Capsaicin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Capsaicin
{{{navn}}}
Capsaicin-3D-vdW.png
Systematisk (IUPAC) navn
(E)-N- (4-hydroxy-3-methoxybenzyl) - 8-methylnon-6-enamide
Identifikatorer
CAS-nummer404-86-4
ATC-nummerM02AB01
PubChem1548943
DrugBank06774
ChemSpider1265957
Kjemiske data
FormelC₁₈H₂₇NO₃
Molmasse305,199 g/mol
SMILESCC(C)C=CCCCCC(=O)NCC1=CC(=C(C=C1)O)OC
Synonymer8-methyl-N-vanillyl-6-nonenamide
Terapeutiske data
Lovlig statusC-Preparat, Kun på resept (NO)
KlassifiseringAndre lokalanestestika
VirkningsmekanismeIkke fullstendig klarlagt. Substans P (antas å ha betydning for smerteopplevelse) og C-fibre (vesentlig for smertetransmisjon) antas å være involvert i den selektive analgetiske effekten ved lokal bruk. Mulig forklaring er at capsaicin tømmer substans P-depotene i primære afferente C-fibre og forhindrer ansamling av substans P i fibrene.
Fruktbærende Capsicum sp.

Capsaicin eller kapsaicin (systematisk navn: (E)-N- (4-hydroxy-3-methoxybenzyl) - 8-methylnon-6-enamide[1]) er en aktiv komponent av chilipepper, frukten fra planter som tilhører slekten Capsicum. Det er en ikke-flyktig, hydrofob, fargeløs, meget skarp, krystallinsk til voksaktig forbindelse,[2] som i ren form har en styrke på 15 000 000–16 000 000 scovillegrader.[3]

Capsaicin (8-methyl-N-vanillyl-6-nonenamide) virker svært irriterende på hud og slimhinner hos mennesker og andre pattedyr, der det binder seg til smertereseptorer som normalt reagerer på varme. Stoffet inngår i mat som inneholder chilipepper, i pepperspray, og i visse legemidler. På grunn av sine egenskaper regnes capsaicin som doping.[4]

Capsaicin og flere nært beslektede komponenter samles under fellesbegrepet capsaicinoider og produseres som sekundære metabolitter av chilipepper, sannsynligvis som avskrekkende middel mot visse pattedyr og sopp. Det finnes trolig mer enn 22 kjente capsaicinoider,[5] men de mest vanlige er capsaicin (69 %), dihydrocapsaicin (22 %), nordihydrocapsaicin (7 %), homocapsaicin (1 %), og homodihydrocapsaicin (1 %).[2]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Capsaicin ble først framstilt i ren form på 1800-tallet fra spansk pepper og cayennepepper,[4] [6][7] som er frukter fra planter i slekta Capsicum, som inngår i søtvierfamilien. Capsaicin er til stede i hele frukten, men det har størst konsentrasjon i frøfestet og frøstrengen (funikulus og placenta) og, men i mindre grad, de indre membranene og fruktkjøttet.[2] Frøene i seg selv selv inneholder imidlertid svært lite capsaicin.[8]

Egenskaper[rediger | rediger kilde]

Kjemi[rediger | rediger kilde]

Ren capsaicin er et farge- og luktløst stoff med voksaktig til krystallinsk konsistens. Det er svært hydrofobt, men løselig i etanol og andre hydrofobe løsemidler. Smeltepunktet er 57–66 °C.[9]

Fysiologisk virkning[rediger | rediger kilde]

Capsaicin virker direkte på nerveceller som normalt reagerer på varme hos pattedyr.[4] Pattedyr er capsaicinfølsomme, mens fugler, krypdyr og amfibier ikke er det. Dette skyldes at pattedyr tygger og knuser frøene, mens fugler, krypdyr og amfibier svelger de hele (og er bedre frøspredere av den grunn). Etter capsaicin-stimulans heves terskelen for senere stimulans, og evnen til å føle smerte fra varme dempes. Endringen i sanseevne påvirker imidlertid ikke evnen til å oppfatte kulde eller bevegelse.[10] I tillegg til den varmeproduserende følelsen kan capsaisin gi velbehag og eufori, noe som kan skyldes frigivelse av endorfiner.

Hos pattedyr bindes capsaicin til proteinet TRPV1 (transient reseptor protensial kationkanal subfamilie V1) som sitter i membranen til smerte- og varmeregistrerende nevroner. Dette er er en varmeaktivert kalsiumkanal som også deltar i smertefølelser. Signalveien involverer nevropeptidet og nevrotransmittoren substans P. TRPV1 kalles også capsaisin- eller vanilloid-reseptoren.

Behandling med capsaicin[rediger | rediger kilde]

En rekke sykdommer behandles med topikale preparater, for eksempel kremer som påføres hud eller slimhinne der de skal virke. Capsaicinplaster (chilliplaster) kan blant annet brukes til behandling av lidelsen postherpetisk nevralgi, som er en svært smertefull og langvarig tilstand som kan oppstå etter helvetesild. Capsaicin-preparater er blitt brukt mot tett nese, bihulebetennelse, hodepine, gikt, og kroniske smerter i flere organer, blant annet urinblæra. Capsaicin har imidlertid vist seg uegnet mot smerter etter brannskader.

Kreft[rediger | rediger kilde]

Det har vært utført mye forskning, både gjennom dyreforsøk og ved epidemiologiske studier, som har vist korrelasjoner mellom inntak av capsaicin og både økt og redusert forekomst av kreft. Denne forvirringa skyldes trulig komplekse årsaksforhold og utilstrekkelig forsøksplanlegging.[4] Det er i dag ingen holdepunkter for å fraråde bruk av chilipepper i mat,[4] og det finnes ei rekke legemidler basert på capsaicin som har bestått legemiddelmyndighetenes krav til sikkerhet.[9]

Behandling av capsaicin-smerter[rediger | rediger kilde]

Ettersom capsaicin er svært lite løselig i vann er det ikke mulig å skylle bort fra utsatte hud eller slimhinner. For å fjerne capsaicinholdige rester fra et utsatt område er det hensiktsmessig å vaske med et lipofilt stoff, for eksempel matolje eller melk (helmelk er best). Har man fått capsaicin på huden kan man vaske først med matolje, deretter med såpe og vann. Får man capsaicinholdig stoff i øynene bør man likevel skylle med rikelige mengder vann.

Capsaicin i media[rediger | rediger kilde]

Dopingsaken under OL i Beijing 2008[rediger | rediger kilde]

I Hongkong 18. juni tok Norge bronse i sprangridning for lag. Noen dager senere, rett før finalen i individuell sprangridning, ble Tony André Hansen og hesten hans Camiro utestengt på grunn av en positiv dopingprøve avlagt etter lagkonkurransen. A-prøven viste spor av stoffet capsaicin. Stoffet var muligens smurt på hestens ben for både å stille smerte og å gjøre dem mer sensitive.

Det var lenge uklart om det norske laget ville miste medaljen de fikk i lagkonkurransen på grunn av dette, men 22. desember 2008 ble det klart at de var fradømt bronsemedaljen. Tony André Hansen blei utestengt fra konkurranser i fire og en halv måned, og måtte betale en bot på kr. 19 500 og saksomkostninger på kr. 50 000.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ National Center for Biotechnology Information (2020). PubChem Compound Summary for CID 1548943, Capsaicin. Retrieved August 17, 2020 from https://pubchem.ncbi.nlm.nih.gov/compound/Capsaicin.
  2. ^ a b c Vani, B. K. K. (2017). Estimation of Capciacin content in different red chili varieties by UV–spectrophotometer. Carib J Sci Tech, 5, 025-031.
  3. ^ The Scoville Heat Scale. ChilliWorld.com. Besøkt 2017-05-20
  4. ^ a b c d e Ann M. Bode og Zigang Dong. The Two Faces of Capsaicin Cancer research. 2011. 71(8). ss2809-2814. Aksessdato: 2014-03-27.
  5. ^ Paul W. Bosland and Stephanie J. Walker (2010) Guide H-237. College of Agricultural, Consumer and Environmental Sciences, New Mexico State University. Besøkt 2020-08-17
  6. ^ C. F. Bucholz (1816) "Chemische Untersuchung der trockenen reifen spanischen Pfeffers" [Chemical investigation of dry, ripe Spanish peppers], Almanach oder Taschenbuch für Scheidekünstler und Apotheker (Weimar) [Almanakk eller håndbok for kjemiske analytikere og apotekere], vol. 37, ss1-30, sitert fra: Jonathan Pereira, The Elements of Materia Medica and Therapeutics, 3rd U.S. ed. (Philadelphia, Pennsylvania: Blanchard and Lea, 1854), vol. 2, page 506.
  7. ^ J. C. Thresh (8 July 1876) "Capsaicin, the active principle in Capsicum fruits,". The Pharmaceutical Journal and Transactions, 3. serie, 7(315) ss21ff. [NB: Et sammendrag av denne finnes i Capsaicin, the active principle in Capsicum fruits ss148-149 i The Analyst, 1876. 1(8).
  8. ^ V. L. Huffman, E. R. Schadle, B. Villalon og E. E. Burns. Volatile components and pungency in fresh and processed jalapeno peppers. Journal of Food Science. 1978. 43(6). ss1809-1811. Aksessdato: 2014-03-27.
  9. ^ a b "Capsaicin" Martindale/medicinescomplete.com. Aksessdato: 2014-03-27
  10. ^ János Szolcsányi. Forty years in capsaicin research for sensory pharmacology and physiology. Neuropeptides. 38(6). ss377-384. Aksessdato: 2014-03-27