Christopher Bruun

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Christopher Bruun
Bruuns grav på Vår Frelsers gravlund

Christopher Arnt Bruun (født 23. september 1839 i Kristiania, død 17. juli 1920) var prest i Den norske kirke. Han sies[av hvem?] å ha vært modellen for Henrik Ibsens rollefigur Brand, og skal ha vært preget av en innbitt fasthet samtidig som han stadig ble grepet av tvil.

Bruun var akademikersønn fra Kristiania, men moren ble tidlig enke og måtte flytte til Hedemarken med tre små barn.

Allerede som elleveåring opplevde han en moralsk vekkelse, da en kamerat begikk en lettsindig[klargjør] handling. Han reiste som ung mann til Roma, og hans kristne tro ble styrket da han ble grepet av historien om de første kristne i byen.[trenger referanse]

Under krigen mellom Danmark og Preussen/Østerrike lot han seg verve som menig soldat, og han uttrykte stor skuffelse over de som ikke fulgte ham i dette.[trenger referanse]

Senere ble han en ledende skikkelse i folkehøgskolebevegelsen, og grunnla selv folkehøgskolen Vonheim i nærheten av Aulestad,[trenger referanse] hvor Bjørnstjerne Bjørnson bodde. De to kom først godt overens, men etter en opphetet diskusjon om helvete falt de ut av det med hverandre.[trenger referanse]

Bruun ble redaktør i tidsskriftene For frisindet Christendom og For Kirke og Kultur, som han brukte til å spre sine meninger.[trenger referanse] Han var blant annet dypt rystet over at en notorisk utro konge var kirkens overhode, og kalte dette en «himmelropende uhyrlighet». I 1905 stod han på svenskekongens parti, og reiste til Danmark for å få trykt et opprop mot unionsoppløsningen. Ingen butikker ville selge skriftet,[trenger referanse] og han reiste selv rundt og delte det ut.

Gjennom ekteskapet med Kari Skar (1851–1924) ble han svoger til Matias Skard og Johannes Skar, og onkel til Bjarne, Eiliv, Olav og Sigmund Skard.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Chr. Bruun. Folkelige Grundtanker. Hamar 1878.
  • Foredrag i Oftedalssagen : holdt i Bethania 7de December 1891 (Stavanger, 1891)
  • Tre Foredrag for de Vakte (Kra., 1891)
  • Om Freds- og Forsvarssagen (Chra., 1895)
  • Om Jesus som menneske (Kra., 1898)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]