Gyldenlær

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gyldenlær som veggbekledning på herregården Rosenholm i Danmark. Tapetet er utført i Brussel omkring 1700.

Gyldenlær eller gyllenlær er et kunsthåndverk til interiørdekorasjon. Bruken av gyllenlær i Europa nådde et høydepunkt på 1500 – 1600-tallet, men var vanlig i bruk til ca. 1750. Gyldenlær ble bl.a. brukt til tapeter. Ellers fremstilte man også duker, sengetepper, puter, belter, vesker, messehagel, bokomslag og sogar gulvtepper i gyldenlær. Fremstillingen var tidkrevende og kostbar og billigere fremstillingsteknikker overtok etter hvert så som for eksempel malte tekstiltapeter med de samme mønstrene. Gyllenlærsteknikker var lengst i bruk til trekk på stoler, kister og annet innbo som skulle holde eksklusiv standard.

Håndverket kan i Europa spores tilbake til maurerne i Spania, og da disse ble fordrevet tok spanjolene opp faget. Fra byen Cordoba spredte faget seg til hele Europa. Mønstrene ble preget av stilmotene i Europa, fra gotikk til rokokko.

I Nord-Europa var det særlig mange dyktige utøvere av gyldenlærfaget i Nederland. Her er det også bevart en rekke interiører dekorert med gyldenlærtapet.

Til gyldenlær brukes skinn som er vegetabilsk garvet. Huder fra kalv, kvige, geit eller sau foretrekkes. Hudens narvside (hårsiden) skal vende opp og farges og belegges med bladgull. Mønsteret presses opp fra hudens kjøttside, og deretter fra narvsiden, slik at mønsteret fremstår i relieff. I Holland fant man omkring 1600 en metode for rasjonell produksjon av større kvanta. Skinnet påføres gelatin som blader av gull og sølv festes i. Deretter skal skinnet hvile, før det males med oljefarge.

Gyldenlær var tidkrevende å produsere, og materialene var kostbare. Produkter dekorert med gyldenlær var derfor forbehold de velstående.

I dag er gyldenlær å regne som et utdøende håndverk. Norges Gyllenlærlaug arbeider for å opprettholde faget og kunnskapen som hører til.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]