Nina Solheim

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Nina Solheim
Født4. aug. 1979Rediger på Wikidata (43 år)
Busan, Sør-Korea
Beskjeftigelse TaekwondoutøverRediger på Wikidata
Nasjonalitet Norsk
Utmerkelser Olavstatuetten (2008)Rediger på Wikidata
SportTaekwondo
Høyde175 cm
Klubb(er)Mudo Team Namsos

Nina Solheim (født 4. august 1979 i Busan i Sør-Korea), oppvokst i Namsos, er en norsk taekwondo-utøver. Hun ble sølvvinner i sommer-OL i Beijing 2008. Dette var Norges andre OL-sølv innenfor idretten taekwondo.

Hun er sammen med Trude Gundersen, de eneste to norske taekwondo-utøverne, som har tatt medaljer i OL. Det første sølvet, tok Gundersen i OL i Sydney i 2000 i minus 67 kg klassen. Solheim tok sølv i pluss 67 klassen. Solheim er eneste norske utøver som har vunnet medaljer i både OL, VM, og EM, samt i World Cup.

Solheim konkurrerte for taekwondoklubben Mudo Team Namsos. Hun fikk også god drahjelp fra taekwondomiljøet i Oslo, da hun var på landslaget.

Nina Solheim ble født i Sør-Korea og ble adoptert sammen med sin tvillingsøster Mona Solheim, og kom til Namsos i Nord-Trøndelag da hun var syv måneder gammel.[1]

Hennes internasjonale debut kom i EM i Helsingfors i 1996.

Solheim kvalifiserte seg også til OL i Athen 2004, men ble skadet i en tøff kvartfinale mot kinesiske Wei Lou, og endte på en 7.plass.

Nina Solheim har tidligere vunnet VM-bronse i Sør-Korea i 2001, gull i verdenscupen i Thailand i 2006, samt EM-bronse i Tyskland i 2006. Hun regnes derfor for å være den mestvinnende norske kvinnelige utøveren innenfor den olympiske grenen av taekwondo.

Norge har tidligere vunnet flere VM- og EM-titler i andre grener av taekwondo, men i motsetning til disse grenene av kampsporten, regnes olympisk taekwondo for å være en verdensidrett. WT (World Taekwondo) har rundt 70 millioner utøvere, samt 202 medlemsnasjoner på verdensbasis. Og WT ble i 1980 anerkjent av IOC.

Solheim valgte å legge opp etter OL i Beijing 2008, og uttrykte et ønske om en karrière i næringslivet og som trener for andre utøvere.[2][3]

Hun har årsstudium i psykologi fra Universitetet i Bergen fra 2000, årsstudium i webdesign og multimedia fra Sonans privatgymnas fra 2001 samt bachelorgrad i idrettsvitenskap med faglærer- og trenerutdannelse fra Norges idrettshøgskole fra 2006.[4] Solheim jobber som prosjektleder og konsulent innen karrièreveiledning i Podium AS.[4] Hun har tidligere vært assisterende trener for taekwondoutøvere ved Wang Toppidrett 2006–2008, assisterende senior- og juniortrener for landslaget i taekwondo 2008–2010 samt salgscoach i Jobzone AS i 2009.[4]

I 2010 var hun med i NRK-serien Mesternes Mester, hvor hun kom på åttendeplass.

Solheim ble rangert som nummer 73 på listen over de tusen beste idrettsutøverne i Trøndelag i avisa Nidaros sin kåring i 2022.[5]

Meritter[rediger | rediger kilde]

  • 2001: 3Bronse Bronse – VM i Jeju
  • 2002: 2Sølv Sølv – US Open
  • 2003: 3Bronse Bronse – OL-kvalifisering (Verden) i Paris
  • 2003: 1Gull Gull – Belgium Open
  • 2004: 1Gull Gull – Prøve-OL i Athen
  • 2004: 1Gull Gull – Dutch Open i Eindhoven
  • 2004: 1Gull Gull – Canada Open
  • 2006: 1Gull Gull – World Cup i Bangkok
  • 2006: 1Gull Gull – Universitets-VM i Valencia
  • 2006: 3Bronse Bronse – EM i Bonn
  • 2006: 1Gull Gull – US Open i Dallas
  • 2007: 3Bronse Bronse – US Open
  • 2007: 3Bronse Bronse – Dutch Open
  • 2008: 2Sølv Sølv – Dutch Open
  • 2008: 3Bronse Bronse – EM i Roma
  • 2008: 3Bronse Bronse – OL-kvalifisering (Europa) Istanbul
  • 2008: 2Sølv Sølv – OL i Beijing

I tillegg har hun syv nordiske mesterskap, seks NM-gull og tre kongepokaler

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Heggdal, Hanne Talsnes (19. juli 2003). «OL-håpet Nina (23) fra Namsos». Trønder-Avisa. Arkivert fra originalen 16. november 2007. 
  2. ^ «Sølvjente legger opp». Nettavisen. 22. oktober 2008. Besøkt 23. mars 2013. 
  3. ^ «Nina Solheim legger opp». Dagbladet. NTB. 22. oktober 2008. Besøkt 23. mars 2013. 
  4. ^ a b c «Nina Solheim». LinkedIn. Besøkt 23. mars 2013. 
  5. ^ Nidaros: Trøndersk idretts adelskalender 2022 (krever abonnement)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]