Arendal gamle rådhus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Arendal gamle rådhus
Arendal Gamle Rådhus b.JPG
Arendal gamle rådhus med vannspeilet foran
Beliggenhet
NavnArendal gamle rådhus
AdresseRådhusgaten 10, 4836 Arendal
StrøkRådhusbryggen
OmrådeTyholmen
KommuneArendal
Historiske fakta
FormålPrivat bolig
ArkitektPeder Krogh Bonsach Jessen
StilretningEmpire
Ferdigstilt1815
Bygningsdata
Etasjer4 + loft

Arendal gamle rådhus er Arendals tidligere rådhus og ligger på sørsiden av Tyholmen i Rådhusgaten med fasaden vendt mot havna. Huset er gjennom 160 år kjent under betegnelsen Arendal Rådhus. Det omtales også som Kalleviggården og Kallevigs palé fordi det er oppført som en kjøpmannsgård.

Historie[rediger | rediger kilde]

På eiendommen ble det første gang bygget i 1712, og det var byens dengang staseligste bygg; «Riedemanns palé». Skipsreder og kjøpmann Morten Michael Kallevig kjøpte bygget av dødsboet til Joachim Ebbels i 1812, og rev det for å bygge et nytt, enda staseligere bygg som han skulle ha som privat bolig. Bygget ble tegnet av den kongelige danske byggeinspektøren og arkitekten Peder Krogh Bonsach Jessen i København, og han tegnet tre utkast før Kallevig ble fornøyd. Bygget ble således det første i Arendal som var designet av en arkitekt. Det var tegnet i empirestil og tenkt bygget i murstein, mens Kallevig oppførte det i tre. Det ble bygget i 18121813, og innviet i 1815.

Bygningen var med sine fire etasjer og valmtak[1] landets høyeste trehus og nest største trebygning, bare Stiftsgården i Trondheim var større. Fru «Kitty» Kallevig var dansk og skal ha ønsket seg et hus som var så høyt at hun kunne se helt til hjemlandet.[2] Bygningen er oppført i stående plank som nødsarbeid under Napoleonskrigene. Første etasje ble benyttet til kjøpmannsvirksomhet, annen etasje var privat bolig, og tredje etasje selskapslokaler. Huset ble innredet med møbler i empirestil, og mye ble kjøpt i Frankrike og ført til Arendal på firmaets egne skuter. Et utvalg av disse møblene tilhører i dag Aust-Agder kulturhistoriske senter; likeså bærestolen som fru Kallevig lot seg bære rundt i.[3] Norges første vannklosett ble angivelig også etablert på Kalleviggården i forbindelse med en bekk som rant ned bak bygget. Det gikk rykter om at det var denne bekken som inspirerte Conrad Schwach til den uoffisielle nasjonalsangen Mens Nordhavet bruser,[4] mens han som sorenskriver i Arendal i 1820-årene var husets gjest.[5]

Rådhus[rediger | rediger kilde]

Rådhusgaten

Kallevig døde i 1827, og hans kone Kitty Kallevig solgte bygget til Arendal kommune i 1844 for 8.000 speciedaler, som kan regnes som en «gave». Det tjente som rådhus frem til 2004, og var i denne perioden kjent under navnet Arendal rådhus.

I 1891 hadde Arendal kommune kong Oscar II som gjest. I den forbindelse ble byens rådhus modernisert og utsmykket. Festsalen ble dekorert med store malerier av Ludvig Skramstad og Christian Rummelhoff. Portrettsamlingen i bygget[6] er Norges største med rundt 140 portretter. Samlingen ble påbegynt i forbindelse med kongebesøket. De fleste portrettene er av legatstiftere og andre velgjørere i byen.

Arendal rådhus og kulturhusSam Eydes plass overtok som rådhus i 2005.

Bygget idag[rediger | rediger kilde]

Huset er fredet etter kulturminneloven. Leietakere i dag er Arendal eiendom, Arendal kulturskole, Arendal kommunale pensjonskasse og Arendal revisjonsdistrikt. Salene i tredje etasje brukes til ulike arrangementer, og er til utleie.

Vannspeil og gjestehavn[rediger | rediger kilde]

I 1994 ble det opprettet en midlertidig gjestehavn i vannspeilet foran rådhuset uten avklaring med kulturminnemyndigheten. 1997 ble det lagt frem ny kommunal reguleringsplan for Tyholmen, hvor gjestehavna var oppført som permanent anlegg. Riksantikvaren kom med protester grunnet konflikt med kulturmiljøet i området, og i 1999 ble det etter megling hos Fylkesmannen inngått et forlik hvor gjestehavna skulle fjernes når ny var ferdigbygget, og den gamle var nedbetalt i 2004. Kommunen ga etter dette dispensasjon fra vedtaket til seg selv, noe som er lovstridig. Riksantikvaren klaget saken inn til Fylkesmannen, som opphevet dispensasjonen i 2006. Pr. 2010 er fremdeles ikke den gamle gjestehavna fjernet, noe som skaper splid da mange mener, som Riksantikvaren, at vannspeilet bør vernes. Politikerne derimot nekter å fjerne gjestehavna, da havna gir gode penger i kommunekassa.[7][8][9][10]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]