Påske

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Denne artikkelen handler om den kristne påsken. For den jødiske påsken, se pesach.
Påsken er den viktigste og eldste kristne høytiden. Den feires til minne om Jesu død og oppstandelse, med oppstandelsesfesten som selve høyde­punktet. Bildet viser den korsfestede Jesus og er malt av Diego Velázquez (1599-1660).

Påsken er den mest sentrale av de kristne høytidene i kirkeåret, både for den romersk-katolske, den ortodokse og de protestantiske kirkene. Høytiden feires til minne om Jesu Kristi siste nattverd, korsfestelse, lidelse, død og oppstandelse som ifølge evangeliene i Bibelen fant sted under den jødiske påskefeiringen pesach i Jerusalem.[1][2][3][4] Forut for påsken markeres fastetiden og den stille uke, og etter påskesøndag kommer påsketiden, som varer fram til pinse.

Jødene har feiret påske lenger enn kristne. Deres feiring markerer imidlertid israelittenes utvandring fra fangenskapet i Egypt,[5] der Jacob og hans tolv sønner hadde bosatt seg og etterkommerne hadde blitt slaver under faraos styre. Ordet påske kalles paschagresk og latin, en forvanskning av navnet på den jødiske høytiden pesach. Ordet betyr 'å gå forbi' og henviser nettopp til fortellingen om Moses som førte jødefolket ut av trelldommen i Egypt.

Kirkemøtet i Nikea i 325 bestemte at påskedag skulle være første søndag etter første fullmåne etter 21. mars. Den norske kirke forholder seg fortsatt til dette. Datoen varierer dermed innenfor perioden 22. mars (1818 og 2285) til 25. april (1943 og 2038). Denne beregningsmåten kalles påskeformelen. Påskedag falt på 5. april i 2015 og faller/falt på 27. mars i 2016, 16. april i 2017 og 1. april i 2018. For andre år, se artikkelen om bevegelige merkedager.

I den kristne allmennkulturen feires julen, markeringen av Jesu fødsel, ofte enda bredere enn den mer religiøst pregede påsken.

Den kristne påskefeiringen[rediger | rediger kilde]

Kristi oppstandelse, malt av Tizian.
Kristi oppstandelse framstilt på et russisk ikon fra 1500-tallet.

Den stille uke[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Den stille uken

Opptakten til feiringen av påske begynner med palmesøndag og fortsetter med den stille uke, hvor man feirer skjærtorsdag og langfredag. Disse festene er til minne om Kristi lidelse, og feiringen bærer i de fleste kirker fortsatt preg av fastetidens enkle liturgi. I Den katolske kirke tildekkes statuer og bilder, det ringes ikke med kirkeklokkene, og det er svært lite dekorasjon i kirkene mellom skjærtorsdag og påskeaften.

I den norske kirke feires palmesøndag til minne om Jesu inntog i Jerusalem, da folket hyllet ham med palmegrener. Torsdag i den stille uke kalles skjærtorsdag etter norrønt skira, som betyr «rense». Navnet refererer til at Jesus vasket disiplenes føtter denne dagen. Dessuten feires skjærtorsdag til minne om at Jesus innstiftet nattverden. Den påfølgende dagen, langfredag, er til minne om Jesu korsfestelse.

Det er den stille uke som også kalles påskeuken på folkemunne, men påskeuken er i kristen terminologi og tradisjon den påfølgende uken.

Påskeaften[rediger | rediger kilde]

Påskeaften er lørdagen før påskedag. Tradisjonelt er det en dag hvor man ikke feirer noen liturgiske handlinger; i både katolsk og ortodoks tradisjon er den foreskrevet som en aliturgisk dag. Man sier gjerne at påskeaften er den dagen hvor kirken står samlet i sorg ved Kristi grav. Disiplene til Jesus holdt seg denne dagen innendørs, fordi de var redde for å bli arrestert.

Påskevigilien[rediger | rediger kilde]

Påskevigilien er starten på selve påskefeiringen. Den feires normalt rundt midnatt på påskeaften eller tidligst etter solnedgang. Man bruker i kirkelig tradisjon ofte den gamle definisjonen på et døgn, som man også finner i jødisk liturgi, nemlig fra solnedgang til solnedgang, hvilket vil si at det uansett er på søndagen man begynner feiringen, uavhengig av det verdslige døgnets gang.

I vest er det tradisjon for at liturgien begynner med tenning av påskelyset, som er et symbol på Kristus; han kalte seg «Verdens lys». Liturgien er markant forskjellig fra den som har vært i de foregående dagene; kirkene er pyntet, prestene har gjerne de flotteste messeklærne og korsangen er lovsang i stedet for de mer avdempede salmene som brukes i fasten og den stille uke. Det er også tradisjon for å lese Påskelovsangen, en høytidelig proklamasjon av påskeunderet.

I protestantisk liturgi har man mange steder ikke feiret påskevigilie, men i senere år har vigiliefeiring også blitt mer utbredt i disse kirkesamfunnene. Det vanligste er at feiringen av påskeuken begynner med påskemorgens gudstjeneste og uken frem til 1. søndag etter påske er kirkeårets høydepunkt.

Påskedag[rediger | rediger kilde]

påskedagen, ofte kalt første påskedag, fortsetter feiringen av Kristi oppstandelse på morgenen, og dagen innleder tradisjonelt en oktav, det vil si en åttedagersperiode der alle dager regnes som festdager på linje med søndager.

Påskedagen er den dagen som forklarer hele kristentroen. Selv disiplene skjønte ikke hele Jesu budskap før på påskedag og dagene etter. Thomas, den av disiplene som tvilte aller mest, trodde ikke på sine venner da de fortalte ham at Jesus var stått opp. Ifølge Bibelen fikk han også møte Jesus, lys levende, i kjøtt og blod, ikke som et spøkelse eller en ånd. De første som fikk se Jesus levende, var kvinnene. De forskjellige evangeliene forteller historien litt ulikt, men de er samstemte i at det var kvinnene som gikk til graven først, og Maria Magdalena møtte Jesus i hagen. De mannlige disiplene fikk møte Jesus senere.

Andre påskedag, som også er helligdag i Norge, er første mandag etter første påskedag.

For mange kristne er påsken en, religiøst sett, viktigere høytid enn jul.

Andre påsketradisjoner[rediger | rediger kilde]

Dekorering av påskeegg har lange tradisjoner fra Sentral-Europa. Bildet viser sorbiske påskeegg.
Påskeferie i det norske «påske­fjellet» er preget av skiturer og hytteliv. Bildet viser skilek påsken 2005.

Påske er i utgangspunktet en religiøs høytid som blir markert med en rekke helligdager, religiøse skikker og symboler. I tillegg har feiringen fått flere verdslige innslag og folkelige uttrykk. Det gjelder alt fra gamle tradisjoner som bruken av påskeegg, påskeharer og gule påskekyllinger til nyere tiders påskeferie, påskekrim, påskenøtter og påsketre.

Markeringen av «den stille uke» og helligdagene i påsken, har variert en del i folketradisjonen. Spesielt langfredag har vært preget av alvor, stille kontemplasjon og medfølelse med den lidende Jesus på korset. Tidligere var det ikke vanlig med slitsomt bondegårdsarbeid på langfredag, og i Norge var det lenge strenge lukketidsbestemmelser og forbud mot servering, musikk og dans. Skjærtorsdag, som er fridag i Norge, men ikke for eksempel i Sverige, har for mange nordmenn utviklet seg til en fridag med uteturer, begynnende hagearbeid og kanskje handletur, såkalt harrytur, til svenske kjøpesentre nær norskegrensen, særlig i Strömstad.

Fordi påskehøytiden inneholder flere fridager, særlig i Norge, har påskeferien for mange blitt en tid for familiesamvær og reising. I Norge har utfart til «påskefjellet», det vil si til ski- og hytteferie i det norske høyfjellet, vært utbredt, særlig blant veletablerte grupper av befolkningen med tradisjon for og råd og mulighet til å reise. Den brune hudfargen man får etter lange utedager og soling i tynn høyfjellsluft og snerike omgivelser, kalles gjerne «påskebrun», mens den økte biltrafikken til og fra fjellet først og sist i ferien kalles «påsketrafikk». «Påskeføre» brukes vanligvis om skiføret i påsken, da sneen ofte er gammel, grov og kornete, våt om dagen og skarp om kvelden. De aller fleste feirer imidlertid «hjemmepåske», det vil si at de ikke reiser bort. Ellers blir det flere steder arrangert ulike tilstelninger i påsken, alt fra lokale påskeskirenn til for eksempel The Easter Parade i New York City, et spektakulært, årlig påskeopptog som begynte som en offentlig spasertur på midten av 1800-tallet, men som har røtter til den katolske kirkes tradisjonelle påskeopptog og folkereligiøsitet. I enkelte byer i Norge arrangeres det etter katolsk mønster såkalte korsvandringer til kirken på langfredag.

Påsketiden[rediger | rediger kilde]

Påskeformelen er en akseptert metode for å beregne det årlige tidspunktet for påskehøytiden i den gregorianske kalenderen. Påsketiden varer frem til pinse.

Påskedagen kan falle på 35 forskjellige datoer, 22. mars er den tidligste, og 25. april er den seneste datoen. Ikke siden 1818 har påskedagen falt på den tidligst mulige dagen, og den vil ikke gjøre det igjen før i 2285. I 2008 falt imidlertid påskedagen på 23. mars, neste gang det skjer er i 2160. Siste gangen påskedagen var på den senest mulige dagen var i 1943, neste gang det skjer er i 2038.

Datosyklusen gjentas med 5 700 000 års mellomrom.

19. april er den vanligste datoen, i løpet av syklusen faller påskedagen på denne datoen hele 220 400 ganger, dette tilsvarer 3,87 % av alle gangene. 22. mars er den sjeldneste datoen, den forekommer bare 27 550 ganger (0,48 %) i løpet av 5 700 000 år.

Annet[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Evangeliet etter Matteus, kapittel 26-27: «Jesu lidelse og død»
  2. ^ Evangeliet etter Markus, kapittel 14-14: «Jesu lidelse og død»
  3. ^ Evangeliet etter Lukas, kapittel 23: «Jesu lidelse og død»
  4. ^ Evangeliet etter Johannes, kapittel 18-19: «Jesus lider og dør»
  5. ^ Kapittel 9 i Fjerde Mosebok i Det gamle testamentet i Bibelen: «Hvordan israelittene skal holde påske»
  6. ^ «Frykter rekordmange innbrudd i påsken», Dagbladet 30. mars 2009,

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]