Johan Jørgen Krohn (offiser)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Johan Jørgen Krohn
Født1766
Stryn
Død1834
Norderhov
Far Ludolf Krohn
Barn Peder Anker Krohn
Beskjeftigelse Offiser
Nasjonalitet Norge

Johan Jørgen Krohn (født 6. eller 14. desember 1766 i Innvik prestegjeld, Nordfjord,[1][2] død 5. april 1834 i Norderhov) var en norsk offiser, vegmester, godseier og forretningsmann. Krohn var sønn av Ludolf Krohn (1741–1795) og Mette Kristine Reutser (1739–1767). Navnet hadde han etter bestefaren Johan Jürgen som innvandret fra Altona i Holstein (Altona er senere del av Hamburg) til Bergen i 1726.[3]

Fluberg ved Randsfjorden med Krohns eiendom, «Kronviken», til høyre.

Krohn var født i Nordfjord der faren var kapellan i Stryn i Innvik prestegjeld (som tilsvarer omtrent Stryn kommune).[4][5] Han var far til Peder Anker Krohn. Krohn var farfar til general Einar Wilhelm Anton Martin Krohn (1848–1922).[6]

Lunde bru i Etnedal (denne steinhvelvbroen fra 1829 erstattet trebro oppført av Krohn)
Ved Nystuen omkring 1820, tegning av Wilhelm Maximilian Carpelan

Embetsmannen og forretningsmannen Ole Gjerdrum var gift med Krohns datter Mette Alette Krohn (1793–1867). Datteren Ludolfine Frederikke Krohn (1807–1835) var gift med lege og stortingsmann David Christopher Weidemann. Datteren Anne Elisabeth Anker Krohn (1809–1896) var gift med Gabriel Fougner.[7] Nevøen med samme navn vokste for det meste opp hos Krohn på Ringerike, nevøen av samme navn var en kjent boktrykker og avisgründer.[8]

Som veisjef for hele Østlandet ga Peder Anker i 1792 den unge løytnant Krohn i oppdrag å lede arbeidet med den østfjellske delen av den nye kongeveien mellom Christiania og Bergen.[9] Anleggsarbeidet gikk over et stort område fra Randsfjorden, via Etnedal, over åsen til Fagernes, langs Vangsmjøsa og helt til stiftsgrensa på Filefjell.[10] Arbeidet på vestsiden ble ledet av Wilhelm Jürgensen, også han offiser. Dette var den første kjørbare veien over fjellet mellom Østlandet og Vestlandet, dagens stamvei mellom Oslo og Bergen, E16, følger i stor grad samme trasé mellom Fagernes og Lærdal. På det meste hadde Krohn 25 soldater og over 100 utkommanderte bønder i arbeid.

Krohn ledet til dels arbeidet med anlegg av Kjerraten i Åsa som trakk tømmer opp fra Steinsfjorden til Krokskogen.

Peder Anker rekrutterte Johan Jørgen Krohn til stillingen som bestyrer («oberfullmektig») for tømmerforretningen og de store skogene på Ringerike, Hadeland og i Valdres. På det meste hadde Anker 0,5 million dekar skog i disse områdene. Krohn organiserte også en del av arbeidet med bygging av kjerraten i Åsa (konstruert av den svenske ingeniøren Samuel Bagge). Da Anker var norsk statsminister i Stockholm tok svigersønnen Herman Wedel Jarlsberg over ledelsen av Anker-godset. Samarbeidet med den nye sjefen på Bogstad var visstnok ikke av det beste.[11]

Krohn kjøpte flere gårdsbruk i Land ved Randsfjorden og slo disse sammen til ett bruk, «Kronborg».[12]

Etterkommere[rediger | rediger kilde]

Treliste

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Weidling, Tor (2000). Eneveldets menn i Norge: sivile sentralorganer og embetsmenn 1660-1814. Oslo: I samarbeid med Messel forl. ISBN 8254800650. 
  2. ^ Kirkebok for presten i Innvik. Stryn: Oldedalen og Strendene bondekvinnelag, Sogegruppa. 1986. 
  3. ^ Bratberg, Terje (16. november 2018). «Krohn – slekt etter Johan Jørgen Krohn». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 24. april 2019. 
  4. ^ Kirkeeide, Normann (1941-) (1984). Liv og lagnad i eit sokn: Nedstryn kyrkje 125 år. Stryn: Nedstryn sokneråd. s. 30. 
  5. ^ Lampe, Johan Fredrik (1895): Bergens Stifts Biskoper og Præster efter Reformationen: Biografiske Efterretninger. Kristiania: Cammermeyers Boghandel.
  6. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 29. mars 2012. Besøkt 3. februar 2012. 
  7. ^ a b Holst, R. Sommerfelt (1931): Slekten Krohn fra Kronborg og Ringerike. Oslo: Morten Johansens Boktrykkeri.
  8. ^ Røste, Oddvar (1995): En varde i distriktet: Ringerikes blad 150 år. Hønefoss: Ringerikes blad.
  9. ^ Frydenlund, Bård (2009): Stormannen Peder Anker. En biografi. Oslo: Aschehoug.
  10. ^ Hvattum, Harald (1993): På gamle vegar i Valdres. Vegbygging, vegvedlikehald og vegstyring i Valdres fram til slutten av 1800-talet. Fagernes: Valdres forlag og Valdres folkemuseum.
  11. ^ Holst, R. Sommerfelt (1931): Slekten Krohn fra Kronborg og Ringerike. Oslo: Morten Johansens Boktrykkeri.
  12. ^ Holst, R. Sommerfelt (1931): Slekten Krohn fra Kronborg og Ringerike. Oslo: Morten Johansens Boktrykkeri.
  13. ^ Dag Wold. «Jørgen Gjerdrum». Norsk biografisk leksikon/SNL. Besøkt 23. april 2016. 
  14. ^ «Falsen – Store norske leksikon». Store norske leksikon. Besøkt 23. april 2016.