevare bebyggelsen i byen. I utkanten av byen er det derimot en mer ukontrollert ekspansjon.[95]

Turisme [rediger]

Tourismen begynte å komme etter åpningen av Damlataşgrotten på 1950-tallet.

Siden den første moderne motellet ble bygget i 1958, regnet som det første året med turisme i Alanya, har hotellene bygget for å imøtekomme den store tilstrømningen av turister, og byen hadde i 2007 ca. 157 000 hotellsenger.[27][96] Damlataşgrotten, som opprinnelig førte til ankomsten av de første turistene, har et mikroklima med en gjennomsnittstemperatur på 22 °C og 95% luftfuktighet. Den er tilgjengelig fra vestsiden av halvøya, med stier fra Damlataş-stranden.[97] Mange turister, spesielt fra Scandinavia, Tyskland, Russland og Nederland, ferierer her om sommeren.[98] Tidligere var en en stor gruppe israelske turister som vanligvis ankom med cruiseskip, men det har vært en nedgang på 85% i antallet besøk fra 2009 til 2011 mye på grunn av endringer i forholdet mellom Israel og Tyrkia.[99]

Alanyaeastfromtheoldharborpanorama.jpg
Fargerike turistbåter i havnen

Media [rediger]

Alanya har 10 lokale dagsaviser.[28] En av disse er Yeni Alanya, som med nyhets- og livsstilmagasinet Orange og som gis ut på engelsk, tysk og tyrkisk. De tyskspråklige avisene, Aktuelle Türkei Rundschau og Alanya Bote gis ut i Alanya, for det økende antallet tyskere i byen. Bladet Hello Alanya, som gis ut en gang i måneden, er rettet mot turister og gis ut på engelsk og nederlandsk.[100] Gratisavisen Riviera News, gis også ut på engelsk og finnes over hele Alanya.

Byen av fem radiostatsjoner.[28] Alanya FM Radyo sender på 106.0 FM og samarbeider med Radio Flash, på 94.0 FM, som begge sender pop-musikk.[101] Andre radiostasjoner er Alanya RadyoTime på 92.3 FM, som hovedsakelig sender tyrkisk musikk, nyheter og diverse andre programmer.[102] Byen har også to TV-kanaler, Kanal Alanya og Alanya Televizyonu.[103][104]

Samferdsel [rediger]

Alanya blir betjent av flyplassene i Antalya og Gazipaşa.

Riksvei D400, som går mellom Alanya og Mersin, går rundt Alanya og knytter byen fra øst og fra vest og via Atatürk Bulvarı ned til sentrum. riksvei D695, som går mellom Ankara og Akşehir, treffer kysten 41 km vest for byen, nær Side og knytter den med D400. Antalya internasjonale lufthavn, som ligger 121 km unna, har rundt 25 millioner passasjerer i året og har en rekke forbindelser innenriks og internasjonalt. Den nye Gazipasa lufthavn, bygget i 1992, ligger kun 14.5 km fra byen og har et begrenset antall flyvninger innenriks og til Norden. Det går ingen jernbanelinjer hverken til Alanya eller i provinsen Antalya, og det finnes derfor ingen jernbanestasjoner heller.[105]

Det går en rekke buss- og dolmuşruter fra Alanyas to bussstasjoner, men bussene kjører vanligvis kun hovedveiene, fordi mange veier i den gamle bydelen er stengt for biltrafikk. Inne i byen er det vanlig å forflytte seg med bil, taxi eller til fots. Havnen i Alanya har egen cruise-havn og det pleier å gå ferger og hydrofoil til Kyrenia på Nord-Kypros om sommeren.[106] Øst i byen ligger Alanyas Yacht-havn, som ble bygget i 2008.[107] Byen driver for tiden å investerer i et bysykkelprosjekt med 150 sykler og 20 terminaler.[108]

Sport [rediger]

Alanyas kvinnelag under en volleyballturnering i 2006.

Kvinnelaget i basketball, Alanya Belediye, som tidlige spilte i eliteserien for kvinner, men rykket ned i 2002, kommer fra Alanya. Fotballaget, Alanyaspor, som spiller i 2. divisjons kommer også bra byen. Klubben ble grunnlagt i 1948, og spiller sine hjemmekamper på Milli Egemenlik stadion. Klubben spilte i 1. divisjon i perioden 1988-1997. I 2007 begynte byggingen av en ny fotballstadion, for å kunne huse størrefotballkamper og som kan brukes om vinteren. [109] Det kommunale idrettsanlegget ligger rett ved Milli Egemenlik stadion og er en av 13 anlegg i byen.[110][111]

Sykkelrittet Presidential Cycling Tour of Turkey har etapper gjennom Alanya hvert år.

Alanyas beliggenhet ved havet gjør at byen er spesielt egnet for å arrangere konkurranser innen vannsport. Byen er kjent for sin årlige triathlon-konkurranse som arrangeres i oktober hvert år og som har vært en del av International Triathlon Union-serien siden 1990.[112] byen har også arrangert konkurranser i maratonsvømming siden 1992.[113] Alanya arrangerte også et masterskap i Moderne femkamp i 2009.[114] Alanya er også jevlig arrangør av Turkish Open, som er en del av Europat-touren i sandvolleyball og som arrangeres i mai hvert år.[115] I 2007, bestemte det det tyrkiske volleyballforbundet seg for å prøve å få med det europeiske volleyballforbundet på byggingen av er større volleyballanlegg i Alanya, for å gjøre det til «Europas volleyballsentrum».[116]

Det arrangeres ofte store kamper i byen, som den årlige strandhåndball-turneringen.[83] Sykkelrittet Presidential Cycling Tour of Turkey, avstulles vanligvis i Alanya er vanligvis, men var i 2012 gikk avslutningsetappen til byen i stedet.[117] Andre sykkelkonkurranser som Alanya International Mountain Bike Race arrangeres også.[118] I tillegg arrangerte det europeiske sykkelforbundet sin sykkelkongress i byen i 2010.[119]

Vennskapsbyer [rediger]

Etter å ha inngått avtaler med Talsi, Trakai og Keszthely i 2006, Borås i 2007, og Rovaniemi, Špindlerův Mlýn og Moskva i 2009, har Alanya økt antall vennskapsbyer til tolv, ti av som ligger innenfor EU.[120][121][122] I 2005 søkte Alanya Sister Cities International for en ekstra vennskapsby i USA.[123] Den viktigste avtalten er med byen Nea Ionia, hvor mange av Alanyas kristne bosatte seg etter i 1923, etter Lausannefreden. Fotballlag fra vennskapsbyene Wodzisław Śląski og Schwechat har også kommet til Alanya for å trene og spille kamper mot lokale lag.[124][125] Wodzisław, Schwechat, Gladbeck, Fushun og Alanya danner en slags «famile» der stortsett alle er vannskapsbyer med hverandre. Under den årlige Turisme og kulturfestival, fokuseres det på landet til en av byene, som i 2009 med Trakai, som ble kalt «Litauens år»,[126] og Talsi, som var fokusbyunder turistparaden i 2012.[127]

Kilder [rediger]

  1. ^ Statistical Institute page for Antalya. Address Based Population Registration System (ABPRS) Database. Turkish Statistical Institute (2011). Besøkt August 24, 2011.
  2. ^ a b c d Alanya – Korekesion. Daily Life, Culture, and Ethnography of Antalya. Antalya Valiliği (February 6, 2008). Arkivert fra originalen August 26, 2007. Besøkt September 7, 2008.
  3. ^ a b c Crane, Howard (1993). «Evliya Çelebi's Journey through the Pamphylian Plain in 1671-72». Muqarnas 10 (Essays in Honor of Oleg Grabar): 157–168. doi:10.2307/1523182.
  4. ^ a b Mason, Roger (1989). «The Medici-Lazara Map of Alanya». Anatolian Studies 39: 85–105. doi:10.2307/3642815.
  5. ^ Yetkin, Haşim (1990). Dünden Bugüne Alanya. Antalya: Yetkin Dağitim. http://sunsearch.info/turkey/alanya/sights-information/when-ataturk-visited-alanya/. Besøkt March 10, 2008. 
  6. ^ Alaiye's Becoming Alanya. Alanyanın Web Sitesi (2008). Besøkt August 1, 2008.
  7. ^ a b c d e The History of Alanya. Ministry of Tourism. Besøkt September 7, 2008.
  8. ^ «Relics of a 5,000-year-old port found in southern Turkey», World Bulletin, August 24, 2011. Besøkt August 29, 2011
  9. ^ a b Rogers, J. M (1976). «Waqf and Patronage in Seljuk Anatolia: The Epigraphic Evidence». Anatolian Studies 26: 82, 83, 85, 97–98. doi:10.2307/3642717.
  10. ^ Acar, Özgen. «Alanya's graffiti from the Middle Ages being saved», Turkish Daily News, October 10, 2005. Besøkt May 2, 2009
  11. ^ Sherwin-White, A. N. (1976). «Rome, Pamphylia and Cilicia, 133-70 B.C». The Journal of Roman Studies 66: 1–14. doi:10.2307/299775.
  12. ^ de Souza, Philip (1997). «Romans and Pirates in a Late Hellenistic Oracle from Pamphylia». The Classical Quarterly 47 (2): 477–481. doi:10.1093/cq/47.2.477.
  13. ^ Lenski, Noel (1999). «Assimilation and Revolt in the Territory of Isauria, from the 1st Century BC to the 6th Century AD». Journal of the Economic and Social History of the Orient 42 (4): 440–441. doi:10.1163/1568520991201687.
  14. ^ a b  «Coracesium». Catholic Encyclopedia. New York: Robert Appleton Company. 1913. 
  15. ^ Patron Saints Index: Saint Peter of Atroa. Catholic Community Forum (April 29, 2007). Arkivert fra originalen 6 March 2008. Besøkt February 17, 2008.
  16. ^ Vryonis, Jr, Speros (1975). «Nomadization and Islamization in Asia Minor». Dumbarton Oaks Papers 29: 41–71. doi:10.2307/1291369.
  17. ^ Redford, Scott (1993). «The Seljuqs of Rum and the Antique». Muqarnas 10: 149–151. doi:10.2307/1523181.
  18. ^ Yavuz, Ayşil Tükel (1997). «The Concepts That Shape Anatolian Seljuq Caravanserais». Muqarnas 14: 80–95. doi:10.2307/1523237.
  19. ^ a b Inalcik, Halil (1960). «Bursa and the Commerce of the Levant». Journal of the Economic and Social History of the Orient 3 (2): 143–147. doi:10.2307/3596293.
  20. ^ Arik, M. Oluş (1986). «Recent Archaeological Research in Turkey». Anatolian Studies 36: 173–174. doi:10.2307/3642834.
  21. ^ Alâiye Beyligi. Selçuklu Tarihi (February 17, 2001). Arkivert fra originalen 21 September 2008. Besøkt September 7, 2008.
  22. ^ Mal:Cite encyclopædia
  23. ^ Erder, Leila T.; Suraiya Faroqhi (October 1980). «The Development of the Anatolian Urban Network during the Sixteenth Century». Journal of the Economic and Social History of the Orient 23 (3): 265–303. doi:10.2307/3632058.
  24. ^ History of Kalkan. Five Star Hotels Antalya (2006). Arkivert fra originalen 16 February 2008. Besøkt February 24, 2008.
  25. ^ Helmreich, Paul C. (1976). «Italy and the Anglo-French Repudiation of the 1917 St. Jean de Maurienne Agreement». The Journal of Modern History 48 (2). doi:10.1086/241525.
  26. ^ a b Karpat, Kemal H. (1978). «Ottoman Population Records and the Census of 1881/82-1893». International Journal of Middle East Studies 9 (3): 237–274.
  27. ^ a b Hakları, Telif (2002). Belediye Tarihi. Arkivert fra originalen 7 September 2008. Besøkt September 7, 2008.
  28. ^ a b c d e f g Rakamlarla Alanya. Alanya Chamber of Commerce (2005). Besøkt September 7, 2008.
  29. ^ Akiş, Ayhan (2007). «Alanya'da Turizm ve Turizmin Alanya Ekonimisine Etkisi». Selcuk Universitesi Sosyal Bilimler Enstitusu Dergisi (17): 15–32. Besøkt February 23, 2008.
  30. ^ World Wildlife Fund (2001). Terrestrial Ecoregions. National Geographic. Arkivert fra originalen 17 August 2008. Besøkt September 7, 2008.
  31. ^ Koçkar, M. K.; H. Akgün (March 2003). «Engineering geological investigations along the Ilıksu Tunnels, Alanya, southern Turkey». Engineering Geology 68 (3–4): 141–158. doi:10.1016/S0013-7952(02)00204-1. Besøkt February 22, 2008.
  32. ^ Temur, Sedat; Gürsel Kansun (September 1, 2006). «Geology and petrography of the Masatdagi diasporic bauxites, Alanya, Antalya, Turkey». Journal of Asian Earth Sciences 27 (4): 512–522. doi:10.1016/j.jseaes.2005.07.001. Besøkt February 22, 2008.
  33. ^ Kleopatra Beach. http://www.alanya.cc (2007). Besøkt September 7, 2008.
  34. ^ Alanya / Alanya, Turkey. SunSearch Consulting Ltd (2007). Besøkt September 7, 2008.
  35. ^ Historical Weather for Alanya, Antalya, Turkey. Weatherbase (August 2010). Besøkt July 7, 2011.
  36. ^ «Summer sun for southern beaches, eastern Anatolia remains icy», Today's Zaman, February 9, 2008. Besøkt February 10, 2008
  37. ^ Waterspouts in Alanya. Istanbul Journal of Weather. Weather Underground (October 19, 2006). Besøkt February 22, 2008.
  38. ^ Turkey Statistical Yearbook (PDF). State Institute of Statistics (2004). Arkivert fra originalen 10 September 2008. Besøkt September 7, 2008.
  39. ^ http://www.dmi.gov.tr/veridegerlendirme/il-ve-ilceler-istatistik.aspx?m=ALANYA
  40. ^ «Ancient Church needs support», Orange Alanya, April 15, 2007. Besøkt May 2, 2009
  41. ^ a b Historical Places. Alanya'nın Resmi Web Sitesi (2007). Arkivert fra originalen 8 August 2008. Besøkt September 7, 2008.
  42. ^ Kızıl Kule (Red Tower). Alanya Cities and Historical Sites. Turkish Class (2007). Arkivert fra originalen 6 October 2008. Besøkt September 7, 2008.
  43. ^ Dörner, F. K.; L. Robert; Rodney Young; Paul A. Underwood; Halet Çambel; Tahsin Özgüç; A. M. Mansel; A. Gabriel (1954). «Summary of Archaeological Work in Turkey in 1953». Anatolian Studies 4: 13–20. doi:10.2307/3642371.
  44. ^ Kutay, Kürşat. «Alarahan caravanserai now a major attraction», Hürriyet, June 23, 2009. Besøkt June 28, 2009
  45. ^ a b Anatolia News Agency. «Museums shed light on Anatolian history», Turkish Daily News, August 29, 2007. Besøkt May 2, 2009
  46. ^ Turkey (DOC). Association of Historic Towns of Turkey. European Association of Historic Towns and Regions. Arkivert fra originalen 10 September 2008. Besøkt September 7, 2008.
  47. ^ «Alanya in line for ’World Heritage’ tag», Hürriyet, February 4, 2009. Besøkt February 5, 2009
  48. ^ «5 more sites from Turkey on UNESCO’s World Heritage Tentative List», Today's Zaman, April 24, 2009. Besøkt April 24, 2009
  49. ^ a b c Nüfusu ve Demografik Boyutları. Alanya municipality (2002). Besøkt September 7, 2008.
  50. ^ İlçelere göre merkez ve belde/köy nüfus toplamları. Turkish Statistical Institute (2007). Besøkt July 7, 2009.İlçelere göre merkez ve belde/köy nüfus toplamları. Turkish Statistical Institute (2008). Besøkt July 7, 2009.
  51. ^ Alanya in Numbers. Alanya municipality (2007). Arkivert fra originalen 8 August 2008. Besøkt September 7, 2008.
  52. ^ a b Çevik, Reeta. «New Alanya residents reshaping the area», Turkish Daily News, July 26, 2007. Besøkt May 2, 2009
  53. ^ «Foreign interest in Alanya on the rise», Today's Zaman, May 1, 2007. Besøkt September 7, 2008
  54. ^ a b Yilmaz, Fatih, Ahmet Yeşhil Fethiye. «Property prices fall with cancellation of law on property sales to foreigners», Today's Zaman, May 1, 2008. Besøkt May 3, 2008
  55. ^ Yeşil, Ahmet. «Number of foreigners owning property in Turkey rapidly increasing», Today's Zaman, February 10, 2007. Besøkt September 7, 2008
  56. ^ Stevens, Kristen. «Migration matters in globalized Turkey», Turkish Daily News, December 19, 2006. Besøkt May 2, 2009
  57. ^ Coşkun, Yadigar. «Analyzing the Aspects of International Migration in Turkey» (PDF), Migration Research Program at the Koç University. Besøkt September 7, 2008
  58. ^ «Yürüks struggle to keep traditions», Hürriyet, June 14, 2009. Besøkt June 14, 2009
  59. ^ Ziflioğlu, Vercihan. «Sad story of black citizens in Turkey», Turkish Daily News, November 4, 2008. Besøkt May 2, 2009
  60. ^ Church work on the Turkish Riviera. Evangelical Church in Germany (January 2004). Besøkt September 7, 2008.
  61. ^ http://www.sjomannskirken.no/alanya/kalender Sjømannskirken i Alanya
  62. ^ Cultural and Educational Buildings. Doğuş İnşaat (2004). Besøkt February 17, 2008.[død lenke]
  63. ^ Alanya İşletme Fakültesi. Akdeniz University (July 5, 2006). Arkivert fra originalen May 23, 2008. Besøkt September 7, 2008.
  64. ^ International Tourism Conference (February 6, 2008). Arkivert fra originalen June 25, 2008. Besøkt September 7, 2008.
  65. ^ «Mediterranean City of Alanya to Get Its First Private University», Hürriyet Daily News, August 31, 2010. Besøkt September 8, 2010
  66. ^ Hasson, Orin (December 18, 2007). The McGhee Center for Eastern Mediterranean Studies. Arkivert fra originalen 2 March 2008. Besøkt February 24, 2008.
  67. ^ Baskent University Alanya Hospital. Başkent University (February 14, 2008). Arkivert fra originalen 28 March 2008. Besøkt February 17, 2008.
  68. ^ Health Services in Alanya. T.C. Alanya Kaymakamlığı (2007). Besøkt February 17, 2008.
  69. ^ Alanya is Getting ready For The Tourim Festival. alanya.com.tr (May 2, 2007). Besøkt February 16, 2008.
  70. ^ Festivals. Ministry of Culture and Tourism (2005). Besøkt September 7, 2008.
  71. ^ Festivals. Ezop Travel (2007). Arkivert fra originalen 30 January 2008. Besøkt February 16, 2008.
  72. ^ «Holiday town Alanya to host tiny jazz festival», Today's Zaman, October 7, 2008. Besøkt October 7, 2008
  73. ^ Alanya showed an interest in Chamber Orkestra. alanya.com.tr (December 8, 2007). Besøkt February 16, 2008.
  74. ^ 4th of Alanya Stone Sculpture Semposium. alanya.com.tr (October 30, 2007). Besøkt February 16, 2008.
  75. ^ «Holiday resort hosts documentary festival», Today's Zaman, April 20, 2009. Besøkt April 20, 2009
  76. ^ Place of Birth Search. Internet Movie Database (2008). Besøkt February 17, 2008.
  77. ^ Alanya Müzesi. Fodor's (2008). Besøkt February 17, 2008.
  78. ^ «500 Norwegians Attend Ceremonies In Alanya To Mark National Day Of Norway», Turkish Press, May 18, 2008. Besøkt September 7, 2008
  79. ^ Evren, Melik. «Antalya’s first Christmas market set up in Alanya», Today's Zaman, December 21, 2010,. Besøkt January 3, 2011
  80. ^ «Nevruz’da İranlı sürprizi», Yeni Alanya (på Turkish), March 29, 2009. Besøkt April 20, 2009
  81. ^ Meclis Üyeleri. Alanya municipality (2009). Arkivert fra originalen 19 April 2009. Besøkt April 24, 2009.
  82. ^ «MHP'li Yıldız'dan, Başkan Sipahioğlu ve AKP'ye tepki», Milliyet (på Turkish), July 16, 2009. Besøkt August 8, 2009
  83. ^ a b The Prevailing Party in Beach Handball is the Turkish Teams. Alanya Municipality (July 2, 2007). Besøkt May 2, 2009.
  84. ^ Alanya Kaymakami. T.C. Alanya Kaymakamlığı (2007). Arkivert fra originalen 2 February 2008. Besøkt February 24, 2008.
  85. ^ «Foreigners call on authorities to grant Alanya province status», Today's Zaman, December 30, 2010. Besøkt January 3, 2011
  86. ^ Mr Mevlüt Çavuşoğlu. Council of Europe (2007). Besøkt May 2, 2009.
  87. ^ Economic Structure of Antalya. Antalya Chamber of Commerce and Industry (2005).
  88. ^ Yeşil, Ahmet. «Alanya farmers turn to greengage plum, avocado production», Today's Zaman, April 30, 2008. Besøkt April 30, 2008
  89. ^ Halting degradation of natural resources. Food and Agriculture Organization (1996). Besøkt September 7, 2008.
  90. ^ «Fishermen in Alanya proud to be a part of the Nobel prize», www.alanyaproperties.com, Alanya Properties. Besøkt June 22, 2010
  91. ^ «Antalya's Alanya district attracts foreigner buyers», Turkish Daily News, May 1, 2008. Besøkt September 7, 2008
  92. ^ Yeşil, Ahmet. «Foreigners no longer buying real estate for profit in Alanya», Today's Zaman, March 14, 2009. Besøkt March 14, 2009
  93. ^ Yeşil, Ahmet. «Alanya's property sector moribund», Today's Zaman, October 29, 2007. Besøkt September 7, 2008
  94. ^ FAQ. Tora Villa Real Estate (March 2005). Besøkt September 7, 2008.
  95. ^ Leone, Stacie (May 2006). Burgeoning Alanya. Turkey-Now. Besøkt September 7, 2008.
  96. ^ «Campaign calls on Alanya's merchants to respect tourists», Turkish Daily News, June 26, 2007. Besøkt May 2, 2009
  97. ^ Damlataş Cave. Alanya.com.tr (May 20, 2006). Arkivert fra originalen 16 February 2008. Besøkt February 24, 2008.
  98. ^ Griffith, Leslie. «While I wasn't sleeping», The Chronicle, May 31, 2007. Besøkt June 22, 2010
  99. ^ «Alanya no longer attracting Israeli cruise-ship passengers», Hürriyet Daily News and Economic Review, November 24, 2011. Besøkt November 28, 2011
  100. ^ Hello Turkey Magazine (2008). Besøkt February 24, 2008.
  101. ^ Alanyanin Dünyaya Açilan Kapisi (April 5, 2007). Besøkt February 22, 2008.
  102. ^ Alanya RadyoTime (2007). Arkivert fra originalen 7 March 2008. Besøkt February 22, 2008.
  103. ^ Radio and Television. Alanya Guide (2008). Besøkt May 2, 2009.
  104. ^ ATV Yayin Akişi. Alanya Televizyonu (2007).
  105. ^ Train travel within Turkey. The Man in Seat Sixty-One (February 21, 2008). Arkivert fra originalen 23 January 2008. Besøkt February 24, 2008.
  106. ^ Hall, Tom. «Ask Tom», The Observer, October 26, 2008. Besøkt October 27, 2008
  107. ^ «Antalya attracts port investments», Turkish Daily News, December 28, 2007. Besøkt May 2, 2009
  108. ^ Sağlam, Asli. «Alanya to lead environment-friendly cities», Turkish Daily News, September 18, 2008. Besøkt May 2, 2009
  109. ^ «Alanya 15,000-seat, closed-roof stadium to open next year», Today's Zaman, April 12, 2007. Besøkt September 7, 2008
  110. ^ Olympic Swimming Pool is at Sportmen's Service. Alanya municipality (June 27, 2007). Besøkt September 7, 2008.
  111. ^ The Sport Facilities in our Town. T.C. Alanya Kaymakamlığı (2007[død lenke]). Besøkt February 17, 2008.
  112. ^ Tuncer, Yasin. «Turkey has great potential for triathlons», Today's Zaman, November 2, 2008. Besøkt November 2, 2008
  113. ^ «Russians sweep swimming marathon in Russia», Hürriyet, October 29, 2009. Besøkt November 2, 2009
  114. ^ «Alanya hosts pentathlon event», Hürriyet, September 9, 2009. Besøkt September 15, 2009
  115. ^ ECT 2005 - Alanya (TUR) (2005). Arkivert fra originalen August 25, 2007. Besøkt September 7, 2008.
  116. ^ Oğuz, Mustafa. «Sun, surf... and enter beach volleyball», Turkish Daily News, August 25, 2007. Besøkt May 2, 2009
  117. ^ «First summit finish and stronger lineup for Presidential Tour of Turkey», Velonation, March 3, 2012. Besøkt March 5, 2012
  118. ^ «12th International Mountain Bike Cup to be held in Turkey», Xinhua News Agency, September 30, 2008. Besøkt May 2, 2009
  119. ^ «Turkey To Host U.E.C. 2010 Congress», Turkish Press, March 3, 2008. Besøkt September 7, 2008
  120. ^ Twins towns. Borås (March 3, 2008[død lenke]). Arkivert fra originalen 20 September 2008. Besøkt September 5, 2008.
  121. ^ Our Sibling Cities. Alanya Municipality (2009). Arkivert fra originalen 31 January 2009. Besøkt February 1, 2009.
  122. ^ Sistership Agreement with Spindleruv Mlyn of Checz Republic is Signed. Alanya Municipality (December 4, 2009). Besøkt January 25, 2010.
  123. ^ Desired Sister Community: General Information. Sister Cities International. Arkivert fra originalen November 4, 2005. Besøkt September 7, 2008.
  124. ^ Alanyaspor was beaten by sistercity team Schwechat 4-0. Alanya municipality (February 7, 2008). Besøkt September 7, 2008.
  125. ^ Odra Wodzislaw Executives Thanked Sipahioglu. Alanya municipality (February 8, 2008). Besøkt September 7, 2008.
  126. ^ «'Lithuania Year' in Alanya», Hurriyet, May 29, 2009. Besøkt May 31, 2009
  127. ^ «12th Alanya Tourism fest starts with parade», Hürriyet Daily News, May 28, 2012. Besøkt May 28, 2012

Eksterne lenker [rediger]

Search Wikimedia Commons Wikimedia Commons har multimedieinnhold relatert til: Alanya

Hentet fra «http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Alanya&oldid=12393687»