Kristi himmelfartsdag

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Bilde fra pergament fra 586 som viser Kristi himmelfart. Miniatyren er hentet fra Rabbula-evangeliene, et bysantinsk manuskript på gammelsyrisk.

Kristi himmelfartsdag (gresk: ἀνάληψις τοῦ Κυρίου; latin: ascensio Domini[1]) er en kristen bevegelig helligdag som feires torsdagen 39 dager etter første påskedag. I 2022 falt dagen på 26. mai. Kristi himmelfartsdag feires til minne om at Jesus Kristus, ifølge Evangeliet etter Lukas, skal ha fart opp til himmelen 39 dager etter sin oppstandelse.[2]

Festen ble antagelig innført på 300-tallet, da enkelte kristne kirker begynte å feire den som en egen fest. Det første kjente eksempel på at denne finnes i en liturgisk kalender, er fra begynnelsen av 300-tallet, da synoden i Elvira avviste en skikk med å begynne en ny fasteperiode etter den førtiende dag. Begrunnelsen for en slik faste ser ut til å ha vært at man ville markere at Kristus var tatt bort fra jorden. Feiringen nevnes også i prekener av St. Johannes Khrysostomos og andre.

I Norge er Kristi himmelfartsdag en helligdag etter loven. Men dagen er ikke offisiell flaggdag i Norge.

Når faller Kristi himmelfartsdag?[rediger | rediger kilde]

Kristi himmelfartsdag feires 39 dager etter første påskedag (altså førtiende påskedag), det vil si torsdagen ti dager før første pinsedag. Kristi himmelfartsdag faller dermed som regel i mai, men den kan også falle på en av de tre første dagene i juni. Dette skjedde sist i 1943, 2000 og 2011, og skjer neste gang i 2038. Den kan også falle på den siste dagen i april, men dét skjedde sist i 1818 og vil ikke skje igjen før i 2285.



Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Forster, Thomas Ignatius M. (1828): Circle of the Seasons, and Perpetual key to the Calendar and Almanack. Oxford University Press.
  2. ^ Nettbibelen: Apostlenes gjerninger 1:3

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]