Absolutt flertall

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Absolutt flertall er en variant av kvalifisert flertall der en forutsetter at et flertall av alle de stemmeberettigede i en sak avgir sammenfallende stemmer ved en avstemning. Absolutt flertall skiller seg fra prinsippene alminnelig flertall (flertall av de avgitte stemmer) og simpelt flertall (forslaget med flest stemmer vinner).

Krav om absolutt flertall brukes i flere land i forbindelse med oppnevning av regjering eller mistillit. I Sverige og Portugal må et absolutt flertall stemme mot et forslag til ny regjering for å stoppe det, mens Tyskland, Polen, Spania og Ungarn er land der regjeringen må ha absolutt flertall for å tiltre. (Investitur.) I Norge er det stemmeplikt i Stortinget, så alminnelig flertall og absolutt flertall blir i realiteten det samme.[1]

Krav om absolutt flertall kan forekomme i forsamlinger når det er snakk om vedtektsendringer, og vil eksempelvis kunne hindre at det foretas kupp i en forsamling der et stort antall representanter er midlertidig fraværende.

Absolutt flertall kan være en moderat og nyttig form for kvalifisert flertall i forsamlinger der alle stemmeberettigede møter eller bør møte. En av ulempene ved krav om "absolutt flertall" ved folkeavstemninger er at ikke avgitte stemmer i praksis tilfaller mindretallet. Samtidig kan absolutt flertall også vurderes som et mindre strengt krav til kvalifisert flertall enn for eksempel krav om 2/3 eller 3/4 flertall.

Referanser[rediger | rediger kilde]