Avokado
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
 |
Wiktionary: avokado – ordboksoppføring |
| Avokado | |
|---|---|
 |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Persea americana |
| Norsk(e) navn: | avokado |
| Hører til: | laurbærfamilien, Laurales, magnoliaplanter |
| Habitat: | subtropisk og tropisk klima |
| Utbredelse: | opprinnelig fra Mexico |
Avokado-treet blir opp til 20 meter høyt. Aztekerne dyrket planten. I dag dyrkes avokado i tropiske områder over hele verden, blant annet i Sør-Afrika, Israel og California.
Innhold |
[rediger] Etymologi og historie
Ordet avokado stammer fra nahuatl-ordet ahuacatl (som også betyr testikkel. Spanjolene endret det til «avocado» - et gammelt ord for advokat.
Uttrykket «guacamole» (et meksikansk ord for en avokadobasert dip) kommer fra nahuatl-ordet «ahuacamolli», som betyr avokadosuppe eller avokadosaus.
I 1519 nevnte spanjolene frukten for første gang i en bok.
[rediger] Planten
Avokadotreet er eviggrønt og vokser raskt i varme og relativt tørre områder. Treet har mørkegrønne, opptil 40 cm lange blader. De små blomstene er gulgrønne. Etter om lag 10 år begynner treet å bære frukter. De fleste sortene bærer frukt to ganger i året.
[rediger] Frukten
Avokadofrukten, som opprinnelig er et bær, er rund til pæreformet, og har en nøtteaktig smak. Det læraktige skallet varierer i farge fra grønt til mørkegrønt. Modne frukter inneholder en stein på størrelse med en golfball. Fruktkjøttet er gulgrønt til gullgult, men fargen endres raskt når fruktkjøttet kommer i kontakt med luft (oksidering).
Frukten man får i butikken er fremdeles harde, og modner etter hvert. Når skallet gir etter for lett trykk, er avokadoen moden nok til videre bruk.
Avokadofrukter modner aldri fullstendig på treet, men faller i hard tilstand ned på bakken, der de raskt modner. Under dyrking blir de harde fruktene høstet så snart de er store nok.
[rediger] Bruk på kjøkkenet
Skallet er ikke spiselig, men fruktkjøttet rundt steinen er svært næringsrikt. Før frukten spises, deles den i to. Fruktkjøttet kan spises ublandet. Avokado er hovedingrediensen i guacamole.
[rediger] Næringsinnhold per 100 g
| Energi: | 221 kcal |
| Kostfiber: | 6,3 g |
| Karbohydrat: | 0,4 g |
| Fett: | 23,5 g |
| Protein: | 1,9 g |
| Vann: | 66 % |
En hel middels stor avokado inneholder ca. 21 gram fett. Det meste av dette er imidlertid enumettet fett. Avokado inneholder også 60% mer kalium enn bananer. Den er også rik på B-vitamin, E-vitamin og K-vitamin.[1]. Avokadoen har også et høyere fiberinnhold enn noen annen frukt - hvorav 75% uoopløselige og 25% oppløselige fibre.[2]
Avokadoen er rik på kalium, folsyre og vitamin B6[trenger referanse]. I tillegg inneholder frukten pantotensyre, A- og C-vitaminer, magnesium, kobber, nikotinsyre, jern og sink[trenger referanse].
[rediger] Annen bruk
Allerede aztekerne brukte avokadoolje og andre deler av planten, og i dag brukes avokadoen også til kosmetikk og medikamenter. Avokadotreet brukes også til møbelproduksjon.
[rediger] Botaniske særtrekk
Barlow og Martin har funnet ut at avokadoplanten har utviklet seg i økologisk forbindelse med store pattedyr (noen av disse er utdødd). Dyra spiste avokadofrukter med den svakt giftige steinen, som senere kom ut med avføringen langt fra morplanten. I dag er det bare menneskene som sprer avokadosteinene.
[rediger] Litteratur
- Nadja Biedinger: Die Welt der Tropenpflanzen, Köln 2000
- Connie Barlow og Paul Martin: The Ghosts of Evolution: nonsensical fruit, missing partners and other ecological anachronisms, 2002
[rediger] Referanser
- ^ Avocados, raw, California. NutritionData.com (2007). Besøkt 29. desember 2007.
- ^ Naveh E, Werman MJ, Sabo E, Neeman I (2002). «Defatted avocado pulp reduces body weight and total hepatic fat but increases plasma cholesterol in male rats fed diets with cholesterol». J. Nutr. 132 (7): 2015–8.
