Mesterligaen 1992/1993

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Mesterligaen 1992/1993
Liga 38. sesong av Mesterligaen i fotball for menn
Varighet Kvalifisering:
19. august–2. september 1992
Gruppespill/finale:
16. september 1992–26. mai 1993
Vinner Frankrikes flagg Marseille (1. tittel)
2. plass Italias flagg AC Milan
Statistikk
Antall lag 8 (Gruppespill)
40 (Totalt)
Kamper 25 (Gruppespill og finale)
82 (Totalt)
Mål 214 (2,61 per kamp)
Tilskuere 1 896 787
Finalearena Tysklands flagg Olympiastadion i München
Nettsider UEFA.com – Champions League 1992/93
Toppscorer(e)
Brasils flagg Romário, PSV Eindhoven (7 mål)
Se også: Kategori:Fotballturneringer

Mesterligaen i fotball for menn 1992/93 var den 38. utgaven av UEFAs klubbfotballturnering, og den første etter omdøpingen til UEFA Champions League. Turneringen ble vunnet av Marseille etter å ha slått AC Milan 1-0 i finalen, og er pr 2023 det eneste franske laget som har vunnet turneringen.

Denne sesongen var det nødvendig med en innledende runde, da dette var den første sesongen etter oppløsningen av Sovjetunionen og Jugoslavia. Dette resulterte i at mange nye land var kvalifisert til å delta i konkurransen. I tillegg var Israel og Færøyene representert for første gang.


Kvalifisering[rediger | rediger kilde]

40 lag deltok i konkurransen: De 8 lavest rangerte ligamesterne i henhold til UEFAs klubbrangering startet i den innledende runden, mens de 32 øvrige lagene deltok fra første kvalifiseringsrunde.

Innledende kvalifiseringsrunde[rediger | rediger kilde]

Vinneren etter to kamper (hjemme-borte) gikk videre til første kvalifiseringsrunde. Kampene ble spilt 19. august og 2. september 1992.

Lag 1 Sammenlagt Lag 2 1. kamp 2. kamp
Shelbourne Irlands flagg 1–2 Ukrainas flagg Tavrija 0–0 1–2
Valletta Maltas flagg 1–3 Israels flagg Maccabi Tel Aviv 1–2 0–1
Islands flagg 1–6 Latvias flagg Skonto 1–3 0–3
Olimpija Ljubljana Slovenias flagg 5–0 Estlands flagg Norma Tallinn 3–0 2–0

Første kvalifiseringsrunde[rediger | rediger kilde]

Vinneren etter to kamper (hjemme-borte) gikk videre til andre kvalifiseringsrunde. Kampene ble spilt 16. og 30. september 1992. Tilleggskampen mellom Stuttgart og Leeds ble spilt 9. oktober.

Lag 1 Sammenlagt Lag 2 1. kamp 2. kamp Play-off
IFK Göteborg Sveriges flagg 3–2 Tyrkias flagg Beşiktaş 2–0 1–2
Lech Poznań Polens flagg 2–0 Latvias flagg Skonto 2–0 0–0
Rangers Skottlands flagg 3–0 Danmarks flagg Lyngby 2–0 1–0
Stuttgart Tysklands flagg 4–5 Englands flagg Leeds 3–0 0–3 1–2[a]
Slovan Bratislava Tsjekkoslovakias flagg 4–1 Ungarns flagg Ferencváros 4–1 0–0
AC Milan Italias flagg 7–0 Slovenias flagg Olimpija Ljubljana 4–0 3–0
Kuusysi Finlands flagg 1–2 Romanias flagg Dinamo București 1–0 0–2 e.e.o
Glentoran Nord-Irlands flagg 0–8 Frankrikes flagg Marseille 0–5 0–3
Maccabi Tel Aviv Israels flagg 0–4 Belgias flagg Club Brugge 0–1 0–3
Austria Wien Østerrikes flagg 5–4 Bulgarias flagg CSKA Sofia 3–1 2–3
Sion Sveits’ flagg 7–2 Ukrainas flagg Tavrija 4–1 3–1
Union Luxembourg Luxembourgs flagg 1–9 Portugals flagg Porto 1–4 0–5
AEK Athen Hellas’ flagg 3–3 e.b.r Kypros’ flagg APOEL 1–1 2–2
PSV Eindhoven Nederlands flagg 8–0 Litauens flagg Žalgiris 6–0 2–0
Vikingur Islands flagg 2–5 Russlands flagg CSKA Moskva 0–1 2–4
Barcelona Spanias flagg 1–0 Norges flagg Viking 1–0 0–0

Andre kvalifiseringsrunde[rediger | rediger kilde]

Vinneren etter to kamper (hjemme-borte) gikk videre til gruppespill. Kampene ble spilt 21. oktober og 4. november 1992.

Lag 1 Sammenlagt Lag 2 1. kamp 2. kamp
IFK Göteborg Sveriges flagg 4–0 Polens flagg Lech Poznań 1–0 3–0
Rangers Skottlands flagg 4–2 Englands flagg Leeds 2–1 2–1
Slovan Bratislava Tsjekkoslovakias flagg 0–5 Italias flagg AC Milan 0–1 0–4
Dinamo București Romanias flagg 0–2 Frankrikes flagg Marseille 0–0 0–2
Club Brugge Belgias flagg 3–3 e.b.r Østerrikes flagg Austria Wien 2–0 1–3
Sion Sveits’ flagg 2–6 Portugals flagg Porto 2–2 0–4
AEK Athen Hellas’ flagg 1–3 Nederlands flagg PSV Eindhoven 1–0 0–3
CSKA Moskva Russlands flagg 4–3 Spanias flagg Barcelona 1–1 3–2

Gruppespill[rediger | rediger kilde]

De 8 vinnere fra andre kvalifiseringsrunde gikk videre til gruppespillet, hvor de ble delt inn i to grupper på fire lag. Lagene i hver gruppe spilte mot hverandre på hjemme-og-borte-basis, slik at hvert lag spilte totalt seks gruppekamper. Seier ga to poeng, uavgjort ett. Gruppevinnerne gikk direkte til finalen.

Fargekoder i gruppespilltabellene
Vinnerlaget til finalen

Gruppe A[rediger | rediger kilde]

# Lag K S U T Mål ± P
1 Frankrikes flagg Marseille 6 3 3 0 14–4 10 9
2 Skottlands flagg Rangers 6 2 4 0 7–5 2 8
3 Belgias flagg Club Brugge 6 2 1 3 5–8 −3 5
4 Russlands flagg CSKA Moskva 6 0 2 4 2–11 −9 2

MAR RAN BRU CSK
1–1 3–0 6–0
2–2 2–1 0–0
0–1 1–1 1–0
1–1 0–1 1–2

Gruppe B[rediger | rediger kilde]

# Lag K S U T Mål ± P
1 Italias flagg AC Milan 6 6 0 0 11–1 10 12
2 Sveriges flagg IFK Göteborg 6 3 0 3 7–8 −1  6
3 Portugals flagg Porto 6 2 1 3 5–5 0  5
4 Nederlands flagg PSV Eindhoven 6 0 1 5 4–13 −9  1

MIL IFK POR PSV
4–0 1–0 2–0
0–1 1–0 3–0
0–1 2–0 2–2
1–2 1–3 0–1

Finale[rediger | rediger kilde]

26. mai 1993
Marseille Frankrikes flagg 1–0 Italias flagg AC Milan Olympiastadion, München
Tilskuere: 64 444
Dommer: Kurt Röthlisberger Sveits’ flagg
Boli Scoret i det 44. minutt 44'


Noter[rediger | rediger kilde]

Type nummerering
  1. ^ 2. kamp endte opprinnelig med 4–1-seier til Leeds og Stuttgart videre på bortemålsregelen etter 4–4 sammenlagt. Det ble imidlertid avdekket at Stuttgart hadde spilt med flere utenlandske spillere enn tillatt, noe som resulterte i Leeds ble tildelt 3–0-seier. Som et resultat av dette ble sammenlagtresultatet 3–3, med likt antall bortemål. Det måtte dermed spilles en ekstra kamp på nøytral bane for å avgjøre vinneren.

Kilder[rediger | rediger kilde]