Trefoldighetskirken (Arendal)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hellige Trefoldighets kirke
Hellige Trefoldighets kirke
Kirkens vestside
Sted Tyholmen, Arendal
Byggeår 1888
Kirkegård Arendal kirkegård
Arkitektur
Periode Nygotikk
Arkitekt Christian Fürst
Teknikk Mur
Materiale Tegl
Mål 54 x 92m
Tårn over våpenhuset. 87 meter høyt
Kor rett, avsluttet kor
Skip korskirke med kompakte tverrskip, treskipet med galleri
Kirkerommet
Prekestol av tre, tegnet av Egon Schmüser
Døpefont av tre, tegnet av Egon Schmüser
Alter Altertavle: «Himmelfarten»
August Eiebakke, 1898
Plasser ca. 850 (opprinnelig 1 200)
Diverse Kirken har 6 gyldenlær brudestoler av klokkerprest Alv Kapstad
Lysekrone fra den første kirken i våpenhuset
Votivskipet «Varg» fra 1969
Wikimedia Commons Hellige Trefoldighets kirke på Commons

Koordinater: 58°27′33″N 8°45′57″Ø Trefoldighetskirken, egentlig Hellige trefoldighets kirke, i Arendal er menighetskirke for Trefoldighet menighet i Trefoldighet sogn, Arendal prosti. Kirken er en basilikal korskirke i nygotikk med korte korsarmer. Den er den tredje kirken på samme lokalitet i Arendal, og alle har hatt samme navn.

Planene om bygging av dagens kirke ble vedtatt av Arendal bystyre i 1883. Grunnsteinen ble nedlagt 7. august 1885, 23. desember 1887 ble det foretatt en full test av belysningen fra 180 gassbluss, og 29. juni 1888 ble kirken vigslet av biskop Jacob Sverdrup Smitt.

Kirken ligger på Tyholmen i Arendal sentrum, i krysningen mellom Friergangen og Kirkegaten. Den er et markant byggverk med sitt kirketårn på over 87 meter, Norges nest høyeste, og kirkebasaren ut mot Friergangen. Kirken er også omtalt som «Skagerrak-katedralen». Kirken ble plassert slik at tårnet er mot nord og alteret mot syd.

To år før kirken var ferdigbygget, i 1886, inntraff Arendalskrakket, som medførte flere konkurser og økonomiske vansker for Arendal. Dette hadde store konsekvenser for byggingen av kirken, da en ikke hadde økonomiske midler til å kjøpe inn inventar som kirkeorgel og altertavle, samt at man måtte velge rimeligere løsninger, blant annet i forhold til vinduer, kirkeklokker og urskiver. Planene om glassmalerier i vinduene ble skrinlagt, og det ble bestilt katedralglass i fargede mønstre i blyinnfatning istedenfor.

Opprinnelig hadde kirken 1 200 sitteplasser. I dag er antall plasser redusert til ca. 850 på grunn av gjeldende forskrifter om brannvern.

De to første kirkene[rediger | rediger kilde]

Første Trefoldighetskirke[rediger | rediger kilde]

Tegning av Arendal fra 1800 med den første Trefoldighetskirken

Kongen ga tillatelse til bygging av byens første Trefoldighetskirke i januar 1669. Det ble protestert fra sognepresten i Holt, da Arendal tilhørte Holt prestegjeld. Han uttalte: «De byggede den for sin Magelighets Skyld, da de var blevne meget formuende». Arendalsfolket ønsket ikke å reise lang vei for å komme til kirken, og det å ha egen kirke ga også selvstendighet og identitet. Kirken ble annekskirke til Holt sogn, og ble ferdigstilt i 1670 på stedet som idag er «Anton Chr Houens plass», en minnelund over de falne fra andre verdenskrig, rett ved dagens kirke. Plassen fikk navn etter Anton Christian Houen, som donerte 12 000 kr til nytt orgel i dagens kirke.

Kirken var en Y-kirke, den var bygget i tømmer og lå i retning øst-vest. Den østre delen delte seg i to fløyer, i den ene var det alter og kongestol, i den andre et orgel. Prekestolen sto der fløyene møtes. Kirken ble innviet 6. desember 1670 og fikk navnet « Hellig Trefoldighetskirke».[1] Y-kirken er et særnorsk fenomen og kun 10 slike ble bygget, de fleste på slutten av 1600-tallet.[2][3] Tømmerkirken fikk nytt kirketårn i stein i 1714. Ved vigselen fikk kirken i gave et votivskip (kirkeskip) og et par messinglysestaker av kjøpmann Michael Suhm, tidligere rådmann i Skien. Votivskipet har i ettertid forsvunnet, og regnes som tapt. Fra starten hadde ikke kirken orgel, og da byen fikk kjøpstadstatus i 1723 ble det krav om å få et orgel. Det var dansken Peter Lorentzen Elster som fikk i oppdrag å bygge det. Etter at byen i 1705 ble eget prestegjeld, og fikk byrettigheter i 1723, ble kirken for liten, og ble revet i 1832 for å gi plass til ny kirke.

Minnelunden «Anton Chr Houens plass», hvor de to første kirkene sto

Andre Trefoldighetskirke[rediger | rediger kilde]

Byens andre kirke ble bygget i empirestil i 1836 på samme plass som den første kirken. Denne kirken var tegnet av Christian H. Grosch, var oktogonal, og hadde 555 sitteplasser. Grunnsteinen ble nedlagt i 1833 av kronprins Oscar (senere konge av Sverige og Norge).

Kirken hadde ikke altertavle, men en stor gipskopi av Bertel Thorvaldsens berømte Kristus-skulptur. Da kirken ble revet i 1888 ble skulpturen gitt til Froland kirke, sammen med en dåpsfigur som kom sammen med skulpturen, også laget av Thorvaldsen. Kristus-skulpturen sto der istedenfor altertavle frem til 1959, da kirken fikk sin opprinnelige altertavle fra 1700-tallet. I 1964 ble den gitt i gave i tre deler til Aust-Agder kulturhistoriske senter, hvor den fremdeles befinner seg i en del, etter at den ble montert sammen igjen av en lokal gipsmaker.[4]

Kirken fikk sitt orgel fra den gamle kirken, og ble så skiftet ut i 1876, da det var 150 år gammelt. Det nye orgelet ble også bygget av en danske, Claus Jensen, som ble anbefalt av orgelspesialist Ludvig Mathias Lindemann. Dette orgelet ble flyttet til Bjorbekk kirke da kirken ble revet etter at dagens kirke var ferdigstilt.

Kirkens østside

Dagens kirke[rediger | rediger kilde]

I 1880, da Arendal var på høyden som sjøfartsby, ble det bestemt å bygge ny kirke. Fra 1830 til 1880 ble folketallet i byen mer enn doblet, fra 2 000 til 4 500. Både byens skoler og den gamle kirken, som ikke var mer enn femti år gammel, hadde for dårlig kapasitet. Det var i lengre tid strid om i hvilken rekkefølge en skulle bygge. «Arendals nye almueskole» ble oppført først, og sto ferdig i 1872 på Munkehaugen i Munkegaten. Valget sto nå mellom «Arendals offentlige skole for en høyere utdannelse» og ny kirke. Det var tre tomter som var aktuelle for kirken, en tomt i Vestregate ved Blødekjær, en tomt i Kilebakken, eller den gamle kirketomten. Bystyret vedtok 7. oktober 1878 at skolen skulle bygges på tomten ved Kilebakken, og i august 1881 sto skolen ferdig. I 2011 heter den Arendal videregående skole avd. Tyholmen. Høsten 1883 ble det bestemt av formannskapet i Arendal kommune at kirken skulle bygges på Tyholmen ved den gamle kirken.

Koret med altertavlen i senter og «Kongenes tilbedelse» til høyre

Det ble så utlyst en arkitektkonkurranse på design av kirken. Premiene var på 1 000 og 800 kr for de to beste forslagene. Kravene til bidragene i konkurransen var blant annet at kirken skulle være i gotisk stil, ha ett tårn, byggesummen måtte ikke overstige 150 000 kr, det skulle være 1200 sitteplasser, være plass til en kirkebasar under kirken, og plass til tre større klokker i tårnet. Konkurransen ble vunnet av den 27 år gamle arkitekten Christian Fürst som var elev av den tyske arkitekten Johannes Otzen, en toneangivende representant for nygotikken, og som slik Otzen utviklet den, gikk under navnet «Hannover-Gotik». Fürsts konkurranseutkast hadde tittelen «Excelsior» (som betyr «i høyden», «til himlene», «alltid oppad»), og som ses i Trefoldighetskirkens høye, strebende tårn og ekstremt vertikale orientering for øvrig. Andreplass i konkurransen gikk til arkitekt Herman Bacher for utkastet «Q.F.F». Trefoldighetskirken er en nesten tro kopi av Johannes Otzens St. Gertrud-kirke i Hamburg. Fürst var også arkitekt for Sagene kirke i Oslo. Byggmester Carl Wagle oppførte kirken vegg i vegg med den gamle, som først ble revet etter at den nye ble ferdigstilt.

Grunnsteinen ble nedlagt fredag 7. august 1885. Nedleggelsen ble utført ved en stor seremoni, og byens butikker ble anmodet om å holde stengt fra klokken 10 til 13. Menighetens voksne mannlige medlemmer ble anmodet om å møte ved Rådhuset klokken 10:30, hvor en så gikk i prosesjon frem til kirketomten.

Bruk[rediger | rediger kilde]

Kirken brukes til å holde gudstjenester og vanlige seremonier i Den norske kirke, som konfirmasjoner, dåp, bryllup og begravelser, men også konserter og musikkarrangementer, utstillinger og foredrag.[5][6][7] I anledning det nye orgelet ble det i 2011 arrangert «Orgelfestdag».[8]17. mai holdes det festgudstjeneste og bekransing av statuen på «Anton Chr Houens plass», samt at russetoget har fast start i Kirkebakken ved kirken.[9]

Bygningen[rediger | rediger kilde]

Trefoldighetskirken er oppført i teglstein. Den er i prinsippet en langkirke med tverrskip, men både hovedskip og tverrskip er relativt korte, noe som gjør at bygningskroppen fremstår som kompakt. Likeså har koret liten dybde og med avsneiede hjørner i overgangen til skipet. Kirken fremstår derfor som et forsøk på sammensmeltning av tre plantyper: korskirke, langkirke og sentralkirke. Kirken har 1 200 sitteplasser og er den største i Aust-Agder fylke. Den er også hovedkirke for Arendal prosti.

Eksteriør[rediger | rediger kilde]

Kirken er utvendig forblendet med tegl. Taket er tekket med dobbeltfalsede kopperplater. Påvirkningen fra Otzen sees også i denne materialbruken, forblendsten ble valgt, en tegltype med særlig glatt overflate som var utviklet for å stå uten puss. Hjørner og innramninger har profiler murt i forskjellige typer formtegl. Murflatene er variert i formen og markert med bånd av glassert tegl. Huggen granitt er brukt på utsatte partier.

En av kirkens fire sandstens-kapitelér

Interiør[rediger | rediger kilde]

Kirken er pusset innvendig med teglforblendete hvelvbuer, søyler og hjørner. Horisontale bånd av malt treverk med utskårne ornamenter. Hovedfarge på galleribrystning er en mørk, grønnlig mellomgrå. Store deler av interiøret er tegnet av Egon Schmüser (1860–1925) som var medstudent til Fürst. Han bosatte seg i Arendal. Inventaret hadde også Otzens arbeider som forbilde, men planene ble endret underveis så den ferdige kirken skilte seg mer fra hans arbeider. Galleriene ble trukket litt frem mellom søylene slik at en fikk en balkongaktig virkning, mens gallerifronten i tverrskipet ble trukket tilbake slik at sentralrommet i krysset ble enda mer markert. Galleriene hviler på murte buer, også etter modell av Otzen.

En senere senkning og større utvidelse av det opprinnelige lille orgelgalleriet har endret rommet en del, men forsterker opplevelsen av sentralrommet. Det ble diskutert om det skulle være murte hvelv, men de ble bygget i tre understøttet av høye teglmurte buer.

Votivskipet «Varg», laget av Emil Bakken i 1969, ble betalt av Arendal Sjømannsforening og gitt i gave til kirken

Inventar[rediger | rediger kilde]

Prekestol, alter og døpefont er tegnet av Schmüser og utført av snekker H.P. Larsen i Arendal. Han bygde også kirkebenkene, etter å ha vunnet en anbudsrunde hvor han hadde den laveste prisen (4 000 kr) av åtte anbud. Kontrakten slo fast at benkene skulle leveres av mest mulig kvistfrie, fullstendig tørre furumaterialer. De skulle også være kontrollert og godkjent av bygningskonduktøren. Hver enkelt sitteplass skulle beregnes til 84 x 50 centimeter.

Kirken har seks gyldenlær brudestoler som er laget av kirkens klokkerprest, Alv Kapstad. Disse ble «kjøpt» i 1952 for 4 268 kroner og 48 øre, som var en pengegave med renter fra Theodora Bull. Summen var symbolsk, da verdien var langt høyere. Lesepulten i koret samt oppslagstavlen i våpenhuset er laget av tidligere menighetsformann Rolf Tallaksen, og ble gitt som gaver til kirken.

Votivskip[rediger | rediger kilde]

Votivskipet i kirken er den tremastete fullriggeren «Varg», laget av Emil Bakken fra Nesgrenda i Tvedestrand. Hun ble laget på oppdrag fra Arendal Sjømannsforening, som hadde innsamling for å skaffe kirken et votivskip, så sent som på 1960-tallet. Prisen var 2 660 kr. Kirken fikk overrakt skipet 29. juni 1969, på dagen 81 år etter at kirken ble vigslet. Det ble overlevert av kaptein Solhøi, sjømannsforeningens formann, til Nils Tore Myhre, formann i menighetsrådet. Skipet henger høyt mellom de to store lysekronene i hovedskipet.

Altertavlen er malt av August Eiebakke

Altertavlen[rediger | rediger kilde]

Økonomien gjorde at man ikke hadde råd til altertavle da kirken var ny, og man hadde istedenfor et forgylt kors på blå bunn, med underskriften: «Gud gjorde Fred ved Hans Korses Blod. Col. 1.20.»

I 1898 mottok sokneprest Johannes Christian Irgens et brev fra Birgithe Thommesen, Jens T. Thommesens enke, hvor hun tilbød seg å donere 6 000 kroner til et «alterbillede» til minne om hennes avdøde mann. I slutten av januar 1900 sendte August Eiebakke et utkast til motiv og ramme, og forslag til inskripsjon. Kirketilsynet godkjente utkastet 2. februar, men ønsket at Eiebakke skulle konferere med kirkens arkitekt om utformingen av rammen.

Motivet «Jesus velsigner de elleve apostler før sin himmelfart» viser Jesus som velsigner sine apostler før han reiser fra jorden på Kristi himmelfartsdag, 40 dager etter oppstandelsen, som beskrevet i evangeliet etter Lukas 24.50. Motivet ble godkjent som forelagt. Fremtredende teologer i Den norske kirke i malerens samtid har visstnok vært modeller for apostlene. Disse skal være: Gustav Jensen, Lars Dahle, Jens Gleditsch, Erling Grønland, Christopher Bruun, Kjeld Fredrik Karl Stub og Edin Holme.[10][11] Underskriften lyder: «Luk Ev 24.50: Han førte dem ud til Bethania og han oppløftede sine Hænder og velsignede dem».

Før altertavlen kunne settes opp måtte de fem loddrette vinduene under rosettvinduet mures igjen. Dette kan fremdeles sees fra utsiden. Det måtte søkes tillatelse fra Kirkedepartementet om dette, og den ble innvilget, men på betingelse at det ble laget to like vinduer på hver side av koret som erstatning.

Den ytre rammen til altertavlen ble laget på Arendal Møbelfabrik, og rammen ble malt av Leonard Richard d.e. Enkefru Thommesen tok på seg påkostningen av rammen, 1 000 kr. Totalt kom altertavle med ramme og arbeid på 8 143,30 kroner. Ombyggingen av vinduene i koret dekket bykassen, og alt arbeidet tok omtrent to år. Arbeidet var ferdig sommeren 1901, og en høytidelig innvielse av den nye altertavlen ble holdt søndag 21. juni samme år.

«Kongenes tilbedelse», maleri fra 1600-tallet, gitt i gave av Anton Chr Houen
Tre av kirkens seks brudestoler (gyldenlær)

Maleriet «Kongenes tilbedelse»[rediger | rediger kilde]

«Kongenes tilbedelse» er en kopi av et maleri av en tolkning i kobberstikk av Cornelius Galle (1500-tallet). Originalen ble malt av Giovanni Stradanus (Jan van der Straat). Dette maleriet ble malt på slutten av 1600-tallet, og gitt i gave til Trefoldighetskirken i 1887 av Anton Chr. Houen sammen med donasjonen til nytt orgel til kirken. Maleriet var tenkt som altertavle, men var for lite. Det ble istedenfor hengt på høyre siden av korbuen. Etter brannen i kirken i 1902 ble bildet totalskadet (trodde man), og fjernet. Ved installasjon av elektrisitet i kirken i 1934 ble det funnet på loftet, og det ble renset av kunsthandler Tønnes Danielsen og hengt opp igjen. Etter en anonym pengegave ble det restaurert av konservator Gerhard Gotaas hos Riksantikvaren i 1946. Maleriet er malt på treplank, og henger fremdeles i korbuen på høyre side i kirken.

Maleriet viser de tre vise menn som kneler for jomfru Maria og Jesus-barnet utenfor stallen i Betlehem. Josef står i stalldøren.

Orgelet[rediger | rediger kilde]

Dagens kirke fikk sitt første kirkeorgel i 1888 da kirken var ny. Orgelet var levert av selskapet «August Olsens enke», etter den kjente norske orgelbyggeren August Nielsen, og var en gave fra Anton Christian Houen, da byen ikke hadde råd til å kjøpe orgel på grunn av bankkrakket i byen i 1886. Orgelet hadde 26 stemmer, og 1 350 piper, og prøvespillingen av orgelet foregikk 18. desember. Orgelet ble bygget om og vesentlig utvidet i 1957 av J. H. Jørgensens orgelfabrikk etter en pengedonasjon fra skipsreder Arnt J. Mørland. Orgelet fikk da 44 stemmer.

I 2010 fikk kirken et nytt og stort orgel levert av den tyske orgelbyggeren Konrad Mühleisen i det tyske orgelbyggerfirmaet Werkstätte für Orgelbau Mühleisen. Orgelet kostet elleve millioner kroner og ble innviet 28. november. Det har 59 stemmer, 3 900 piper som er fra fire millimeter til syv meter lange, og er per 2010 Norges fjerde største kirkeorgel. Stilen er tysk-romantisk.

Klokker[rediger | rediger kilde]

Kirkeklokkene med elektronisk klokkeringing

Kirken hadde opprinnelig tre kirkeklokker. De var opprinnelig tiltenkt å være i bronse, men på grunn av den økonomiske situasjonen etter Arendalskrakket, ble de bestilt i stål. Leverandør var det tyske selskapet Bochumer Verein für Bergbau und Gusstahlfabrikation i Westfalen. De ble stemt i e, giss og h etter forslag fra organist A. Th. Olsen. Det ble også bestilt en 963 kilo tung klokkestol med rullelager.

Klokker
Størrelse (cm) Vekt (kg) Inskripsjon
1335 1285 «Kommer hid til meg Alle, som arbeide og ere besværede, og jeg vil give Eder hvile» Matt. 11.28
1045 607,5 «Ære være Gud i det Høyeste! og fred på Jorden! og i Menneskene en Velbehagelighed» Luk. 2.14
890 395,5 «Vaager og beder til enhver Tid, at I maa aktes værdige til at undfly alle de Ting, som skulle skje, og til at bestaa for Menneskenes Søn» Luk. 21.36

Klokkespillet som er montert i tårnet er produsert av Olsen Nauen Klokkestøperi på Nauen gård ved Sem i Tønsberg kommune, og var en gave fra Aust-Agder Sparebank i 1973, da Arendal by feiret sitt 200-årsjubileum. Klokkespillet består av 16 klokker. Kirketårnet fikk i 1957 også installert store høyttalere. Gjennom en mikrofon hengende fra takhimlingen inne i kirken kunne orgelmusikk spilles utover hele byen ved høytider og særlige anledninger. Dette anlegget ble installert på nytt samtidig som kirken fikk nytt orgel i 2010.

Tårnurverket som er eldre enn kirken

Tårnuret[rediger | rediger kilde]

Tårnuret ble flyttet fra den gamle kirken til dagens etter å ha blitt gjennomgått av urmaker J.E. Bech fra Arendal. Dette av økonomiske årsaker. Uret er laget av den danske tårnurmakeren Anders Hansen Funch (1806–1864). Det var ønske om transparente glassurskiver i kirketårnet, men dette ble skrinlagt på grunn av den økonomiske situasjonen. Man valgte isteden kobberskiver med forgylte tall, som også er mer holdbart. Skivene er 2,75 meter i diameter, og ble levert av tyske I.F. Weule, Bockenem i Westfalen.

Kirkebasaren

Kirkebasaren[rediger | rediger kilde]

Trefoldighetskirken ligger i et skrånende terreng på Tyholmen, og for å gi kirken verdige omgivelser ble det like etter at kirken var oppført bygd en kirkebasar rundt kirken ut mot gata. Kirkebasaren har rundbuer, og er den eneste kirkebasar i Norge som er planlagt og bygd samtidig med kirken. Kostnaden for oppføring var 33 000 kr. Kirkebasaren ble i 2005 revet på grunn av omfattende skader og gjenoppført med de opprinnelige detaljer i hugget naturstein og teglstein murt med kalkmørtel. Prosjektet kostet 33 millioner, og var ferdig i 2006.[12]

Kirkebasaren inneholder idag blant annet et gatekapell, ungdomskafeen «Cornerstone» og 7-Eleven.

Værhanen[rediger | rediger kilde]

Værhanen på kirketårnet er et smijernsarbeid fra 1888. Den ble delt i to ved et lynnedslag i 1980. Den løse delen ble kort tid etter fjernet med helikopter, men først i 2010, 30 år senere, ble resten hentet ned med heisekran, og de to delene gjenforent av smed Erik Gjendem fra Arendal. Totalprisen på reparasjonen kom på 100 000 kr, 57 000 for smedarbeidet, 40 000 for heisekran, samt noe til elektriker.

Brannen i 1902[rediger | rediger kilde]

13. januar 1902 rett før klokken 06.00 om morgenen ble det avfyrt to brannskudd i Arendal, Trefoldighetskirken brant. Det var Gundersen, skipperen på dampskipet «Trafik», som oppdaget røyk da han gikk forbi kirken. Brannens arnested var i varmeanlegget i kjelleren under koret, og det ble relativt store skader i koret før brannvesenet fikk slukket brannen. Av inventar var døpefonten forkullet, maleriet «Kongenes tilbedelse» ble antatt ødelagt og lagt bort, prekestolen var uskadd, altertavlen hadde sotskader, alterduken og messehagelen var ødelagt, og noen kirkestoler var sterkt svidd. Kirken måtte males på nytt, og malemester Rasmus Boye fikk oppdraget etter en anbudsrunde. Fargen ble nå stålblå. Oppussingen etter skadene tok et halvt år og kostet rett over 25 000 kr, og ble dekket av forsikringsselskapet. Gudstjenestene ble i perioden kirken var stengt holdt vekselvis i Arendal bedehus og Barbu kirke. Første gudstjeneste i Trefoldighetskirken etter brannen ble holdt 27. juli 1902.

Varmeanlegget ble gjort sikrere etter brannen, og ved reparasjon av kirken i 19371938 ble det lagt inn elektrisitet og elektrisk oppvarming. I denne forbindelse ble «Kongenes tilbedelse», som man trodde var godt tapt, funnet på loftet, og etter rensing ble det hengt opp på plassen sin igjen. I 1963 ga arendalitten Trygve Elmenhorst et brannslukningsanlegg (overrislingsanlegg) i gave til kirken.

Sokneprester i Trefoldighetskirken[rediger | rediger kilde]

For oversikt over alle sogneprester i Trefoldighet menighet, se: Trefoldighet menighet
  • Sogneprest Johannes Christian Irgens var den første presten i dagens kirke. Fra 1888 var han også prost. Han var også medlem av byggekomiteen til kirken, og var med å la ned mye arbeid, spesielt på interiør- og utsmykningsdelen. Irgens ble født i Bergen i 1837, og var prest i Trefoldighetskirken frem til 1911, og døde to år senere i Arendal.
  • Jens Gran Gleditsch, født på Voss i 1860, ble Irgens etterfølger. Han ble utnevnt til sogneprest i Arendal i 1912. Fra 1903 til 1905 var han foreleser i systematisk teologi ved Universitetet i Oslo. Han var også i en periode redaktør av Norsk Kirkeblad, og senere Kirke og Kultur. I 1918 ble han æresdoktor ved Uppsala universitet. Han ble senere utnevnt til biskop i Nidaros i 1923.
  • Gustav Gottfried Kielland, født 1869Skedsmo, overtok som sogneprest i Arendal fra 1918, da spanskesyken herjet i byen. Året etter ble prestegjeldet betydelig større, da Strømsbu og Torbjørnsbu krets, samt deler av Langsæ krets, ble overført fra Barbu til Arendal. Kielland ble utnevnt til sogneprest i Aurskog, og flyttet fra Arendal i 1926. Han døde i 1932
  • Rasmus Høyland, født på Stord i 1865, var tidligere lærer og sogneprest i Fjotland, senere Lyngdal. Han var sogneprest i Arendal fra 1927 til han oppnådde aldersgrensen i 1935. Han døde i 1941.
  • Kristen Løken, født i Furnes i 1885, var sogneprest i Arendal fra 1936 frem til han ble utnevnt til sogneprest i Ringsaker i 1946. Han la ned sitt embete under andre verdenskrig (1. påskedag 1942) sammen med flesteparten av det norske presteskap, og tok opp igjen embetet ved frigjøringen i 1945. Løken døde i 1955.
  • Nils Ofstad, født i Børsa i 1892, var sogneprest i Arendal fra 1947 frem til han døde syv år senere i 1955. Klokkeprest Alv Kapstad ble konstituert sogneprest frem til ny sogneprest ble utnevnt.
  • Haakon Ulltveit-Moe, født i Gjerstad i 1903, var sogneprest i Arendal fra 1955 til oppnådd aldersgrense i 1971. Han var tidligere sogneprest i Hof (19411948) og i Bamble (19481955).
  • Olav Ekeland var født i New York, og faren var sjømannsprest. Han var sogneprest i Hjørundfjord (19541970), og i Arendal fra 1971 til 1979, da han oppnådde aldersgrensen.
  • Andreas Skollevoll, født 1927Lista, var sogneprest i Arendal fra 1979 til 1996. Han var tidligere sogneprest i Berg på Senja fra 1960 til 1969, og fra samme år til 1978 var han sogneprest i Harstad.
  • Sissel Eigilsdatter Hasleholm, født i 1948, var Arendals første kvinnelige sogneprest, hun tiltrådte i 1996.
  • Åsta Ledaal, født i 1947 i Austre Moland, tiltrådte som sogneprest i Arendal i 2006.
Nedre del av kirketårnet

Organister[rediger | rediger kilde]

Organister
Navn Tjenestetid Født/død
Alfred Theodor Olsen 1886-1936 1858-
Gunnar Arve Olav Somdalen 1936-1977 1905-1979
Dagfinn Moe 1977-1996 1929-
Jens Barland 1996- 1950-

Utsikt fra kirketårnet[rediger | rediger kilde]

Kirkegård[rediger | rediger kilde]

Arendal kirkegård ligger på Torbjørnsbu i utkanten Arendal sentrum, om lag to kilometer fra Trefoldighetskirken. Den ble vigslet og tatt i bruk i 1814. Byens første kirkegård, som ble anlagt i 1709 på Tyholmen, var da for liten etter at folketallet hadde øket på 1700-tallet, og stedet var heller ikke egnet som kirkegård.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Nensether, Bjarne Karsten :På kirkevandring i Aust-Agder side 10
  2. ^ Sæther Arne F.: Kirken som bygg og bilde - Det ble bygget 10 slike kirker hvorav 5 står fortsatt og kan ha vært en norsk spesialitet, s.38
  3. ^ Bastrup, Olav Rune Ekeland, Olsen, Harald, Tallaksen, Harald: Trefoldighet -en menighet -tre kirker -tre hundre år, Trefoldighet menighet, 2005. Jubileumsskrift ved 300-årsjubileet for Arendal som kirkeby, s.9 kapittel: Y.kirkene - et særnorsk fenomen
  4. ^ Agderposten 14. januar 2012 s. 52 «Kristi Himmelfart fredag 13.»
  5. ^ Trefoldighet menighet - Kunsthistoriker besøker Trefoldighet
  6. ^ Trefoldighet menighet - Stor IKON-utstilling i Trefoldighetskirken
  7. ^ Agderposten - Musikalsk julegave
  8. ^ Trefoldighet menighet - Orgel for alle
  9. ^ Agderposten - 17. mai i Arendal
  10. ^ Myhren, Gunleif og Tørå, Arthur: Skagerrak-katedralen 100 år, Trefoldighetskirken i Arendal 1888-1988, Trefoldighet Menighetsråd 1988 – side 62, første linje
  11. ^ Agderposten Lørdag 6. november 2010 s.11
  12. ^ Digitalt fortalt

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Agderposten 6. november 2010: Riksantikvarens oldefar i altertavla
  • Agderpostens papirutgaver 2010-2011, Diverse artikler i forbindelse med nytt orgel og restaurering av hanen
  • Bastrup, Olav Rune Ekeland, Olsen, Harald, Tallaksen, Harald: Trefoldighet -en menighet -tre kirker -tre hundre år, Trefoldighet menighet, 2005. Jubileumsskrift ved 300-årsjubileet for Arendal som kirkeby
  • Bastrup, Olav Rune Ekeland, Bore, Einar, Barland, Jens: Vindens liv i tre og metall, festskrift til innvielsen av Mühleisenorglet i Arendal, Trefoldighetskirkens orgel- og organisthistorie, Arendal kirkelige fellesråd 2010 ISBN 978-82-998515-0-3
  • Eldal, Jens Christian: Kirker i Norge. Bind 3. Med historiske forbilder : 1800-tallet. ARFO 2002, ISBN 82-91399-11-5
  • Helland, Amund (red). Topografisk-statistisk beskrivelse over Nedenes Amt. Anden del; herredene. Aschehoug, 1904
  • Johansen, Øyvind: Kirkeskip i Norge, Aust-Agder, Filadelfiamenigheten Eydehavn, 2005 ISBN 82-996813-2-4
  • Myhren, Gunleif, Tørå, Arthur: Skagerrak-katedralen 100 år, Trefoldighetskirken i Arendal 1888-1988, Trefoldighet Menighetsråd 1988
  • Nenseter, Bjarne Karsten: På kirkevandring i Aust-Agder, Trekk fra kirkebygningens historie, Kildem 1994 ISBN 82-7627-003-4
  • Rosenvinge, Øyvind og Thommesen, Nils H.: Byvandring i Arendal, Utgitt av Fortidsminneforeningen, 1993 ISBN 82-90052-41-3
  • Sæther, Arne E: Kirken som bygg og bilde, Asker 2001, ISBN 82-992135-1-7

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]