Mesterligaen i fotball for menn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Mesterligaen i fotball for menn
UEFA Champions League
Trofeo UEFA Champions League.jpg
Champions League-pokalen
Tidligere navnSerievinnercupen
IdrettFotball
Stiftet1955 (1992 i sitt nåværende format)
ForbundUEFA
Verdensdel(er)Europa
Antall lag32 (gruppespillet)
76 eller 77 (totalt)
Regjerende mesterReal Madrid (2022)
Flest titlerSpania Real Madrid (14 titler) [1]
Offisiell nettsidewww.uefa.com/uefachampionsleague
Fotball Mesterligaen 2021/2022
Santiago Bernabeu, president i Real Madrid

Mesterligaen i fotball for menn (engelsk: UEFA Champions League) er en årlig europeisk fotballturnering avholdt av UEFA. Turneringen begynner på sensommeren og avsluttes i mai påfølgende år. Klubber som plasserer seg høyt nok i sine nasjonale fotballigaer får delta i turneringen. 26 av de 32 deltagende klubbene i gruppespillet er automatisk kvalifisert mens de resterende må gjennom kvalifisering.

Historie[rediger | rediger kilde]

L'Équipe og Real Madrid: en suksesshistorie[rediger | rediger kilde]

I løpet av sommeren 1953 spilte Wolverhampton Wanderers en rekke vennskapskamper på hjemmebanen mot utenlandsk motstand, blant annet Racing Club of Argentina, Spartak Moskva og Honvéd fra Ungarn. Wolves vant siste kamp mot Honvéd 3–2, noe som førte til at den britiske pressen utropte dem som "Verdensmestere".

Dagen etter Wanderers ble erklært verdensmestere av britisk media, publiserte L'Équipe følgende artikkel:

"Før vi erklærer at Wolverhampton er uovervinnelige, la dem dra til Moskva og Budapest. Og det er andre internasjonalt anerkjente klubber: Milan og Real Madrid for å nevne to. Et klubbverdensmesterskap, eller i det minste et europeisk, bør lanseres".

L'Équipe, som lenge hadde aksjonert for en europeisk klubbturnering for å avgjøre hvilken klubb var best på kontinentet, begynte på slutten av 1953 å jobbe for at denne drømmen kunne bli en realitet.

Støtte som prosjektet fikk fra Real Madrid i det øyeblikket ble avgjørende. UEFA og FIFA hadde vært likegyldige til denne ideen, og dette hadde ført til at L'Équipe hadde valgt å kontakte noen av de viktigste klubbene på kontinentet istedet. Santiago Bernabéu, presidenten i Real Madrid, som på den tiden var ofte omtalt som den mektigste klubben i Europa, var en av dem som hadde mest tro til denne turneringen. En konkurranse på europeisk nivå kunne få Real Madrid til å vokse til en større klubb, og dette likte Bernabéu.

Første møte mellom L'Équipe og Real Madrid tok sted i Paris i våren 1955. L'Équipe var representert av Gabriel Hanot og Jacques de Ryswick. Både presidenten og visepresidenten i Real Madrid, Santiago Bernabéu og Raimundo Saporta, deltok fra Real Madrid. Europacupen ga sitt første skritt etter dette møtet. Snart ville mange andre bli med.

I juni 1955 godkjente UEFA organiseringen av turneringen. Den ble kalt European Champion Clubs Cup (opprinnelig navn på fransk, Coupe des Clubs Champions Européens). Turneringen ble senere kjent i Norge under navnet Serievinnercupen.

Serievinnercupen ble første gang arrangert i 1955/56 som en ren cupturnering, men der lag som møttes spilte to kamper mot hverandre for å kåre en vinner. Det ble Real Madrid som kom seirende ut av denne første utgaven, der de slo Stade Reims 4-3 i finalen.

Serievinnercupen blir Champions League[rediger | rediger kilde]

Champions League erstattet i 1992/93 Serievinnercupen. Champions League ble det åpnet for at flere lag fra samme land kunne delta i turneringen. Det ble innført et gruppespill bestående av to grupper med fire lag, der vinnerne av gruppene møttes i finalen. Allerede i 1993/94 ble dette endret, da gikk de to beste lagene fra hver gruppe videre til en to-kamps semifinale.

Format[rediger | rediger kilde]

I 1994/95 ble antallet runder før gruppespillet redusert fra tre til én, og antallet grupper utvidet til fire, der de to beste i hver gikk videre til kvartfinaler. Dette formatet ble beholdt helt til 1997/98 da man innførte to kvalifiseringsrunder som ledet opp til et gruppespill bestående av seks grupper med fire lag. Gruppevinnerne samt de to beste toerne avanserte til kvartfinalene.

I 1999/2000-sesongen ble ytterligere en kvalifiseringsrunde lagt til, og første runde i selve turneringen bestod nå av åtte grupper med fire lag, hvor de to beste fra hver gruppe gikk videre til et nytt gruppespill bestående av fire grupper med fire lag. Lagene som endte på tredjeplass i sine grupper, gikk inn i UEFA-cupens tredje runde. Fra det andre gruppespillet avanserte de to beste i hver gruppe til kvartfinalene.

Dette formatet medførte at antallet kamper ble i høyeste laget. Europas beste lag har en stor kampbelastning og antallet kamper i Champions League gjorde det ikke bedre. Derfor ble det andre gruppespillet kuttet ut fra 2003/04, slik at de to beste i hver gruppe går inn i to-kamps utslagsrunder som begynner med åttendedelsfinaler. Treerlagene i gruppespillet gikk inn i UEFA-cupens tredje runde, etter opprettelsen av Europaligaen gikk de åtte treerlagene til sekstendelsfinalene der.

Turneringen består per 2009/10-sesongen av tre deler. Først fire kvalifiseringsrunder der det spilles doble utslagskamper, deretter en runde med gruppespill, før det igjen spilles doble utslagskamper i åttendedelsfinalene til semifinalene. Finalen spilles som én enkeltkamp på nøytral bane.

Gruppespillet består av åtte grupper av fire lag som møtes to ganger hver. De to beste lagene i hver gruppe går videre til åttendedelsfinalen.

Kvalifisering[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: UEFA-koeffisient

Kvalifiseringen til turneringen bestemmes av lagenes plassering i deres hjemlige serie etter et kvotesystem der landene med de sterkeste seriene får tildelt flest plasser. Klubber som spiller i sterke ligaer kommer også inn på et senere trinn i turneringen. De tre sterkeste ligaene, etter UEFAs rangering, får vinneren og toeren i ligaen rett inn i gruppespillet, og lagene på tredje- og fjerdeplass kommer inn i tredje kvalifiseringsrunde. Det er ett unntak fra denne.

Turneringsrekorder[rediger | rediger kilde]

Totalt 22 klubber har vunnet turneringen siden starten i 1955, med Real Madrid som den eneste klubben som har vunnet den 14 ganger, inkludert de fem første. Bare fire klubber har nådd ti eller flere finaler: Real Madrid (17), Milan (11), Bayern München (11) og Liverpool (10). Totalt tretten klubber har vunnet turneringen flere ganger: de fire nevnte klubbene, sammen med Ajax, Barcelona, ​​Inter Milan, Manchester United, Benfica, Nottingham Forest, Juventus, Porto og Chelsea. Totalt tjue klubber har nådd finalen uten noen gang å ha klart å vinne turneringen.

Klubber fra ti land har levert turneringsvinnere. Spanske klubber har vært de mest suksessrike, og vunnet totalt 19 titler.

Antall pokaler per klubb[rediger | rediger kilde]

Klubb Antall pokaler Vunnede finaler Tapte finaler Antall finaler
Real Madrid 14 1955/56,1956/57;1957/58,1958/59,1959/60,1965/66,1997/98,
1999/00,2001/02,2013/14,2015/16,2016/17,2017/18, 2021/22
1961/62,1963/64,1980/81 17
AC Milan 7 1962/63,1968/69,1988/89,1989/90,1993/94,2002/03,2006/07 1957/58,1992/93,1994/95,2004/05 11
Bayern München 6 1973/74,1974/75,1975/76,2000/01,2012/13,2019/20 1981/82,1986/87,1998/99,2009/10,2011/12 11
Liverpool 6 1976/77,1977/78,1980/81,1983/84,2004/05,2018/19 1984/85,2006/07,2017/18, 2021/22 10
Barcelona 5 1991/92, 2005/06,2008/09,2010/11,2014/15 1960/61,1985/86,1993/94 8
Ajax 4 1970/71,1971/72,1972/73,1994/95 1968/69,1995/96 6
Inter 3 1963/64,1964/65,2009/10 1966/67,1971/72, 5
Manchester United 3 1967/68,1998/99,2007/08 2008/09,2010/11 5
Juventus 2 1984/85, 1995/96 1972/73,1982/83,1996/97,1997/98,2002/03,
2014/15,2016/17
9
Benfica 2 1960/61, 1961/62 1962/63,1964/65,1967/68,1987/88,1989/90 7
Chelsea 2 2011/12, 2020/21 2007/08 3
Porto 2 1986/87,2003/04 2
Nottingham Forest 2 1978/79,1979/80 2
Borussia Dortmund 1 1996/97 2012/13 2
Marseille 1 1992/93 1990/91 2
Celtic 1 1966/67 1969/70 2
Steaua București 1 1985/86 1988/89 2
Hamburg 1 1982/83 1979/80 2
PSV Eindhoven 1 1987/88 1
Crvena Zvezda 1 1990/91 1
Aston Villa 1 1981/82 1
Feyenoord 1 1969/70 1

Finalerekorder[rediger | rediger kilde]

Hymne[rediger | rediger kilde]

Turneringens hymne, som har tittelen «UEFA Champions League Anthem» er skrevet av den britiske komponisten Tony Britten og er en adapsjon av «Zadok the Priest» (hentet fra Kong James' bibel) fra Coronation Anthems av Georg Friedrich Händel. Britten fikk oppdraget av UEFA i 1992 for bruk i turneringen som startet i august samme år. Hymnen blir framført av Royal Philharmonic Orchestra og sunget av Academy of St Martin in the Fields. Koret er i UEFAs tre offisielle språk: engelsk, fransk og tysk.

Hymnen er på tilsammen rundt tre minutter, og består av to korte vers og et kor-refreng til slutt. Kor-refrenget blir avspilt i forkant av alle kamper i turneringen, og ved start og avslutning av fjernsynsoverføringer fra disse.

Troféet[rediger | rediger kilde]

Troféet ved ett vunnet mesterskap er en vandrepokal, som klubbene gir videre til neste års vinner. Hvis man i dag vinner turneringen fem ganger, får man lov til å beholde troféet. Da turneringen het Europa Champion Clubs Cup (Europacupen, Serievinnercupen), ble troféet beholdt ved tre seirer i strekk. Dette skjedde for Ajax, 19711973 og Bayern München, 19741976.

Seks klubber har vunnet troféet permanent:

Vinnere[rediger | rediger kilde]

Sesong Vinner Resultat Finalemotstander Spillested
2021/22 Spania Real Madrid 1–0 England Liverpool Frankrike Stade de France, Paris ¹
2020/21 England Chelsea FC 1-0 England Manchester City FC Portugal Estádio do Dragão, Porto
2019/20 Tyskland Bayern München 1-0 Frankrike Paris Saint-Germain Portugal Estádio da Luz, Lisboa
2018/19 England Liverpool 2-0 England Tottenham Spania Wanda Metropolitano, Madrid
2017/18 Spania Real Madrid 3-1 England Liverpool Ukraina Olympiastadion, Kyiv
2016/17 Spania Real Madrid 4-1 Italia Juventus Wales Millennium Stadium, Cardiff
2015/16 Spania Real Madrid 1-1

5-3 på straffespark

Spania Atlético Madrid Italia San Siro, Milano
2014/15 Spania Barcelona 3-1 Italia Juventus Tyskland Olympiastadion[2]
2013/14 Spania Real Madrid 4-1 eeo Spania Atlético Madrid Portugal Estádio da Luz[3]
2012/13 Tyskland Bayern München 2-1 Tyskland Borussia Dortmund England Wembley Stadium, London
2011/12 England Chelsea 1-1,
4-3 på straffespark
Tyskland Bayern München Tyskland Allianz Arena, München
2010/11 Spania Barcelona 3-1 England Manchester United England Wembley Stadium, London
2009/10 Italia Inter 2-0 Tyskland Bayern München Spania Santiago Bernabéu, Madrid
2008/09 Spania Barcelona 2-0 England Manchester United Italia Stadio Olimpico, Roma
2007/08 England Manchester United 1-1,
7-6 på straffespark
England Chelsea Russland Luzhniki Stadion, Moskva
2006/07 Italia AC Milan 2-1 England Liverpool Hellas Olympiastadion, Athen
2005/06 Spania Barcelona 2-1 England Arsenal Frankrike Stade de France, Saint-Denis
2004/05 England Liverpool 3-3,
3-2 på straffespark
Italia AC Milan Tyrkia Atatürk Olimpiyat Stadyumu, Istanbul
2003/04 Portugal Porto 3-0 Frankrike Monaco Tyskland Veltins-Arena, Gelsenkirchen
2002/03 Italia AC Milan 0-0,
3-2 på straffespark
Italia Juventus England Old Trafford, Manchester
2001/02 Spania Real Madrid 2-1 Tyskland Bayer Leverkusen Skottland Hampden Park, Glasgow
2000/01 Tyskland Bayern München 1-1,
5-4 på straffespark
Spania Valencia Italia San Siro, Milano
1999/00 Spania Real Madrid 3-0 Spania Valencia Frankrike Stade de France, Saint-Denis
1998/99 England Manchester United 2-1 Tyskland Bayern München Spania Camp Nou, Barcelona
1997/98 Spania Real Madrid 1-0 Italia Juventus Nederland Amsterdam ArenA, Amsterdam
1996/97 Tyskland Borussia Dortmund 3-1 Italia Juventus Tyskland Olympiastadion, München
1995/96 Italia Juventus 1-1 eeo,
4-2 på straffespark
Nederland Ajax Italia Stadio Olimpico, Roma
1994/95 Nederland Ajax 1-0 Italia AC Milan Østerrike Ernst Happel Stadion, Wien
1993/94 Italia AC Milan 4-0 Spania Barcelona Hellas Olympiastadion, Athen
1992/93 Frankrike Marseille 1-0 Italia AC Milan Tyskland Olympiastadion, München
Serievinnercupen:
1991/92 Spania Barcelona 1-0, eeo Italia Sampdoria England Wembley Stadion, London
1990/91 Jugoslavia Crvena Zvezda 0-0 eeo,
5-3 på straffespark
Frankrike Marseille Italia Stadio San Nicola, Bari
1989/90 Italia AC Milan 1-0 Portugal Benfica Østerrike Praterstadion, Wien
1988/89 Italia AC Milan 4-0 Romania Steaua București Spania Camp Nou, Barcelona
1987/88 Nederland PSV Eindhoven 0-0 eeo,
6-5 på straffespark
Portugal Benfica Tyskland Neckarstadion, Stuttgart
1986/87 Portugal Porto 2-1 Tyskland Bayern München Østerrike Praterstadion, Wien
1985/86 Romania Steaua București 0-0 eeo,
2-0 på straffespark
Spania Barcelona Spania Estadio Ramón Sánchez Pizjuán, Sevilla
1984/85 Italia Juventus 1-0 England Liverpool Belgia Heysel Stadion, Brussel
1983/84 England Liverpool 1-1 eeo,
4-2 på straffespark
Italia Roma Italia Stadio Olimpico, Roma
1982/83 Tyskland Hamburg 1-0 Italia Juventus Hellas Olympiastadion, Athen
1981/82 England Aston Villa 1-0 Tyskland Bayern München Nederland De Kuip, Rotterdam
1980/81 England Liverpool 1-0 Spania Real Madrid Frankrike Parc des Princes, Paris
1979/80 England Nottingham Forest 1-0 Tyskland Hamburg Spania Santiago Bernabéu, Madrid
1978/79 England Nottingham Forest 1-0 Sverige Malmö Tyskland Olympiastadion, München
1977/78 England Liverpool 1-0 Belgia Club Brugge England Wembley Stadion, London
1976/77 England Liverpool 3-1 Tyskland Borussia Mönchengladbach Italia Stadio Olimpico, Roma
1975/76 Tyskland Bayern München 1-0 Frankrike Saint-Étienne Skottland Hampden Park, Glasgow
1974/75 Tyskland Bayern München 2-0 England Leeds Frankrike Parc des Princes, Paris
1973/74 Tyskland Bayern München 1-1,
4-0 etter omkamp
Spania Atlético Madrid Belgia Heysel Stadion, Brussel
1972/73 Nederland Ajax 1-0 Italia Juventus Jugoslavia Crvena Zvezda Stadion, Beograd
1971/72 Nederland Ajax 2-0 Italia Inter Nederland De Kuip, Rotterdam
1970/71 Nederland Ajax 2-0 Hellas Panathinaikos England Wembley Stadion, London
1969/70 Nederland Feyenoord 2-1, eeo Skottland Celtic Italia San Siro, Milano
1968/69 Italia AC Milan 4-1 Nederland Ajax Spania Santiago Bernabéu, Madrid
1967/68 England Manchester United 4-1, eeo Portugal Benfica England Wembley Stadion, London
1966/67 Skottland Celtic 2-1 Italia Inter Portugal Estádio Nacional, Lisboa
1965/66 Spania Real Madrid 2-1 Jugoslavia Partizan Beograd Belgia Heysel Stadion, Brussel
1964/65 Italia Inter 1-0 Portugal Benfica Italia San Siro, Milano
1963/64 Italia Inter 3-1 Spania Real Madrid Østerrike Praterstadion, Wien
1962/63 Italia AC Milan 2-1 Portugal Benfica England Wembley Stadion, London
1961/62 Portugal Benfica 5-3 Spania Real Madrid Nederland Olympisch Stadion, Amsterdam
1960/61 Portugal Benfica 3-2 Spania Barcelona Sveits Wankdorf Stadion, Bern
1959/60 Spania Real Madrid 7-3 Tyskland Frankfurt Skottland Hampden Park, Glasgow
1958/59 Spania Real Madrid 2-0 Frankrike Reims Tyskland Neckarstadion, Stuttgart
1957/58 Spania Real Madrid 3-2, eeo Italia AC Milan Belgia Heysel Stadion, Brussel
1956/57 Spania Real Madrid 2-0 Italia Fiorentina Spania Santiago Bernabéu, Madrid
1955/56 Spania Real Madrid 4-3 Frankrike Reims Frankrike Parc des Princes, Paris

¹ Finalen i Champions League i 21/22 sesongen skulle blitt spilt i Russland men på grunn av invasjonen av Ukraina bestemte UEFA at finalen måtte flyttes til Frankrike.

Norske spillere i finalen[rediger | rediger kilde]

Oppdatert 16. mai 2018

Følgende nordmenn har spilt i finalen.

Årstall Navn Lag
2007 John Arne Riise Liverpool
2005 John Arne Riise Liverpool
2001 John Carew Valencia
1999 Ronny Johnsen Manchester United
1999 Ole Gunnar Solskjær IB Manchester United

Hassan El Fakiri var med i troppen til Monaco i 2004, men ble ikke byttet innpå under finalen.

Norsk deltagelse[rediger | rediger kilde]

Rosenborg var første norske klubb til å kvalifisere seg til gruppespillet i Mesterligaen 1995/1996, og har deltatt totalt 11 ganger i gruppespillet. Senest i 2007/08. Klubbens beste prestasjon er avansement til kvartfinale i 1996/97-sesongen.

Molde kvalifiserte seg i 1999/2000-sesongen. Lillestrøm, Brann, Vålerenga, Stabæk, Strømsgodset og Bodø/Glimt har alle deltatt i kvalifiseringsrundene uten å gå videre til gruppespill.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]