Norwich

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Norwich

Kart over Norwich
Vist i Norfolk

Land Storbritannia Storbritannia
Konst. land England England
Region: Øst-England
Adm. grevskap: Norfolk
Seremonielt grevskap: Norfolk
Status Distrikt og by (city)
Adm. senter Norwich
Areal 39,02 km²
Befolkning 121 643 (2002)
Bef.tetthet 3 117,5 innb./km²
ONS-kode 33UG

Koordinater: 52°38′N 1°18′Ø Norwich (/ˈnɒɹɪdʒ/) er en by i East Anglia i Øst-England. Byen er administrasjonsbyen i grevskapet Norfolk, og utgjør et eget distrikt.

Forstadene i Norwich strekker seg utenfor bygrensene, og man finner store forsteder både i vest, nord og øst for Norwich, medregnet tettstedet Thorpe St Andrew på østsiden. Byen har 129 500 innbyggere og er den fjerde tetteste befolkede byen innenfor Øst-England med 3 319 innbyggere per kvadratkilometer. Elven Wensum renner fra vest til øst gjennom byen og deler Norwich opp i to, en sørlig og en nordlig bydel.

Samfunns- og lokalstyredepartementet i Storbritannia la frem et forslag i 2007 om at Norwich skulle bli en enhetlig myndighet, separert fra Norfolk bystyre.[1] Det ble ikke vedtatt ettersom byen ikke oppfylte de strenge kravene.[2]

Historie[rediger | rediger kilde]

Romersk tid[rediger | rediger kilde]

Romerne la hovedstaden i Storbritannia til Venta Icenorum 3,5 km sør for Norwich rett ved landsbyen Caistor St. Edmund.

Våpenskjoldet til Norwich

Eldre engelsk tid og normannernes erobring[rediger | rediger kilde]

Det finnes to foreslåtte modeller av hvordan Norwich utviklet seg. Det er mulig at tre atskilte angelsaksiske bosetninger, en nordenfor elven Wensum og to på hver sin side sør for elven, slo seg sammen ettersom de vokste seg større. Den andre modellen er at en ny angelsaksisk bosetning nordenfor elven dukket opp i midten av det 7. århundret etter at de tre andre var blitt forlatt. Den eldgamle byen var et blomstrende midtpunkt for både byttehandel og andre typer handelsvirksomhet i East Anglia til 1004 e.Kr. da byen ble plyndret og brent av vikingen Svein Tjugeskjegg. Handelsmynter og potteskår fra Rhinland som kan dateres tilbake til det 8. århundret indikerer at handel over lengre avstander skjedde lenge før dette. Mellom 924 og 939 e.Kr ble Norwich etablert som en by på grunn av det faktum at byen hadde sin egen mynt. Ordet Norvic dukker opp på mynter rundt om i Europa som ble lagd i denne perioden under Kong Adalstein. Vikingene hadde sterk innflytelse i Norwich i 40-50 år til slutten på det 9. århundret, og de lagde et angelsaksisk-skandinavisk område mot den nordlige enden av den nåværende King Street.

I 1066 da normannerne invaderte England, var Norwich en av de største byene. Domesday Book har det nedskrevet at Norwich hadde omtrent 25 kirker og en befolkning på mellom 5000 og 1000 innbyggere. I den stod det også om beliggenheten til en angelsaksisk kirke i Tombland, der den angelsaksiske markedsplassen lå, og nå senere Norwich-katedralen. Norwich fortsatte å være et hovedsenter for handel siden Wensum var en passende eksportrute ut til sjøen. Kvernsteiner og andre gjenstander fra Skandinavia og Rhinland har blitt funnet under utgravinger i sentrum av Norwich som daterer tilbake til det 11. århundret og fremover.

Da Norwich Castle ble bygd på 1070-tallet, ble den angelsaksiske bosetningens område sør for Wensum mer eller mindre ødelagt på grunn av slottsbyggingen. Normannerne lagde istedenfor en ny bosetning rundt slottet og området vestenfor. Dette ble kjent som «The new borough» (Den nye byen) eller «The French borough» (Den franske byen) som sentrerte seg rundt normannernes egen torgplass, lå der byens nåværende kjøpmannstorg (Provision Market) ligger.

I 1096 begynte Herbert av Losinga, biskopen av Thetford, byggingen av Norwich-katedralen. Hovedmaterialet til konstruksjonen var kalkstein importert fra Caen i Normandie. For å transportere byggesteinen til plassen der katedralen skulle bygges, grov munker en kanal fra elven, hvor Pulls Ferry ligger i dag, og hele veien opp til østveggen på katedralen. Herbert de Losinga flyttet sitt bispesete dit, og Norwich-katedralen ble katedralkirken for Norwich bispedømme. Biskopen av Norwich underskiver fortsatt med Norvic.

Middelalder[rediger | rediger kilde]

Ved midten av det 14. århundret hadde Norwich sine omtrent 4 km lange bymurer blitt ferdigbygget. Disse gikk langs elven og gjerdet inn et større område enn hele City of London. En ulempe ved dette var at med ett veggene var bygget, ble det ulovlig å bygge utenfor dem, noe som hemmet utvidningen av byen.

I 1144 ble jødene i Norwich beskyldt for ritualmord etter at en gutt (Vilhelm av Norwich) ble funnet død med flere stikksår. Denne hendelsen ble grunnlaget for en kult, og William oppnådde martyrstatus. Etter hvert ble William også helligkåret. St. William-kulten tiltrakk seg store mengder pilegrimer, noe som gjorde den lokale kirken rikere. Den 6. februar 1190 ble alle jødene i Norwich massakrert, unntatt et fåtall som søkte tilflukt i slottet.

Rikdommen som finansierte byggingen av mange vakre kirker, kom fra ullhandel opp gjennom middelalderen. Norwich har fortsatt flere middelalderkirker enn noen annen by i Vest-Europa nord for Alpene. Gjennom denne perioden skapte Norwich handelsforbindelser med store deler av Europa der markedet strakk seg fra Skandinavia i nord til Spania i sør. Rundt denne tiden ble byen et «county corporate» (noe som tilsvarer den nåværende enhetlige myndigheten) og ble hovedstad for en av de tetteste befolkede velstående grevskapene i England.

Den store immigrasjonen i 1567 førte med seg et vesentlig vallonsk veversamfunn til Norwich. Norwich har vært hjem til flere ulike minoriteter, blant annet for de franske hugenottene og de belgiske vallonske samfunnene i det sekstende og syttende århundret. Disse immigrantene var i lokalsamfunnet kjent som Strangers (fremmede). Kjøpmannshuset som nå er et museum, var deres tidligste oppholdssted i byen, og den er fortsatt kjent som Stranger's Hall (De fremmedes hall). Det virker slik at the Strangers var integrert i lokalsamfunnet uten noen store problemer fra begge sider, kanskje minst hos forretningsfolket som hadde mest å tjene på deres ferdigheter. Da the Strangers kom til Norwich, økte handelen med fastlands-Europa, noe som la til rette for religiøse reformer og radikal politikk i byen. Under denne perioden var Norwich den andre største byen i landet, bare London var større.

Den engelske borgerkrigen til viktoriansk tid[rediger | rediger kilde]

De østlige grevskapene i England var dypt parlamentarisk, og Norwich fulgte etter. Dette skapte noe ubehag til visse høytstående mennesker, særlig borgermesteren i Norwich som var rojalist, og biskopen Joseph Hall på grunn av hans posisjon.

Norwich-kanarifuglen ble først innført i England av flamske flyktninger som flyktet fra spanjoler som forfulgte dem på 1500-tallet. De brakte ikke bare med seg viderekomne teknikker innenfor tekstilproduksjon, men også kjæledyrene deres, kanarifuglene, som de begynte å avle opp lokalt. Kanarifuglen har blitt et emblem på byens fotballag, Norwich City F.C., og laget kalles på folkemunne The Canaries (Kanarifuglene).

I 1797 grunnla Thomas Bignold, en 36 år gammel vinhandler og bankmann, det første Norwich Union Society. Noen år tidligere, da han flyttet fra Kent til Norwich, fant ikke Bignold noen som kunne forsikre ham mot faren for landeveisrøvere. Med den nyskapende idéen om at ingenting var umulig, og klar over at innbyggere i en by av trebygninger, som Norwich, var svært redd for brann, dannet Bignold Norwich Union Society for the Insirance of Houses, Stock and Merchandise from Fire. Denne nye bedriften ble kjent som Norwich Union Fore Insurance Office, og ble senere landets største forsikringsselskap.

Frem til den industrielle revolusjon var Norwich hovedbyen i Englands mest befolkede og velstående grevskap, Norfolk, og kaptes med Bristol som Englands nest største by.

Norwich lå ganske isolert til i England, så frem til 1845, da en jernbaneforbindelse ble lagd, var det ofte raskere å reise med båt til Amsterdam enn til London. Jernbanen ble innført i Norwich av Samuel Morton Peto, han som også bygde banen til Great Yarmouth.

Fra 1808 til 1814 styret Norwich en optisk telegrafstasjon som knyttet marineministeriet i London til skipene i havnebyen Great Yarmouth.

Det 20. århundret[rediger | rediger kilde]

På starten av 1900-tallet hadde Norwich fortsett flere store bedrifter som lagde varer. Blant disse var sying av sko (for eksempel Start-rite-merket), klær, snekkeri, bygningsingeniører samt flydesign og -produksjon. Viktige bedriftseiere var Boulton & Paul, flyprodusenter, Barnands (oppfinnere av maskiner som produserte ståltrådnetting), og elektroingeniørene Laurence Scott & Electromotors.

Norwich har også hatt en lang tradisjon med sjokoladeproduksjon, hovedsakelig gjennom det lokale firmaet Caley's. Firmaet begynte som produsent av mineralvann, og senere endret de produksjonen til sjokolade og knallbongbonger. Caley's ble oppkjøpt av Mackintosh rundt 1930. Det fusjonerte med Rowntree's i 1969, og ble Rowntree-Mackintosh før det igjen ble oppkjøpt av Nestlé. Da ble fabrikken i Norwich nedlagt og flyttet til York, noe som avsluttet et 120 år gammel tilknytning til Norwich. Fabrikken lå der det nå er Chapelfield development. Caley's-sjokoladen har siden gjort et gjenopptreden som merke, og er fortsatt produsert i Norwich.

Her Majesty's Stationery Office (HMSO), en gang myndigheten for den britiske regjeringen med ansvar for all publikasjon av dokumenter og lignende i Storbritannia, flyttet det meste av driften fra London til Norwich på 1970-tallet.

Larrolds, etablert i 1810, var en velkjent trykker og forelegger. Larrolds er også et varemagasin i Norwich.

Norwich led omfattende bombeangrep under den andre verdenskrig, noe som rammet store deler av sentrum av gamlebyen og viktorianske hus rundt sentrum. Industri og tog-infrastruktur ble også skadet. De største skadene skjedde nettene 27.-28. og 29.-30. april 1942. Bygninger som tok stor skade av angrepene var Morgan's Brewery-bygningen, Colman's Wincarnis-bryggeriet, bystasjonen, Mackintosh sjokoladefabrikk og shoppingdisktikter som St. Stephen's Street, St. Benedict's Street, tomten til Bonds varemagasin og Curls varemagasin (nå Debenhams).

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Torget i Norwich, Norwich Market, før restaurering
Norwich Market etter restaurering
Norwich rådhus

Næringslivet i Norwich var før hovedsakelig industri og skoproduksjon. Dette endret seg i åtti- og nittiårene til sørvisbasert næringsliv. Norwich Union, en Aviva-bedrift, dominerer fortsatt tertiærnæringen, men har også blitt fulgt opp av andre forsikring- og finansselskaper.

Nye utbygginger på den tidligere Boulton and Paul-tomten omfatter underholdningskomplekset Riverside med nattklubber og de største klubbene i Storbritannia. Ved siden av Riverside ligger det nyoppgraderte fotballstadionet, og videre ved siden av elven Wensum finner vi eiendomsutviklere.

Archant, tidligere kjent som Eastern Counties Newspapers (ECN) er et nasjonalt avisforlag som vokste ut av Norwichs lokalavis, Norwich Evening News og regionsavien Eastern Daily Press (EDP).

Norwich har lenge blitt assosiert med sennepsproduksjon. Det verdenskjente merket Colman's, med den gule innpakningen, ble grunnlagt i 1814 og betjenes nå fra fabrikken i Carrow. Colman's blir eksportert over hele verden gjennom moderselskapet Unilever (Unilever UK Export), og setter Norwich på kartet over britiske arvede selskaper. Man kan også finne Colman's gavebutikk i sentrum av Norwich, og butikken selger all slags Colman's-produkter.

Shopping[rediger | rediger kilde]

Norwich var den åttende mest ønskede reisemål for shopping i Storbritannia i 2006.[3] Byens gamle torg, Norwich Market, ble lagd av normannerne mellom 1071 og 1074. Torget er i dag det største seksdagers friluftsmarkedet i England. Markedet ble i mars 2006 oppusset og forminsket, og de nye torgbuene har blitt omstridte. Med 20% mindre gulvplass, høyere renter og andre omkostninger, og en utilstrekkelig regnvannhåndtering, har de blitt upopulære både hos mange torghandlere og kunder. Lokalavisen Norwich Evening News karakteriserer Norwich Market som en pågående konflikt mellom torghandlerne og Norwich bystyre som styrer torget.[4]

The Mall Norwich (Castle Mall frem til 2007) er et kjøpesenter åpnet i 1993, og ble designet av det lokale arkitektfirmaet Lambert, Scott & Innes. Kjøpesenteret viser en smart byggeløsning som opptar minst mulig plass i den historiske byen ved å la bygningen i stort sett være skjult under jorden og innbygd i en åsside. Kjøpesenteret har en offentlig park anlagt på taket på området sør for Norwich Castle.

Kjøpesenteret Chapelfield ble bygd på plassen der Caleys (senere Rowntree Mackintosh og Nestlé) sjokoladefabrikk engang stod. Chapelfield ble åpnet i september 2005. Kjøpesenteret har blitt kritisert for å være unødig og ødeleggende for det lokale næringslivet ettersom at det har tvunget småhandlere og detaljister å samle seg sammen for å promotere småhandel for folket. Til tross for dette ble det i august 2006 lagt frem en undersøkelse av Javelin Group at Norwich var én av de fire mest ønskede reisemålene for detaljinnkjøp i Storbritannia[5], og i oktober samme år ble det gjennom en avstemning gjennomført av Goldfish Credit Card stemt frem at Norwich var den beste shoppingbyen i landet.[6]

Kultur[rediger | rediger kilde]

Universitetet i East Anglia (UEA) i utkanten av Norwich er en av de såkalte glassplateuniversitetene som ble grunnlagt i 1963 som følge av Robbins Report. UEA videreførte byens motto Do different,[7] og universitetet er særlig kjent for den kreative skrivelinjen. Skolen ble etablert av Malcolm Bradbury og Angus Wilson, og skolen har blant annet lært opp Kazuo Ishiguro og Ian McEwan. Kunstmuseet Sainsbury Centre for Visual Arts holder til på universitetsområdet. Byen har også et kunstfakultet, Norwich School of Art & Design, som ligger i bykjernen. I tillegg ble Norfolk and Norwich University Hospital åpnet i 2001 i Colney rett sør for Norwich.

Norwich Theatre Royal har ligget på sitt nåværende område for over 250 år. Teatret har 1300 seter og setter opp en blanding av musikaler, dans, drama, familieforestillinger, stand-up-komedier, opera og pop.

Hvert år feires kunstfestivalen Norfolk and Norwich Festival, noe som lokker mange besøkende fra hele Øst-England. Norwich Twenty Group, grunnlagt i 1944, viser frem kunstutstillinger fra sine egne medlemmer for å bevisstgjøre moderne kunst.

The Forum ble designet av blant andre Michael Hopkins og åpnet i 2002. Bygningen er en erstatning for Norwich Central Library som brente ned i 1994, og den ble lagd for å huse Millennium Library og de regionale hovedkvarterene og fjernsynssenteret for BBC East. The Forum er et samlested for kunstutstillinger konserter og begivenheter, selv om byen fortsatt mangler et tilegnet konserthus.

The Forum huser blant annet Millennium Library og BBCs Eastern England News Rooms.

Millennium Library inneholder 2d Air Division Memorial Library, en samling av gjenstander om amerikansk kultur og USAs forhold til East Anglia, særlig rollen United States Air Force spilte på britiske luftbaser gjennom andre verdenskrig og den kalde krigen. En stor del av samlingen ble tapt i brannen i 1994, men samlingen har blitt gjenopprettet ved hjelp av bidrag fra mange krigsveteraner, både europeiske og amerikanske.

I det siste her det vært forsøk på å fjerne inntrykket mange har av Norwich som en stillestående by. Norwich City Council har markedsført byen som en populær turistdestinasjon, og likedan som et sentrum for forskning, handel, kultur og kunst. Med dette ble Norwich Castle Museum sanert og The Forum åpnet. Det ble også foreslått et nytt slagord for Norwich, England's other City,[8] og dette har medført mye diskusjon og kontroversitet. Det gjenstår fortsatt å se om det blir vedtatt. Et antall skilt inn imot byen viser fortsatt det tradisjonelle slagordet Norwich - a fine city.

Media[rediger | rediger kilde]

Den satiriske komikeren Steve Coogan bestemte at hans skrytende karakter «Alan Partridge» skulle være bosatt i Norfolk, hvor han var radiovert for før-frokostprogrammet på den oppdiktede uavhengige radiostasjonen «Radio Norwich». Coogan dro nytte av fylkets rykte om å være noe avskilt fra moderne trenden, forbi sine storhetsdager og mer eller mindre litt i ytterkanten av et normalt engelsk liv. Siden da har Radio Norwich opphørt å være en oppdiktet radiokanal – den nye kanalen 99.9 Radio Norwich begynte kringkastingen i 2006, selv om, ikke overraskende, Up With The Partridge ikke var med på sendelisten.

Andre komikere som har latterliggjort denne oppfatningen av Norwich er Allan Smethurst med The Singing Postman og The Kipper Family, senere representert av «sønnen» Sid Kipper, selv om disse generelt er assosiert med Norfolk og ikke bare byen. Senere har også The Nimmo Twins gjort narr av Norwich.

Norwich har flere uavhengige radiostasjoner som sender programmer i byen, blant annet Radio Broadland (tidligere Broadland 102), Classic Gold Amber, BBC Radio Norfolk og University of East Anglias Livewire 1350.

Det er også en blomstrende lokalradiokanal som i august 2007 ble Norwichs nyeste uavhengige kringkaster. Kanalen het Future Radio og sendte på 96,9 FM.

Sport[rediger | rediger kilde]

Englands U21-lag på Carrow Road.

Det største fotballaget i Norwich er utvilsomt Norwich City F.C., også kjent som The Canaries. Laget har sitt hjemmestadion på Carrow Road og det er blant andre eid av TV-kokken Delia Smith og hennes mann Michael Wynn-Jones. Norwich City har en sterk, øst-engelsk erkerival Ipswich Town F.C. Laget må ikke blandes med Norwich United F.C. som spiller kampene sine på Plantation Park i Blofield omtrent 8 kilometer øst for byen.

Norwich North Stars (2008)

Norwich har også et idrettslag kalt City of Norwich AC (CoNAC), en rugbyklubb kalt Norwich Lions og fem ishockeylag, University of East Anglia Hockey Club, Norwich City Hockey Club, Norwich Union Hockey Club, Norfolk Nomads Hockey Club og Norwich Exiles.

Norfolk Ski Club ligger utenfor bygrensene ved Whitlingham Lane i Trowse, og den har omtrent 4000 medlemmer.[9] Like ved Whitlingham ligger Whitlingham Nasjonalpark. The Great Broad hører til Whitlingham Outdoor Education Centre.[10] Byen har også mange idrettslag som tilhører University of East Anglia.

Byen har også sitt eget ishockeylag, Norwich North Stars. Denne fritidsklubben er sammensatt av nybegynnere og halvproffer, og den ble startet i november 2006 av målvakten Nicholas Simones.[11]

Speedway var populært i Norwich både før og etter andre verdenskrig på The Firs Stadium i Holt Road. Norwich Stars var med i Northern League i 1946 og National League Division Two fra 1947 til 1951 (vinnere i 1951). De rykket opp til National League Division One i 1952 og var en av de beste frem til stadionet ble lagt ned på slutten av 1964-sesongen.[12]

Rykte[rediger | rediger kilde]

Norwich blir iblant skildret i det britiske media som en by som er vidt forskjellig, usofistikert, klossete og en som ikke følger med på hva som skjer i resten av landet (se Alan Partridge). Dette er kanskje først og fremst på grunn av den geografiske beliggenheten til Norwich der den er isolert fra andre storbyer, og at man tenker på Norwich som et sammendrag av Norfolk, som er et fylke med svært mye jordbruk. Likevel var Norwich den nest største byen i England etter London i flere århundrer før industrialiseringen som kom sent til Norwich grunnet dens isolasjon.

Til tross for sitt rykte har Norwich en lang historie med radikal politikk, og er på ingen måte en konservativ by. Innenfor Norwich City Council tevler Green Party, Labour Party, Liberal Democrats og Concervative Party om å ha flest av de 39 plassene i byrådet.

I november 2006 ble Norwich stemt frem som den grønneste i Storbritannia. [13]

I folketellingen i 2001 svarte 27,8% i Norwich at de ikke var religiøs, den høyeste prosentandelen i England.[14]

Det har alltid vært en slags generell toleranse for innflyttere av den innfødte i Norwich og Norfolk, selv om det anses å ta flere tiår for å bli en «Norwicher». Det er gode forbindelser fra Norwich Rail Station til Peterborough og London, og direkte forbindelse til Cambridge ble lagt til i 2004.

En stor andel av innbyggerne i Norwich bruker Internett ofte. En artikkel har hentydet at Norwich sammenlignet med andre byer i Storbritannia, er på topp av listen for de som bruker den populære auksjonssiden eBay.[15] Byen har også siden juli 2006 det største trådløse nettverket i Storbritannia.[16]

I august 2007 ble Norwich silt ut som en ni finalister innenfor sin innbyggertallgruppe for International Awards for Liveable Communities LivCom Awards. Byen vant til slutt sølv i småbykategorien.

Samferdsel[rediger | rediger kilde]

Norwich ligger rett ved hovedveien A47 (passerer sør for byen) som knytter sammen Great Yarmouth i øst og King's Lynn og Peterborough i vest. Norwich forbindes til Cambridge via A11 som leder til motorveien M11 til London og M25. Den fører til Ipswich i sør gjennom A140 til Lowestoft i sørøst via A146. Norwich er den byen som har flest innbyggere som ikke er knyttet til noen annen by av en uavbrutt av en dual carriageway, altså en motorvei med to kjørebaner i hver retning.

I 2005 hadde Norwich det største tilbudet for innfartsparkering i Storbritannia. Den blir drevet av Norwich kommune, og bussene kjører fra seks spesialbygde parkeringsplasser inn mot Norwich buss station. Bussene bruker ulike fargekoder:

  • Norwich internasjonale lufthavn (ved A140) nordover gjennom Aylsham Road; gule busser.
  • Sprowston (ved A1151) nordøstover gjennom Wroxham Road; lilla busser.
  • Postwick (ved A47) østover gjennom Thorpe Road; røde busser.
  • Harford (ved A140) sørover gjennom Ipswich Road; blå busser.
  • Thickthorn (ved A11) sørvestover gjennom Newmarket Road; rosa busser.
  • Costessey (ved A47) vestover gjennom Dereham Road; grønne busser.

Til sammen er det bygd nesten 5000 parkeringsplasser, og i 2006 brukte 3,4 millioner passasjerer tilbudet.

Jernbane[rediger | rediger kilde]

Norwich bussentral

Jernbanelinjene fra Norwich til resten av landet går til Liverpool Street stasjon og Petersborough. Interne spor går til Great Yarmouth, Lowestoft, og Sheringham og Cambridge. Tidligere hadde byen tre jernbanestasjoner med egne spor som gikk til tettsteder ikke så langt fra, men nå er all virksomheten flyttet til Norwich jernbanestasjon, tidligere kjent som Norwich Thorpe jernbanestasjon.

De tidligere stasjonene Norwich City jernbanestasjon og Norwich Victoria jernbanestasjon er nå nedlagt.

Buss og rutebil[rediger | rediger kilde]

Norwich har flere busselskaper som konkurrerer om passasjerene. Det største selskapet er First Eastern Counties. Fra Norwich går det også busser til Peterborough, Lowestoft og Thetford. I tillegg har rutebusselskapet National Express ti busser om dagen til London Stansted lufthavn, fire til London, og én hver dag til Birmingham. De fleste busser og rutebiler går fra Norwich bussentral i Surrey Street.

Luftfart[rediger | rediger kilde]

Norwich internasjonale lufthavn bruker Manchester - og Schiphol lufthavn som mellomlandingsstasjoner,[17] og derifra kan en reise til omtrent 650 reisemål rundt om i verden. FlyBe, Air Southwest, Eastern Airways og Bristol Helicopters bruker alle Norwich, i tillegg til en sterk charterturisme. Flyhavnen var opprinnelig flyplassen til det tidligere Royal Air Force Horsham St. Faith. En av de tidligere RAF-hangarene var en gang hjemmebasen til Air UK som fisjonerte fra Air Anglia, og deretter gikk inn i det nederlandske flyselskapet KLM.

Sykkel[rediger | rediger kilde]

Den første ruten i National Cycle Network går gjennom Norwich; den kommer fra Dover i sør til Shetlandsøyene i nord, og landsbyene før og etter Norwich er Beccles og Fakenham. Byen har også flere lokale sykkelveier, og et kart over veiene er tilgjengelig her.

Vanntransport[rediger | rediger kilde]

En kan seile opp elven Yare fra sjøen ved Great Yarmouth og hele veien opp til Trowse sør for byen. Derifra er Wensum seilbar inn til Norwich, og den krysses av Novi Sad Friendship Bridge. Det finnes organiserte båtturer gjennom byen og ut til nasjonalparken The Broads som kjøres av City Boats.

Turisme[rediger | rediger kilde]

Elm Hill
Cow Tower

Norwich er et populært reisemål i Storbritannia særlig på grunn av alle de historiske bygningene som er bevart. Blant de store attraksjonene er Norwich-katedralen, brosteinsgatene og museene om det gamle Norwich, Norwich Castle, Cow Tower, Dragon Hall og The Forum. Byen er også en av Storbritannias topp ti shoppingbyer, og har en blanding av kjedebutikker og uavhengige forretninger i tillegg til et av de største friluftsmarkedene i England. Byen er nå rangert som den 377. største byen i Europa.[18]

I oktober hvert år arrangeres matfestivalen The Bidwells Norwich & Norfolk Food Festival. I tillegg til at festivalen trekker mange turister, fremmer den også matkultur fra Norfolk og omegn.

Kjente personer assosiert med Norwich[rediger | rediger kilde]

Arkitektur[rediger | rediger kilde]

Norwich har svært mye historisk arkitektur. Middelalderen representeres av Norwich-katedralen fra 1000-tallet, Norwich Castle fra 1100-tallet (nå et museum), og flere sognekirker. Under middelalderen var det 57 kirker innenfor bymuren, og av disse er det fortsatt 31 igjen.[19] De fleste middelalderbygningene ligger i sentrum. Fra 1700-tallet bygget den fremragende byggeren Thomas Ivory Assembly Rooms (1776), Octagon Chapel (1756), St. Helen's House (1752) der Great Hospital nå ligger, og noen nyskapende boliger i Surrey Street (1761). Ivory må ikke forveksles med den irske arkitekten med det samme navnet og fra samme periode.

På 1800-tallet ekspanderte Norwich raskt i størrelse, og mye av boligene og forretningsbyggene i sentrum kommer fra denne perioden. Den lokale arkitekten George Skipper (1856–1948) var viktig for blant annet viktoriansk arkitektur; noen av hans store arbeid som står i dag er hovedkontoret til Norwich Union i Surrey Street, Art Nouveau Royal Arcade, og Hotel of Paris ved sjøsiden i Cromer. Den nygotiske romersk-katolske katedralen St John the Baptist Cathedral på Earlham Road ble bygd fra 1882 til 1910, og ble tegnet av George Gilbert Scott Junior og broren John Oldrid Scott.

Byen fortsatte å vokse gjennom 1900-tallet, og mange boliger, særlig i områdene litt lengre fra byen kan dateres herfra. Den første kjente bygningen etter Skippers tid var rådhuset av CH James og SR Pierce, åpnet i 1938. Bombingen under den andre verdenskrig ødela mange bolighus i sentrum, men resulterte i relativt få tap av liv. Mye av gjenoppbyggingen etter krigen ble tegnet av myndighetsarkitekten David Percival. Likevel ble den store utbyggingen etter krigen, fra et arkitektonisk synspunkt, åpningen av Universitetet i East Angila i 1964. Den ble opprinnelig designet av Denys Lasdun, men hans tegninger ble aldri helt fullført, og etter flere tiår har de store navnene vært Norman Foster og Rick Mather.

Vennskapsbyer[rediger | rediger kilde]

Offisielle:

Uoffisiell:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Norwich bystyres offisielle hjemmesider
  2. ^ http://www.communities.gov.uk/index.asp?id=1002882&PressNoticeID=2470
  3. ^ CACI web site - CACI Retail Footprint, 2006
  4. ^ Norwich Evening News nettside - Market is hit by new cash blow
  5. ^ Jenkinson, Caroline (19. august 2006). «New centre sees city climb shops league». Norwich Evening News. Besøkt 21. august 2006. 
  6. ^ Chessum, Dominic (13. oktober 2006). «Norwich is top of the shops». Norwich Evening News. Besøkt 29. oktober 2006. 
  7. ^ UEA – En kort historie
  8. ^ Norwich City Council: Norwich - England's other City
  9. ^ Om Norfolk Ski Club
  10. ^ Whitlingham Outdoor Education Centre
  11. ^ «Norwich Ice Hockey». Besøkt 27. februar 2008. 
  12. ^ Norwich Speedway Besøkt 17. januar 2008
  13. ^ Norwich Evening News 24 - Norwich voted greenest place in UK. Besøkt 14. november 2006
  14. ^ «Census 2001 - Ranking (Ethnicity and Religion: No religion)». Besøkt 23. april 2006. 
  15. ^ eBay.co.uk - Norwich is eBay capital of UK. Besøkt 23. april2006
  16. ^ Oates, John (2. august 2006). «Norwich turns on UK's largest Wi-Fi network». theregister.co.uk. Besøkt 2. august 2006. 
  17. ^ Norwich International Airport – Internasjonale flygninger
  18. ^ Mongabay.com Largest Cities in Europe
  19. ^ «Old Norwich - Churches». Historical Norwich. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]