Sámiid ædnan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
«Sámiid ædnan»
singel med Sverre Kjelsberg og Mattis Hætta
B-side«Detsikavisa»
Format7″
Utgitt1980
Innspilt1980
Sjangerfolk, joik
SpråkNorsk
PlateselskapMAI[1]
Komponist(er)Sverre Kjelsberg
Låtskriver(e)Sverre Kjelsberg og Ragnar Olsen
Plassering(er)
Nummer 1 på VG-lista[2]
Vinner av Melodi Grand Prix 1980
16. i Eurovision Song Contest 1980[3]
Melodi Grand Prix- kronologi
«Oliver»
(1979)		 «Sámiid ædnan»
(1980)		 «Aldri i livet»
(1981)

«Sámiid ædnan» (norsk: samisk jord) er en norsk sang med elementer av visesang, joik og pop fra 1980 som ble framført av Sverre Kjelsberg og Mattis Hætta. Kjelsberg komponerte melodien, Hætta sto bak joiken og Ragnar Olsen skrev teksten. «Sámiid ædnan» vant Melodi Grand Prix 1980 og var det norske bidraget til Eurovision Song Contest i Haag i Nederland samme år. Ordene i tittelen er nordsamiske og betyr samisk jord. Teksten refererer til samefolkets politiske kamp for større autonomi, blant annet sultestreiken foran Stortinget i forbindelse med Altasaken. Sangen lå 13 uker på VG-lista og har siden blitt et av de mest minneverdige bidragene i Melodi Grand Prix.[4][5][6]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Tekstforfatter Ragnar Olsen og komponist Sverre Kjelsberg hadde under demonstrasjonene rundt utbyggingen av Alta-Kautokeinovassdraget i 1979 skrevet en sang:

Framførr tinget der dem satt,
Sámiid ædnan, Sámiid ædnan.
Hørtes joiken dag og natt
Sámiid ædnan.
Joik har større kraft enn krutt
Sámiid ædnan, Sámiid ædnan.
Førr en joik tar aldri slutt
Sámiid ædnan.

Ragnar Olsen: «Sámiid ædnan»[7]

Tidligere Pussycats-stjerne Sverre Kjelsberg var nå blitt musiker for Hålogaland Teater og hadde blitt spurt av NRK om han kunne levere en låt til Melodi Grand Prix 1980. Valget falt på «Sámiid ædnan». NRK tok videre kontakt med Mattis Hætta og spurte om han kunne tenke seg å framføre sangen sammen med Sverre Kjelsberg. Selv kunne ikke Hætta forstå hvorfor han skulle delta i et slikt underholdningsprogram på fjernsynet. Men så var han på reise til Göteborg da det plutselig begynte å brenne i turnébussen. Dermed var det bare å pakke sammen sakene og reise nordover. Og i Tromsø møtte han omsider Sverre Kjelsberg.

På en biltur mellom Tromsø og Finnsnes vinteren 1980 satt Mattis og joiket den ene melodien etter den andre mens Sverre lyttet til. Mattis forteller selv: «Jeg joiket og joiket. Hele veien. Dette er en biltur på mange mil. Og rett før Nordkjosbotn satt den. Det var ingen tvil. Pang! Der hadde vi den.»[8] Joiken som ble sangens refreng, hadde Hætta for øvrig allerede framført i sammenheng med den samiske sultestreiken foran Stortinget i oktober 1979.[9]

Melodi Grand Prix[rediger | rediger kilde]

Mattis Hætta og Sverre Kjelsberg i Nederland uka før finalen.

Så snart de hadde funnet ut hvordan de skulle veksle visesang og joik, ringte de til Egil Monn-Iversen. Mattis mintes den merkelige framgangsmåten; at de satt der med hver sin telefon: «Sverre sang i det ene røret, og jeg joiket i det andre, og i Oslo satt Monn-Iversen og skrev noter. 'Ok, gutter, nå har jeg den. Da skriver jeg arrangementet', sa han til slutt. Og det gjorde han. Den norske finalen ble vunnet, … »[10]

Utdypende artikkel: Melodi Grand Prix 1980

Eurovision Song Contest[rediger | rediger kilde]

Aftenposten mente rett låt hadde vunnet den norske finalen og fikk følge av ABBA-manageren Stikkan Anderson som spådde Norge en høy plassering i Haag.[11][12] Låten gikk også raskt til topps på VG-lista og lå der i 13 uker. Dette var andre gang en norsk vinnermelodi nådde toppen av VG-lista.[6]

Under Eurovision Song Contest 1980 var det også stor oppmerksomhet omkring det norske bidraget, og internasjonal presse fulgte de norske deltakerne tett.[13] Europas juryer var derimot ikke like imponerte, «Sámiid ædnan» ble bare nummer 16 av 19, med 15 poeng der de to høyeste poengsummenene kom fra henholdsvis Vest-Tyskland og Marokko.[14] Sangen var likevel en kraftig politisk markering, og det var første gang joik ble brukt i Eurovision Song Contest.

En av de kjente[rediger | rediger kilde]

«Sámiid ædnan» har etter hvert blitt en av de mest kjente vinnermelodiene i Melodi Grand Prix, med et joike-refreng som de fleste voksne nordmenn kan utenat. NRK kåret i 2010 også sangen til det mest minneverdige i Melodi Grand Prix-historien.[4][15][16] Sangen vekket dessuten stor oppmerksomhet i utlandet, og supporterne til det engelske fotballaget Accrington Stanley FC adopterte joiken i 2008.[17][18]

2010 kåret NRK bidraget til det mest minneverdige øyeblikket i Melodi Grand Prix.[5] Ved sangens 30-årsjubileum, under Eurovision Song Contest 2010 i Oslo, framførte Hætta og Kjelsberg sangen på nytt på en sidekonsert til arrangementet i Oslo.

Plagiatanklager[rediger | rediger kilde]

Rett etter den norske finalen haglet plagiatbeskyldningene mot vinnermelodien. I et intervju med VG sa 15-åringen Isak Mattis Triumf at han fikk den samme joiken i dåpsgave, men Mattis Hætta nektet for at han hadde stjålet noen andres joik.[19][20] Anklagene ble heller ikke tatt til følge av NRK, og «Sámiid ædnan» reiste til Haag for å representere Norge. 30 år etter blusset plagiatanklagene opp igjen, da joiken ble brukt i den amerikanske filmen The Thing.[21]

Listeplasseringer[rediger | rediger kilde]

Liste (1980) Høyeste
plassering 		Uker
på listen 		Debutdato
Norges flagg Norge (VG-lista)[22] 1 13 Uke 16 1980

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Sverre Kjelsberg – Mattis Hætta – Norges bidrag til Melodi Grand Prix 1980». 45cat. Besøkt 30. desember 2016. 
  2. ^ «VG-lista for 'Samiid ædnanl'». VG Nett. Besøkt 30. desember 2016. 
  3. ^ «Eurovision Song Contest 1980». eurovision.tv. Besøkt 30. desember 2016. 
  4. ^ a b Pedersen, Bernt Erik (2. mai 2014). «En joik tar aldri slutt». Dagsavisen. 
  5. ^ a b Riise, Hege Bakken (6. mars 2010). «Topp 10 mest minneverdige MGP-øyeblikk». nrk.no. 
  6. ^ a b «VG-lista for 'Sámiid ædnan'». VG Nett. Besøkt 30. desember 2016. 
  7. ^ «Sámiid ædnan – lyrics». The Diggiloo Thrush. Besøkt 30. desember 2016. 
  8. ^ Henmo 2010, s. 36.
  9. ^ «NRK TV - Se Tilbake til 70-tallet. Episode 10. Se 3:17». Besøkt 21. juli 2016. 
  10. ^ Henmo 2010, s. 38.
  11. ^ Levin, Mona (24. mars 1980). «Melodi Grand Prix: Bestemann vant!». Aftenposten. s. 7. 
  12. ^ Talén og Fure, Bjørn og Reidar (24. mars 1980). «Frelsesarmé-stilen vil vekke oppsikt». Verdens Gang. s. 39. 
  13. ^ Bakkemoen, Kurt (18. april 1980). «100 journalister sang «Samiid Ædnan»». Verdens Gang. s. 35. 
  14. ^ Johnny Logan vant konkurransen i Haag med sangen «What's another year?».
  15. ^ Riise, Hege Bakken (6. mars 2010). «Topp 10 mest minneverdige MGP-øyeblikk». nrk.no. 
  16. ^ «Se de 10 mest minneverdige norske Eurovision-bidragene». Aftenposten.no. 13. mai 2013. 
  17. ^ Greiner, Robert (10. mai 2010). «– Holdt på å spy av «Sámiid Ædnan»». nrk.no. 
  18. ^ Aslaksen, Eilif (31. mars 2008). «"Sámiid Ædnan" adoptert av engelske fotballsupportere». NRK Sápmi. 
  19. ^ Bakkemoen, Kurt (27. mars 1980). «– Joiken er min, sier Isak Mattis Triumf». Verdens Gang. s. 11. 
  20. ^ «Hætta: Jeg har ikke plagiert». Verdens Gang. 25. mars 1980. s. 34. 
  21. ^ NRK/ NTB (23. desember 2011). «Krangler om joikerettigheter til MGP-sangen «Sámiid Ædnan» 30 år etter». Dagbladet.no. 
  22. ^ «'Sámiid ædnan' på VG-lista». Norwegian Charts (VG-lista) (engelsk). 2018. Besøkt 15. april 2018. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Harald Henmo: «Nomaden», s. 36–38. Klassekampen nr. 119. Lørdag 29. mai 2010.
Utmerkelser og prestasjoner
Forgjenger :
«Oliver» av Anita Skorgan


Vinner av Melodi Grand Prix
1980 		Etterfølger :
«Aldri i livet» av Finn Kalvik
Forrige mottaker:
«Another Brick in the Wall» med Pink Floyd 		Nummer 1 på VG-lista
(Uke 17–20 1980)
 Neste mottaker:
«What's Another Year» med Johnny Logan


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Sámiid_ædnan&oldid=22233799»