Wilhelm Jürgensen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Wilhelm Jürgensen
Minnestein Hole kirke..JPG
Født1762
Hertugdømmet Slesvig
Død1842 (ca. 80 år)
Hole
Beskjeftigelse Offiser, ingeniør
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Dannebrogordenen
TroskapDanmark Danmark
Norge Norge
KommandoerDet Leirdalske lette Infanteri Compagnie
Deltok iSlaget ved Trangen

Wilhelm Jürgensen (født 1762 i Husum i hertugdømmet Slesvig i Danmark, død 1842 i HoleRingerike) var en dansk-norsk offiser.[1]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

I 1792 kom han til Lærdal som byggeleder for Kongeveien over Filefjell. Veiarbeide var den gang kongelige tiltak, og det var bare offiserer som hadde nødvendig ingeniørkompetanse for slike anlegg. Her ledet han utskrevne lærdøler og 50 vervede soldater på anlegget fra fjellovergangen og et stykke ned i Lærdal fram til 1793. Arbeidet øst for vannskillet ble ledet av Johan Jørgen Krohn, også han offiser.

Fra gammelt av hadde bøndene i Lærdal fritak fra militærtjeneste nettopp fordi det var pålagt dem stor arbeidsbyrde ved anlegg og vedlikehold av den viktige fjellovergangen. Dette var den eneste som var farbar med hjulkjøretøy i sommerhalvåret, og raskeste postvei mellom Christiania og Bergen. I 1801 ville kronprins Frederik gjøre en slutt på denne ordningen, men bøndene i Lærdal gjorde opprør.

Året etter ble løytnant Jürgensen beordret til Lærdal med 500 gevorbne soldater for å sette en stopp for revolten. Antakelig ble han satt til dette som en av de få i offiserskorpset som hadde lokal erfaring. Opprørslederne ble raskt arrestert og kom for retten. En av dem, Anders Olson Lysne ble henrettet året etter i Bergen. Jürgensen ble utnevnt til kaptein og sjef for Det Leirdalske lette Infanteri Compagnie.

Lederevne[rediger | rediger kilde]

Det må ha vært en stor utfordring å vende en opprørsk befolkning til å skulle gjøre militærtjeneste. Men Jürgensen må ha hatt store evner som leder, og satte seg raskt i respekt hos mannskapene.[trenger referanse] Han ble blant annet kjent for at han ikke var så nøye på å håndheve den militære straffeloven. Hadde en soldat gjort noe galt, tok han like godt et oppgjør på tørre never. Etter et par omganger med grisebank i all offentlighet, begynte selv de mest oppsetsige å moderere seg for den råsterke kapteinen.

I løpet av forbløffende kort tid greide Jürgensen å forme kompaniet til en eliteavdeling. Lærdølene utmerket seg flere ganger i kamp, blant annet i slaget ved Trangen i 1808. Jürgensen ledet avdelingen til 1811.[2] Etter krigen ble Jürgensen utnevnt til major og ble tildelt Dannebrogordenen. Han sluttet i hæren og flyttet til Ringerike i 1818.[3] Han og Lærdalske Compagnie er hedret med bauta ved Hole kirke.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]