Den tyrkiske rivieraen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kart over den tyrkiske rivieraen med de store byene (fra øst til vest) Alanya, Antalya, Kemer, Fethiye, Marmaris, Bodrum, Kuşadası og Çeşme.
Strender i Marmaris
Strand og marina i Kemer

Den tyrkiske rivieraen er et begrep som blir benyttet til å beskrive et område sørvest i Tyrkia som omfatter provinsene Antalya, Muğla og deler av Aydın, det sørlige İzmir og det vestlige Mersin. Området trekker til seg mange turister fra både Tyrkia og utlandet.

Av arkeologiske steder finnes to av de syv underverker; ruinene av Mausoleet i Halikarnassos og Artemistempelet i Efesos.[1]

Kysten har vævrt hjemsted for vitenskapsfolk, helgener, krigere, konger og helter, samt åsted for mange kjente myter. Marcus Antonius av Romerriket skal ha valgt Den tyrkiske rivieraen som den vakreste bryllupsgaven til Kleopatra av Egypt.[2] St. Nikolas, senere kjent som julenissen, ble født i Demre (i antikken Myra), en liten by nær dagens Antalya.[3] Herodotos, som blir regnet som den første historikeren, ble født i Bodrum (i antikken Halikarnassos) i ca. år 484 f.kr.[4] Vulkanfjellene vest for Antalya, nær Dalyan, skal ha vært inspirasjon for den mytiske Kimære - det ildsprutende monsteret som Bellerofon drepte.[2]

Byer[rediger | rediger kilde]

Mange byer og landsbyer i området er internasjonalt kjent, som Alanya, Antalya, Bodrum, Çeşme, Fethiye, Kalkan, Kaş, Kemer, Kuşadası, Marmaris og Side.

Steder langs Den tyrkiske rivieren:

Bildegalleri[rediger | rediger kilde]

Alanya, bebodd siden hittittene og i middelalderen hjemstedet til seldsjukkene, i dag kjent for den vakre naturen og de historiske monumentene
Paradisbukta i Bodrum, det antikke Halikarnassos, byen Herodotos og stedet der Mausoleet i Halikarnassos ligger, et av de syv underverker

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Seven Wonders of the World - Ancient Times». Arkivert fra originalen 1. april 2004. Besøkt 20. desember 2012. 
  2. ^ a b archived copy at web.archive.org.
  3. ^ St. Nicholas at Santa's Net
  4. ^ Herodotus Arkivert 14. november 2007 hos Wayback Machine.