Skypumpe
En skypumpe er en kraftig roterende luftsøyle som oppstår over hav og innsjøer. Den ligner en tornado, men de oppstår gjerne i mildere vær og er ofte betydelig svakere enn tornadoer. Skypumper oppstår i forbindelse med cumilformede skyer, og vanligvis ikke i forbindelse med superceller slik tornadoer gjør.
Forskjellige typer[rediger | rediger kilde]
Skypumper som blir dannet utenom superceller kalles «ikke-tornadiske skypumper», mens de som oppstår i forbindelse med mesosykloner i superceller kalles «tornadiske skypumper». De tornadiske skypumpene er generelt kraftigere enn de ikke-tornadiske, og er i praksis bare tornadoer over vann. Tornadiske skypumper oppstår på samme måte som vanlige tornadoer.
De ikke-tornadiske skypumpene oppstår vanligvis i kystområder i forbindelse med konvektive skyer i utvikling. De er vanligvis av F0 styrke på Fujitaskalaen med vindhastighet mindre enn 30 m/s og kan ofte sammenlignes med tromber på land. Skypumper oppstår oftest i områder med tropisk klima, men kan også oppstå i mer tempererte områder. I Norge er de å se hver sommer langs kysten.
For å danne ikke-tornadiske skypumper trengs ustabile atmosfæreforhold som skaper stigende luftbevegelser. I tillegg må det være forskjellig vindretning i to forskjellige luftlag, slik at luften får en rotasjon. Skypumper kan oppstå langt inne i fjorder, sannsynligvis på grunn av at vinden blir tvunget inn eller ut fjorden nær overflaten, mens det i høyden over fjorden og fjellene er en annen vindretning. I Hardangerfjorden oppstår det årlig skypumper i august-september, og da kan det gjerne stå flere på rekke og rad.
Mange tror at skypumper trekker vann opp fra sjøen og inn i skyen, men i virkeligheten er det lite vann i trakten. Ofte kan det derimot virvles opp vann i de nederste delene av skypumpen. Den synlige delen av skypumpen består derimot av vanndamp som kondenserer til små skydråper på grunn av svært lavt trykk i skypumpen.
Når en skypumpe er i ferd med å oppstå, er ofte det første tegnet en skygge i form av krusninger på vannoverflaten. Når en skypumpe er fullt utviklet, flytter den seg som regel sakte i en krum bane, og varer sjelden mer enn et kvarter før kjøligere luft blir pumpet opp i virvelen og den løser seg opp.
Se også[rediger | rediger kilde]
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Frank W. Lane, The Elements Rage, Vol. 2: Fire and Water, (London: Sphere Books Ltd., 1968) pp. 17–24.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Waterspouts – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Bilder av skypumper fra Australia
- StormWiki
- Hjemmevideo av skypumpe fra september 2006
