Cisterne

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Vann hentes fra en sisterne.
Moderne sisterne.

Cisterne eller sisterne (latin: cisterna, som er avledet fra cista, som betyr kiste/kasse, som igjen kommer fra det greske ordet kistê, hvilket betyr kurv) er en beholder for væske, vanligvis vann. Sisterner bygges oftest for å samle inn og lagre regnvann. Sisterner skiller seg fra brønner ved deres vanntette kledning. Moderne sisterner har kapasitet fra å holde på noen få liter til å være store vanntanker som oppbevare flere kubikkmeter, noe som gjør dem til vannreservoarer.

Sisterner tettet med gips og kalk er avdekket i neolittiske landsbyer i Midtøsten, eksempelvis ved Ramad og Lebwe,[1] og ved slutten av 3000-tallet f.Kr., som ved Jawa i nordøstlige Libanon, var sisterner vesentlig nyskapende teknikker for vannhåndtering i varme og tørre jordbrukssamfunn.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Miller, Robert (februar 1980): «Water use in Syria and Palestine from the Neolithic to the Bronze Age» i: World Archaeology, 2.3 (s. 331-341) s. 334.
  2. ^ Roberts, N. (1977): «Water conservation in ancient Arabia» i: Proceedings of the Seminar for Arabian Studies 7, s. 134-146

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Sisterne – bilder, video eller lyd