Arsenal FC

Denne artikkelen handler om fotballklubben Arsenal i London. For andre betydninger, se Arsenal (andre betydninger)

Arsenal
Arsenal Football Club
Stiftet		1886
Nettside		https://www.arsenal.com/
Idrettsgren(er)		Fotball
Sponsor		Emirates
Kallenavn		The Gunners
Hjemmebane		Emirates Stadium
Kapasitet		60 432
Liga		Premier League (2022/2023)
Grunnlegger		David Danskin
Utmerkelser		BBC Sports Personality Team of the Year Award
Land		Storbritannia
Sted		London
Oppkalt etter		Royal Arsenal
Eier		Kroenke Sports & Entertainment
Annet		Nr. 5 i Premier League i 2021/22-sesongen
Administrasjon
Styreleder		Chips Keswick
Adm. direktør		Vinai Venkatesham
Hovedtrener		Mikel Arteta
Ass. trener		Steve Round Albert Stuivenberg
Hjemmedrakt Bortedrakt
Infoboks sist oppdatert: 23.november 2020

Arsenal Football Club er en engelsk fotballklubb som spiller i Premier League. Klubben ble stiftet i 1886, og ble valgt inn i The Football League i 1893. «The Gunners», som er kallenavnet til Arsenal, spiller hjemmekampene sine på Emirates Stadium i Holloway, i bydelen Islington i det nordlige London.

Historie

Se også: Arsenal FC - Historien (1886–1966) og Arsenal FC - Historien (1966- )

Arsenal i 1888

Arsenal ble grunnlagt under navnet «Dial Square» i 1886 av arbeidere ved Royal Arsenal i Woolwich, men navnet ble etter kort tid endret til Royal Arsenal. Navnet ble på nytt endret i 1891 til Woolwich Arsenal, da klubben ble profesjonell. Klubben kom med i ligaen (The Football League) i 1893 og startet i andre divisjon, men rykket opp til første divisjon i 1904. Klubben hadde en usentral plassering geografisk sett, og dette medførte et lavere tilskuertall enn det som andre klubber hadde. Dette medførte at klubben ble hengende med finansielle problemer, og var egentlig konkurs i 1910 da den ble tatt over av Henry Norris. Norris ønsket å flytte klubben, og i 1913 kort tid etter nedrykket til andre divisjon flyttet klubben til det nye Arsenal Stadium i Highbury-området. Klubben fjernet Woolwich-delen av navnet året etter.

Det skjuler seg en interessant historie bak Arsenals opprykk i 1919. Arsenal hadde havnet på 5.-plass i 2. divisjon i 1915, den siste sesongen før første verdenskrig. Tottenham kom sist i 1. divisjon men øynet likevel sjansen til å bli værende i toppen ettersom det ble besluttet å utvide 1. divisjon fra 20 til 22 lag da fotballen rullet i gang etter krigen. Den enkleste løsningen hadde vært å beholde de 20 opprinnelige lagene og la de to beste i 2. divisjon rykke opp. I stedet stemte ligaledelsen for å gi den siste plassen til et tredje lag fra 2.divisjon. Det ble ikke lagene på 3.- eller 4.-plass, men derimot femteplasserte Arsenal! – For lang og tro tjeneste for ligafotballen erklærte de høye herrer. Fortsatt er det ingen som helt vet hva som skjedde på det møtet. Flere teorier om hva som skjedde oppstod, men ingen av dem har blitt bevist. Uansett ble det opptakten til en rivalisering og et hat mellom Arsenal og Tottenham som lever i beste velgående den dag i dag.

Woolwich Arsenal (her i mørke trøyer) i semifinalen i FA-cupen mot Newcastle United. Newcastle vant kampen på Victoria Ground i Stoke-on-Trent dem 31. mars 1906 med 2-0.

I 1925 ble den svært suksessfulle Herbert Chapman utnevnt som manager. Chapman hadde vunnet ligaen med Huddersfield Town i 1923–24 og 1924–25, og han brakte Arsenal sin første suksessfylte periode. Hans revolusjonerende metoder vedrørende taktikk og trening, sammen med signeringene av spillere som Alex James og Cliff Bastin, la grunnlaget for klubbens dominans på 1930-tallet. Mellom 1930 og 1938 vant Arsenal ligaen fem ganger og FA-cupen to ganger. Chapman levde ikke lenge nok til å oppleve alle disse triumfene, han døde av lungebetennelse i 1934 og ble etterfulgt av George Allison. Det blir påstått at Herbert Chapman stod bak navneendringen av undergrunnsstasjonen «Gillespie Road», som i 1932 fikk navnet «Arsenal». Arsenal er derfor den eneste fotballklubben som har fått oppkalt en stasjon på «London Underground» etter seg.

Ligaen var suspendert under den andre verdenskrig, men etter krigen hadde Arsenal sin andre suksessfylte periode. Under ledelse av Tom Whittaker vant klubben ligaen i sesongene 1947–48 og 1952–53, FA-cupen ble vunnet i 1949–50. Det meste av 1950- og 1960-tallet tilbrakte Arsenal i den «ikke-trofevinnende» mellomklasse, klubben klarte ikke å tiltrekke seg spillere av samme kaliber som de klubben hadde på 1930-tallet. Ikke engang den tidligere kapteinen for det engelske landslaget, Billy Wright, kunne bringe klubben suksess i sin managerperiode mellom 1962 og 1966.

Først etter den overraskende utnevnelsen av klubbens fysioterapeut Bertie Mee som manager i 1966, startet Arsenal på nytt å vinne trofeer. Etter å ha tapt to ligacupfinaler, vant de «Messebycupen» i sesongen 1969–70, klubbens første europeiske trofe. Dette ble etterfulgt av en enda større triumf i 1970–71, da klubben vant sin første liga/FA-cup-dobbel. Imidlertid ble det dobbeltvinnende laget snart «oppløst», og det neste tiåret ble karakterisert av en serie av «nære-på». Arsenal kom på andreplass i ligaen i 1972–73, tapte tre FA-cupfinaler (1971–72, 1977–78 og 1979–80). Klubben tapte også Cupvinnercupen i 1979–80 etter straffesparkkonkurranse. Klubbens eneste suksess i denne perioden var FA-cupen i 1978–79, denne seieren mot Manchester United med 3–2 scoringen i siste minutt blir generelt sett på som en klassiker.

I 1986 ble den tidligere Arsenal-spilleren George Graham utnevnt som manager, og dette brakte klubbens tredje suksessperiode. I Grahams første sesong som manager, 1986–87, vant Arsenal ligacupen. Dette ble etterfulgt av ligatittelen i 1988–89, etter et mål i siste minutt i den siste kampen i sesongen. Arsenal ledet 1–0 da det nærmet seg slutten av kampen og dette ville gi Liverpool tittelen, men i siste minutt scoret Michael Thomas og Arsenal vant ligaen på målforskjell. I 1990–91 vant Arsenal ligaen på nytt med kun ett tap i løpet av sesongen. Arsenal vant både ligacupen og FA-cupen i 1992–93, og sin andre europeiske triumf med cupvinnercupen i 1993–94. George Grahams rykte fikk seg et tilbakeslag da det ble avslørt at han hadde mottatt «bestikkelser» av agenten Rune Hauge, for å signere visse spillere. Graham fikk sparken i 1995, og hans etterfølger Bruce Rioch forlot klubben etter en sesong på grunn av uenigheter med klubbens styre.

Arsenal i kamp mot Middlesbrough 4. september 2006 på Emirates.

Klubbens suksess i siste del av 1990-tallet og utover i årene etter 2000, skyldes mye utnevnelsen av Arsene Wenger først var assistentmanager før han ble manager i 1996. Wenger brakte ny taktikk, et nytt treningsregime og flere utenlandske spillere som utfylte de engelske talentene som allerede var der. Arsenal vant sin andre liga/FA-cup-dobbel i 1997–98 og en tredje dobbel i 2001–2002. I tillegg kom klubben til finalen i UEFA-cupen i 1999–00 (tap på straffespark mot Galatasaray). Klubben vant FA-cupen i 2002–03 og 2004–05, og i sesongen 2003–04 vant Arsenal Premier League uten å tape en eneste kamp. Laget fikk kallenavnet «The Invincibles» (De uslåelige), og laget var ubeseiret 49 ligakamper på rad, noe som er en engelsk rekord. Arsenal endte på første eller andreplass i ligaen i åtte av Wengers ni første sesonger i klubben. De er et av seks lag (sammen med Manchester United, Blackburn Rovers, Leicester, Chelsea og Manchester City) som har vunnet Premier League siden den ble opprettet i 1993, men klubben har aldri klart å forsvare ligatittelen året etter at tittelen ble vunnet.

Inntil nylig hadde klubben aldri kommet lenger enn til kvartfinalen i Mesterligaen, men i 2005–06 var Arsenal den første klubben fra London som nådde finalen i konkurransens femtiårige historie. Arsenal ble slått 2–1 av Barcelona i finalen. Denne kampen spilte Arsenal med ti mann i store deler av kampen.

Etter 2006 stabiliserte klubben seg som deltakere i mesterligaen som et av Englands fire beste lag, men den beste serieplasseringen var en 2.-plass i 2015-16. Arsenal kom til semifinalen i mesterligaen 2009, men ble slått ut av Manchester United, og ble deretter slått ut i åttedelsfinalen sju år på rad fra 2011 til 2017. Arsenal vant også FA-cupen tre ganger i årene 2014, 2015 og 2017. Etter 6.-plass og en troféløs sesong i 2017-18 ga Arsène Wenger seg som manager for klubben, og Unai Emery ble presentert som klubbens nye hovedtrener 23. mai 2018. Han ledet Arsenal til Europacupfinalen på første forsøk hvor det ble 4-1 tap for Chelsea i Baku 29. mai 2019. Den påfølgende sesongen utartet seg ikke like bra og Emery fikk sparken som klubbens hovedtrener 29. november 2019. I en liten periode på seks kamper ble klubben ledet av klubblegenden Fredrik Ljungberg før valget falt på Mikel Arteta som klubbens nye hovedtrener- og etter hvert manager. Mikel Arteta ble ansatt 20. desember 2019, like før den hektiske juleperioden i Premier League. Da Arsenal vant FA-cupen i 2014 og 2015 var Arteta klubbens kaptein. På første forsøk gjentok han bedriften som klubbens manager da Arsenal kunne løfte FA-cup troféet for 14. gang etter 2-1 seieren mot Chelsea 1. august 2020 for tomme tribuner på Wembley Stadium. Finalen ble spilt for tomme tribuner som følger av koronapandemien. Foran starten på 2020-21 sesongen vant Arsenal Community Shield-troféet for 16.gang. Arsenal Football Club står dermed med totalt 47 troféer.

Logo

Arsenals første logo fra 1888

Arsenals logo fra c. 1949 til 2002

Royal Arsenals første logo, avduket i 1888, inneholdt tre kanoner sett ovenfra, pekende nordover på en liknende måte som logoen til bykommunen Woolwich. Disse kanonene kan bli feiloppfattet som skorsteiner, men utsmykningen av kanonene med blant annet utskårne løvehoder gir en klar indikasjon om at de er kanoner. Denne ble droppet etter flyttingen til Highbury i 1913, men i 1922 fikk klubben sin første logo med bare en kanon. Logoen inneholdt en kanon som pekte østover, og inneholdt også klubbens kallenavn «The Gunners». Denne logoen varte kun til 1925 da den ble erstattet av en logo der kanonen ble snudd vestover og kanonløpet ble gjort slankere.

I 1949 ble en modernisert logo avduket med samme type kanon og med klubbens navn, skrevet med gotiske bokstaver, satt overfor kanonen. I tillegg var der en banner prydet med klubbens nye latinske motto, «Victoria Concordia Crescit» (seier kommer fra harmoni), mottoet var laget av klubbens programredaktør Harry Homer. For første gang var logoen utført i farger, der fargene varierte litt i løpet av logens levetid, til slutt var fargene rød, gull og grønt.

På grunn av de mange revisjonene av logoen var det ikke mulig for Arsenal å få godkjent en copyright av den, dette på tross av at klubben hadde fått godkjent logoen som varemerke (trademark) og vunnet en rettssak mot en gateselger som solgte uoffisielle Arsenal produkter. Arsenal ønsket en bedre rettssikkerhet og introduserte derfor i 2002 en ny logo med moderne kurver og en forenklet stil som de kunne få copyright på. Kanonen vender på nytt østover og klubbens navn er skrevet med en sans-serif skrifttype ovenfor kanonen. Grønt ble erstattet med mørk blå farge. Den nye logoen fikk en kritisk mottakelse fra supporterne, «the Arsenal Independent Supporters’ Assosiation» hevdet at klubben hadde ignorert mye av Arsenals historie og tradisjon med en slik radikal moderne design, og beklaget også at klubbens fans ikke hadde blitt konsultert godt nok vedrørende denne saken.

Farger

Historisk sett har Arsenals hjemmefarge hovedsakelig vært røde overdeler med hvite ermer og hvite shorts, men det har ikke alltid vært slik. Valget av rødt som farge er en anerkjennelse av en veldedig donasjon fra Nottingham Forest, rett etter Arsenals grunnleggelse i 1886. To av Dial Squars grunnleggere, Fred Beardsley og Morris Bates, var tidligere Forestspillere som på grunn av arbeidet hadde flyttet til Woolwich. Da de holdt på å sette sammen det første laget i området, var det ikke mulig å finne et draktsett, så Beardsley og Bates skrev hjem for å få hjelp og mottok tilbake et draktsett og en ball. Overdelen var i fargen «redcurrant», en mørktonet rødfarge som ligner burgunder, og ble brukt sammen med hvite shorts og blå strømper.

Herbert Chapman ønsket at spillerne skulle bruke drakter som skilte seg mer ut, og i 1933 ble draktsettet oppgradert. Overdelene fikk hvite ermer og fikk en klarere rødfarge, relativ lik den fargen som var på postkasser. Årsaken til at draktene fikk hvite ermer er ikke helt klar, men to mulige teorier eksisterer. Den ene er at Chapman så en tilskuer på tribunene som hadde ermeløs rød genser over en hvit skjorte, en annen teori er at han var inspirert av en lignende utrusting som ble brukt av tegneserietegneren Tom Webster, som Chapman brukte å spille golf sammen med. Om historien er sann eller ikke, har denne kombinasjonen definert Arsenal og laget har brukt denne drakten siden 1933 med to unntak. I 1966–67 brukte Arsenal helrøde overdeler, men dette ble ikke godt mottatt og laget gikk tilbake til de hvite ermene året etter. Den andre gangen var i sesongen 2005–06, den siste sesongen på Highbury, da laget for ett år igjen brukte den redcurrent-fargede (burgunder) overdelen for å minnes den første sesongen på Highbury i 1913. Fra 2006–07 sesongen på Emirates Stadium gikk laget tilbake til de tradisjonelle fargene.

Arsenals hjemmefarger har gitt inspirasjon til minst tre andre klubber. Sparta Praha tok i 1909 i bruk et mørkerød draktsett som lignet på de Arsenal brukte på den tiden. Hibernian hentet, i 1938, inspirasjon til sitt draktsett med å bruke hvite ermer på sine grønne og hvite draktsett. Treneren for det portugisiske laget Sporting Clube de Braga returnerte fra en kamp på Highbury på 1930-tallet og endret lagets grønne farger til ett draktsett som var en duplikat av Arsenals farger, dette gav laget kallenavnet «Os Arsenalistas». Alle disse tre lagene bruker fremdeles de nevnte designene.

Arsenals bortedrakter har tradisjonelt vært gule og blå, selv om de mellom 1982 og 1984 brukte et draktsett med fargene grønt og navy. Siden tidlig 1990-tallet da det lukrative markedet med salg av kopier av drakter tok fart, så har bortdrakt-designet blitt endret regelmessig og det utgående designet har blitt brukt som et tredjealternativ den neste sesongen. Generelt sett så har bortefargene vært ett design med to blåtoner, eller ett design som bygger på variasjoner av gult og blått som for eksempel designet med gull og navy som ble brukt i 2001–02-sesongen og det gule og mørkegrå designet som ble brukt i sesongene 2005–06 og 2006–07. Men fra 2007–08 sesongen har Arsenal gått bort fra dette ved å ta i bruk ett draktsett med hvit overdel, burgunder shorts og strømper med hvite/burgunder striper. Fra 2007–08 sesongen har Arsenal også tatt i bruk ett nytt design på det tredje draktsettet. Overdelen har tversgående striper i burgunder og mørk blå, med mørkeblå shorts og strømper i burgunder med mørkeblå striper. Dette settet vil i tillegg til å være tredjevalg i den hjemlige liga, bli brukt som bortedrakter i Mesterligaen. I 2009/2010-sesongen har Arsenal endret bortedrakter til navyblå med hvite horisontale pinstripes. De hvite bortedraktene er i 2009/2010 tredjevalg.

Produsenter og sponsorer av draktene

Periode	Produsent	Sponsor
1930s–70s	Bukta	Ingen
1975–82	Umbro
1982–86		JVC
1986–94	Adidas
1994–14	Nike
		Dreamcast / SEGA
		O2
		Fly Emirates
2014-2019	Puma
2019-	Adidas

Diverse rekorder

Største ligaseier: 12-0 over Loughborough Town 12. mars 1900 Største tap: 0-8 for Loughborough Town 12. desember 1896 De har også rekorden for å gå gjennom en hel sesong uten tap.

Stadion

North Bank Stand, Arsenal Stadium, Highbury.

Emirates Stadium

Det meste av tiden i Sørøst-London spilte Arsenal på The Manor Ground i Plumstead, med unntak av en periode på tre år mellom 1890–93 der de holdt til på den nærliggende Invicta Ground. The Manor Ground var i utgangspunktet bare et stykke jord, men klubben installerte tribuner og terrasser i tide for sin første ligakamp i september 1893, og klubben spilte her i de neste tyve årene før de flyttet til Highbury i 1913.

Arsenal Stadium, mer kjent som Highbury, var klubbens hjem fra september 1913 til mai 2006. Det originale stadionet var designet av den kjente fotball-arkitekten Archibald Leitch, og hadde et design som var vanlig på mange fotballbaner på den tiden med en overbygd tribune og tre sider med terrasser i friluft. På 1930-tallet undergikk stadionet en massiv oppgradering, med konstruksjonen av de nye tribunene på øst og vest siden i Art deco-design. Det ble også lagt tak over terrassene på North Bank og Clock End. På det meste kunne Highbury ta i mot over 60 000 tilskuere og kapasiteten var på 57 000 til tidlig på 1990-tallet. Taylor-rapporten og nye regler fra Premier League tvang Arsenal til å fjerne ståplassene og bygge Highbury om til en stadium med kun sitteplasser, innen 1993-94-sesongen og Highbury fikk da en tilskuerkapasitet på 38 419. Ved kamper i Mesterligaen ble tilskuerkapasiteten ytterlig redusert for å få plass til ekstra reklamemateriell. Kapasiteten ble redusert så mye at i to sesonger valgte Arsenal å spille sine hjemmekamper i Mesterligaen på Wembley, der det var plass til mer enn 70 000 tilskuere.

Det ble vanskelig å utvide Highbury på grunn av at East Stand ble erklært verneverdig og de tre andre tribunene var så nær boligeiendommer at naboene protesterte mot videre utbygging. Dette hindret klubben i å utnytte det inntjeningspotensialet som det ligger i å arrangere fotballkamper de seneste årene. Etter å ha vurdert flere muligheter, valgte Arsenal i 1999 å bygge et nytt stadion med kapasitet på 60 000 tilskuere på området Ashburton Grove ca. 500 meter sørvest for Highbury. Stadiumet fikk senere navnet Emirates Stadium. Prosjektet ble i starten forsinket på grunn av byråkratiet og økte kostnader, men anlegget var ferdig i juli 2006, i tide for starten av 2006-07-sesongen. Stadionet er oppkalt etter sin sponsor, flyselskapet Emirates, med hvilket Arsenal signerte den største sponsoravtalen i britisk historie verdt omtrent 100 millioner pund. En del av klubbens tilhengere er ikke enige i at arenaer skal kalles opp etter sponsorer, og velger derfor å bruke benevnelser som Ashburton Grove eller «the Grove». Anlegget vil ikke få endret navnet Emirates Stadium før tidligst i 2012 og flyselskapet vil være draktsponsorer til minst utgangen av sesongen 2013–14.

Supportere

Arsenals spillere og supportere feirer ligatroféet i 2004.

Arsenal har en stor og generelt lojal supporterbase, og bort imot alle hjemmekamper er utsolgt. I 2006–07 sesongen hadde Arsenal det nest høyeste gjennomsnittlige tilskuertall av alle engelske klubber, med et gjennomsnitt på 60 045 som var 99,8 % av tilgjengelig kapasitet. Dette er det fjerde høyeste gjennomsnittlige besøkstallet gjennom tidene. Arsenalfansen kaller seg selv ofte for «gooners», et begrep som er hentet fra kallenavnet til klubben «the Gunners». Klubben ligger i et område der de finnes forskjellige bo-områder rundt. I Finsbury Park og Stoke Newington dominerer arbeidsklassen. I Islington, Holloway og Highbury er det mer blandet, mens Canonbury og Barnsbury er et mer velstående område. Arsenal har også den største andelen (7,7 %) av «ikke-hvite» supportere på kampene (iflg. en 2002 rapport).

Som alle engelske fotballklubber har 'Arsenal flere engelske supporterklubber, deriblant The Official Arsenal Football Supporter Club, som er en del av klubben, og der er the Arsenal Independent Supporters Association som drives uavhengig av klubben. Klubbens supportere publiserer også forskjellige fanzines som for eksempel The Gooner, Highbury High, Gunflash og den «mindre intelligente» Up The Arse!. I tillegg til de mer vanlige engelske supportesangene, synger Arsenalfansen bl.a. «One-nil to the Arsenal» (tone: Go West) og «Boring, Boring Arsenal» som brukte å være en vanlig nidvise fra motstanderens tilhengere, men som nå med en ironisk tone synges av Arsenalfansen når Arsenal spiller bra.

I nyere tid har ikke supporternes følelser overfor klubben vært så avhengig av å tilhøre et geografisk område, så Arsenal har mange tilhengere utenfor London både i England og ellers i verden. Mye av veksten av supportere utenfor England skyldes utbredelsen av satellitt-TV, og i en rapport fra 2005 utarbeidet av Granada Ventures blir det anslått at den globale Arsenal tilhengerbasen er på ca. 27 millioner fans, den tredje største i verden. Det finnes også mange supporterklubber utenfor Englands grenser, i Norge har supporterklubben Arsenal Norway over 5000 medlemmer.

Arsenals lengste og dypeste rivalisering er mot den største naboen i området, Tottenham Hotspur, og kampene mellom dem blir omtalt som the North London derbies. Kamper mot andre londonlag som Chelsea og West Ham er også derbyer, men rivaliseringen her er ikke så intens som oppgjørene mellom Arsenal og Tottenham. I tillegg har Arsenal og Manchester United hatt en sterk rivalisering på banen, spesielt etter den siste delen av 1980-tallet, og den har blitt mer intensiv i de senere år når begge lagene har kjempet om ligamesterskapet.

Eierskap og finanser

Arsenals eierselskap, Arsenal Holdings plc, er et ikke-børsnotert aksjeselskap. Arsenals eierskap er svært ulikt eierskapet i andre fotballklubber. Det er kun utstedt 62 219 aksjer i Arsenal, og aksjene blir ikke omsatt på de store børsene, en sjelden gang er det handel av aksjene gjennom PLUS som er et spesialisert omsetningsselskap for mindre bedrifter. Pr. 27. mars 2007 var markedsverdien av Arsenal beregnet til 415,3 millioner pund og klubben hadde et overskudd før skatt på 15.9 millioner pund da det finansielle året ble avsluttet 31. mai 2006. Forretningsmagasinet Forbes rangerte i mars 2007 Arsenal som den tredje mest verdifulle klubb i verden, etter Manchester United og Real Madrid, med en verdisetting på 495 millioner pund. Regnskapsselskapet Deloitte rangerte i 2007 Arsenal på niendeplass i verden om man går ut fra klubbenes inntekter, med en omsetning på 133 millioner pund i sesongen 2005-06.

Medlemmene i Arsenals styre har en eierandel på 45 % av klubbens aksjer. De største eierne er Danny Fiszman (en diamanthandler fra London) med 24,1 % og Nina Bracewell-Smith (konen til barnebarnet til klubbens tidligere styreformann Bricewell Smith) med 15,9 %. Styremedlem Richard Carr har 4,4 % og styreformann Peter Hill-Wood mindre enn 1 %. Tidligere nestformann i styret David Dein hadde 14,6 %. Dein solgte denne aksjeposten mot slutten av august 2007 til selskapet Red and White, som har den russiske milliardæren Alisher Usmanov som en av sine eiere. Ved utgangen av september 2007 er Red and Whites eierandel økt til 23 %. Den amerikanske sportsmagnaten Stan Kroenke eier 7 007 aksjer eller 12,19 % av aksjene. I tillegg er det flere mindre poster som er blitt kjøpt opp av ukjente kjøpere. I de siste årene har flere større klubber blitt kjøpt opp av utenlandske eiere, blant annet Manchester United, Chelsea og Liverpool. Arsenal har flere ganger blitt utpekt som et mål for oppkjøp, og aksjekjøpene til Kroenke og Red and White har ført til spekulasjoner i pressen vedrørende oppkjøp.

Arsenal og populærkulturen

Som et av de mest populære lagene i England er Arsenal ofte med når fotball blir skildret i den britiske kulturen, og laget har flere ganger kommet frem i såkalte medias «første gang». 22. januar 1927 var kampen på Highbury mot Sheffield United den første kampen som ble overført direkte på radio. Et tiår senere, 16. september 1937, var en oppvisningskamp mellom Arsenals førstelag og reservelag den første kamp til å bli overført direkte i fjernsynet. Arsenal var også med i den første utgaven av BBC-programmet Match of the Day, som viste høydepunktene fra kampen på Anfield mot Liverpool 22. august 1964.

Arsenal har også formet bakgrunnen i en av de første fotballrelaterte filmene, The Arsenal Stadium Mystery (1939). Filmen handler om en vennskapskamp mellom Arsenal og et amatørlag, der en av spillerne på amatørlaget blir forgiftet mens han spiller kampen. Mange Arsenalspillere deltok som seg selv, men det var bare manager George Allison som fikk en rolle med dialog.

I nyere tid kom boken Fever Pitch (Fotballfeber) av Nick Hornby. Denne er en autobiografisk historie om Hornbys liv og forhold til Arsenal. Boken, som ble publisert i 1992, ble en del av (og kanskje også en aktiv del av) gjenfødelsen og rehabiliteringen av fotballen innenfor det britiske samfunn på 1990-tallet. Denne boken ble senere filmatisert med Colin Firth i hovedrollen, og handlingen ble sentrert rundt klubbens ligamesterskap i 1988-89. Boken har også inspirert en amerikansk filmutgave som handlet om en fan av klubben Boston Red Sox i Major League Baseball.

Arsenal har ofte blitt generalisert som et defensivt og kjedelig lag, spesielt på 1970- og 1980-tallet. Mange komikere som for eksempel Eric Morecambe lagde vitser på Arsenals bekostning. Temaet ble tatt opp på nytt i 1997 i filmen The Full Monty (I blanke messingen), der skuespillerne beveget seg på en slik måte at de hermet etter Arsenals offsidefelle når de i filmen prøve å koordinere strippingen. En annen film som refererer til klubbens forsvarsrekke er filmen Plunkett & Macleane, der to av karakterene har fått navnene Dixon og Winterburn etter Arsenals solide sidebacker, Lee Dixon på høyresiden og Nigel Winternburn på venstresiden.

Klubben er også nevnt i flere av sketsjene til Monty Python's Flying Circus og i TV-serien The Hitchhiker's Guide to the Galaxy, her kommenterer en mann i baren at den nærstående verdens undergang er en «lucky escape» for Arsenal. I filmen Ocean's Twelve fra 2004, bruker hovedkarakterene Arsenal treningsdresser som forkledning for å unnslippe fra et hotell.

Arsenal har også blitt omtalt i popmusikk, Joe Strummer skrev sangen «Tony Adams», tilegnet til den daværende Arsenalkapteinen, og som var med på Strummers album Rock Art and the X-Ray Style fra 1999. Strummer var også kjent for å bruke et Arsenalskjerf under konserter, selv om han egentlig var en Chelsea-supporter. Arsenal er også nevnt (sammen med Tottenham) i sangen «Billy's Bones» med The Pogues, som er på deres album Rum, Sodomy and the Lash.

Arsenal Women

Se Arsenal WFC

Arsenal WFC (tidligere Arsenal Ladies) er en fotballklubb for kvinner som samarbeider med Arsenal og har vunnet flerfoldige liga- og cupmesterskap.

Rekorder og Statistikk

David O'Leary har rekorden for flest spilte kamper, 722 førstelagskamper mellom 1975 og 1993. Tony Adams kommer nærmest med 669 kamper. Rekorden for en keeper tilhører David Seaman med 563 kamper.

Thierry Henry er klubbens toppscorer med 226 mål i alle konkurranser mellom 1999 og 2007, han passerte Ian Wrights rekord på 185 mål i oktober 2005. Wright satte sin rekord i 1997, og passerte da en rekord på 178 mål som Cliff Bastin satte i 1939. Henry har også klubbrekorden for antall mål i ligaen – 174 – en rekord som tilhørte Bastin inntil februar 2006.

Arsenals rekord når det gjelder tilskuere på en hjemmekamp er 73 707, satt 25. november 1998 på Wembley Stadium i Mesterligaen kampen mot RC Lens. Tilskuerrekorden på Highbury er 73 295 fra uavgjortkampen (0–0) mot Sunderland, 9. mars 1935. Kapasiteten på Emirates Stadium er 60 432, så det er usannsynlig at disse rekordene skal kunne slås i nær framtid.

Arsenal har også satt rekorder i engelsk fotball, ikke minst rekorden for antall år sammenhengende i øverste liga (80 sesonger ved utgangen av 2006–07). Arsenal har rekorden for flest sammenhengende ligakamper uten tap (49 mellom mai 2003 og oktober 2004), dette inkluderer alle 38 kampene i sesongen 2003–04 der Arsenal vant ligaen og ble det andre laget som vant ligaen ubeseiret. Preston North End (spilte 22 kamper) var ubeseiret i sesongen 1888–89.

Arsenal satte også en UEFA Champion Leagues rekord i 2005–06 sesongen ved å spille ti kamper uten å slippe inn mål, den tidligere rekorden tilhørte AC Milan på 7 kamper. Arsenal spilte 995 minutter uten å slippe inn mål, før finalen mot Barcelona der Samuel Eto'o utlignet i det 76. minutt.

Meritter

Arsenal-laget skal til medaljeutdeling etter seriemesterskapet i 2004

TROFE	ANTALL	ÅR
1. divisjon/ ( –1991/92) Premier League (1992/93– )	13	1930/31, 1932/33, 1933/34, 1934/35, 1937/38, 1947/48, 1952/53, 1970/71, 1988/89, 1990/91, 1997/98, 2001/02, 2003/04
FA-cupen	14 (rekord)	1930, 1936, 1950, 1971, 1979, 1993, 1998, 2002, 2003, 2005, 2014, 2015, 2017, 2020
Ligacupen	2	1987, 1993
FA Charity Shield ( –2001) FA Community Shield (2002– )	15	1930, 1931, 1933, 1934, 1938, 1948, 1953, 1998, 1999, 2002, 2004, 2014, 2015, 2017, 2020
Fotball League 100-årscup	1	1988/89
Messebycupen	1	1969/70
Cupvinnercupen	1	1993/94
Totalt	47 (31)	Mange regner ikke Community Shield og FL 100-årscup som et tellende trofe og dermed anses 31 som korrekt antall "major trophies".

• Finalist i Mesterligaen: (1) 2005-06.
• Finalist i FA-cupen: (7) 1927, 1932, 1952, 1972, 1978, 1980 og 2001.
• Finalist i ligacupen: (6) 1968, 1969, 1988, 2007, 2011 og 2018.
• Finalist i Europacupen for cupvinnere: (2) 1979-80 og 1994-95.
• Finalist i UEFA-cupen/Europa League: (3) 1999-00, 2018-19, 2018/19
• Finalist i Community Shield: (5) 1935, 1936, 1979, 1989, 1991 (uavgjort)

Sesonger

Utdypende artikkel: Arsenals resultater

Sesong	Div.	Pos.	FA-cup	Ligacup	Europa	Manager	Toppscorer	Mål
1995-96	PL	5	3. runde	Semifinale	-	Bruce Rioch	Ian Wright	15
1996-97	PL	3	4. runde	4. runde	EL: 1. runde	S. Houston / P. Rice / A. Wenger	Ian Wright	23
1997-98	PL	1	Vinner	Semifinale	EL: 1. runde	Arsène Wenger	Dennis Bergkamp	16
1998-99	PL	2	Semifinale	4. runde	CL: Gruppespill	Arsène Wenger	Nicolas Anelka	17
1999-00	PL	2	4. runde	4. runde	EL: Finale	Arsène Wenger	Thierry Henry	17
2000-01	PL	2	Finale	3. runde	CL: Kvartfinale	Arsène Wenger	Thierry Henry	17
2001-02	PL	1	Vinner	5. runde	CL: 2. gruppespill	Arsène Wenger	Thierry Henry	24
2002-03	PL	2	Vinner	3. runde	CL: 2. gruppespill	Arsène Wenger	Thierry Henry	24
2003-04	PL	1	Semifinale	Semifinale	CL: Kvartfinale	Arsène Wenger	Thierry Henry	30
2004-05	PL	2	Vinner	Kvartfinale	CL: 8-delsfinale	Arsène Wenger	Thierry Henry	25
2005-06	PL	4	4. runde	Semifinale	CL: Finale	Arsène Wenger	Thierry Henry	27
2006-07	PL	4	5. runde	Finale	CL: 8-delsfinale	Arsène Wenger	Robin van Persie	11
2007-08	PL	3	5. runde	6. runde	CL: Kvartfinale	Arsène Wenger	Emmanuel Adebayor	24
2008-09	PL	4	Semifinale	Kvartfinale	CL: Semifinale	Arsène Wenger	Robin van Persie	11
2009-10	PL	3	4. runde	5. runde	CL: Kvartfinale	Arsène Wenger	Cesc Fàbregas	15
2010-11	PL	4	6. runde	Finale	CL: 8-delsfinale	Arsène Wenger	Robin van Persie	18
2011-12	PL	3	5. runde	Kvartfinale	CL: 8-delsfinale	Arsène Wenger	Robin van Persie	30
2012-13	PL	4	5. runde	Kvartfinale	CL: 8-delsfinale	Arsène Wenger	Theo Walcott	14
2013-14	PL	4	Vinner	4. runde	CL: 8-delsfinale	Arsène Wenger	Olivier Giroud	16
2014-15	PL	3	Vinner	3. runde	CL: 8-delsfinale	Arsène Wenger	Alexis Sánchez	16
2015-16	PL	2	6. runde	4. runde	CL: 8-delsfinale	Arsène Wenger	Olivier Giroud	16
2016-17	PL	5	Vinner	Kvartfinale	CL: 8-delsfinale	Arsène Wenger	Alexis Sánchez	24
2017-18	PL	6	Finale	3. runde	EL: Semifinale	Arsène Wenger	Alexandre Lacazette	14
2018-19	PL	5	4. runde	Kvartfinale	EL: Finale	Unai Emery	Pierre-Emerick Aubameyang	22
2019-20	PL	8	Vinner	4.runde	EL: 16-Delsfinale	Mikel Arteta	Pierre-Emerick Aubameyang	22

Spillerstall

Oppdatert 16. februar 2023

Nr. Posisjon Spiller 1 K Aaron Ramsdale 3 F Kieran Tierney 4 F Ben White 5 MB Thomas Partey 6 F Gabriel 7 MB Bukayo Saka 8 MB Martin Ødegaard 9 A Gabriel Jesus 10 MB Emile Smith Rowe 11 A Gabriel Martinelli 12 F William Saliba 14 A Eddie Nketiah

Nr. Posisjon Spiller 15 F Jakub Kiwior 16 F Rob Holding 18 F Takehiro Tomiyasu 19 A Leandro Trossard 20 MB Jorginho 21 MB Fábio Vieira 24 A Reiss Nelson 25 MB Mohamed El-Nenny 30 K Matt Turner 31 K Karl Hein 34 MB Granit Xhaka 35 F Oleksandr Zintsjenko

Utlånte spillere

Nr. Posisjon Spiller 13 K Rúnar Alex Rúnarsson (hos Alanyaspor til 30. juni 2023) 15 MB Ainsley Maitland-Niles (hos Southampton til 13. juni 2023) 17 F Cédric Soares (hos Fulham til 13. juni 2023) 19 A Nicolas Pépé (hos Nice til 30. juni 2023) 20 F Nuno Tavares (hos Marseille til 30. juni 2023) 22 F Pablo Marí (hos Monza til 30. juni 2023) 23 MB Albert Sambi Lokonga (hos Crystal Palace til 13. juni 2023) 26 A Folarin Balogun (hos Reims til 30. juni 2023) 27 A Marquinhos (hos Norwich til 13. juni 2023) 33 K Arthur Okonkwo (hos Sturm Graz til 30. juni 2023) K Ovie Ejeheri (hos SJK til 30. juni 2023) K Tom Smith (hos Bromley til 13. juni 2023) F Auston Trusty (hos Birmingham til 13. juni 2023) F Brooke Norton-Cuffy (hos Coventry til 13. juni 2023) F Omar Rekik (hos Wigan til 13. juni 2023)

Nr. Posisjon Spiller F Mazeed Ogungbo (hos Crawley til 13. juni 2023) F Alex Kirk (hos Ayr til 13. juni 2023) F Taylor Foran (hos Hartlepool til 13. juni 2023) MB Ryan Alebiosu (hos Kilmarnock til 13. juni 2023) MB Charlie Patino (hos Blackpool til 13. juni 2023) MB Tim Akinola (hos Chesterfield til 13. juni 2023) MB Miguel Azeez (hos Wigan til 13. juni 2023) A Tyreece John-Jules (hos Ipswich til 13. juni 2023) A Mika Biereth (hos Waalwijk til 30. juni 2023) A Nikolaj Möller (hos Den Bosch til 30. juni 2023) A Marcelo Flores (hos Real Oviedo til 30. juni 2023) A Nathan Butler-Oyedeji (hos Accrington Stanley til 13. juni 2023) A Kido Taylor-Hart (hos Derby 21 til 13. juni 2023) A Billy Vigar (hos Derby 21 til 13. juni 2023)

UEFA reserve tropp

Oppdatert 16. februar 2023

Nr. Posisjon Spiller K Hubert Graczyk K James Hillson F Zach Awe F Henry Jeffcott F Zane Monlouis F James Sweet F Lino Sousa F Reuell Walters MB Mauro Bandeira MB Cătălin Cîrjan MB Ben Cottrell

Nr. Posisjon Spiller MB Jack Henry-Francis MB Salah-Eddine Oulad M'Hand MB Matt Smith MB Bradley Ibrahim A Khayon Edwards A Joel Ideho A George Lewis A Charles Sagoe Jr. A Amario Cozier-Duberry A Henry Timi Davies

Kjente tidligere spillere

Kategori:Fotballspillere for Arsenal FC

• Tony Adams
• David Seaman
• Martin Keown
• Lee Dixon
• Ray Parlour
• Ian Wright
• Ashley Cole
• Sol Campbell
• Theo Walcott
• Jack Wilshere
• Dennis Bergkamp
• Marc Overmars
• Robin van Persie
• Thierry Henry
• Patrick Vieira
• Emmanuel Petit
• Robert Pirès
• Mathieu Flamini
• Laurent Koscielny
• Olivier Giroud
• Fredrik Ljungberg
• Nwankwo Kanu
• David O'Leary
• Kolo Touré
• Jens Lehmann
• Per Mertesacker
• Cesc Fàbregas
• Mikel Arteta
• Petr Čech
• Tomáš Rosický
• Aaron Ramsey
• Alexis Sánchez

Norske tidligere spillere

• Pål Lydersen har spilt for klubben.
• Håvard Nordtveit har spilt for klubben. Januar 2011 ble han solgt til Borussia Mönchengladbach.
• Sean McDermott (norskfødt) har spilt for klubben. Begynte i juli 2009, signerte kontrakt juni 2010.

Managere

Oppdatert 20. desember 2019. Kun obligatoriske kamper er tatt med i statistikken. Spilte kamper, Vunnet, Uavgjort, Tapt, mål For, mål Mot.

Navn	Nasjonalitet	Fra	Til	Statistikk
				S	V	U	T	F	M
Sam Hollis	England	August 1894	Juli 1897	95	43	14	38	213	181
Tom Mitchell	Skottland	August 1897	Mars 1898	26	14	4	8	66	46
George Elcoat	England	Mars 1898	May 1899	43	23	6	14	92	55
Harry Bradshaw	England	August 1899	Mai 1904	189	96	39	54	329	173
Phil Kelso	Skottland	Juli 1904	Februar 1908	151	63	31	57	225	228
George Morrell	Skottland	Februar 1908	Mai 1915	294	104	73	117	365	412
Leslie Knighton	England	Mai 1919	Juni 1925	267	92	62	114	330	380
Herbert Chapman	England	Juni 1925	6. januar 1934	403	201	97	105	864	598
Joe Shaw	England	6. januar 1934	Juni 1934	23	14	3	6	44	29
George Allison	England	Juni 1934	Juni 1947	283	131	75	77	543	333
Tom Whittaker	England	Juni 1947	24. oktober 1956	428	202	106	120	797	566
Jack Crayston	England	24. oktober 1956	Mai 1958	77	33	16	28	142	142
George Swindin	England	21. juni 1958	Mai 1962	179	70	43	66	320	320
Billy Wright	England	Mai 1962	Juni 1966	182	70	43	69	336	330
Bertie Mee	England	Juni 1966	4. mai 1976	539	241	148	150	739	542
Terry Neill	Nord-Irland	9. juli 1976	16. desember 1983	414	187	117	112	601	446
Don Howe	England	16. desember 1983	22. mars 1986	116	56	32	31	187	142
Steve Burtenshaw	England	23. mars 1986	14. mai 1986	11	3	2	6	7	15
George Graham	Skottland	14. mai 1986	21. februar 1995	460	225	133	102	711	403
Stewart Houston	Skottland	21. februar 1995	15. juni 1995	19	7	3	9	29	25
Bruce Rioch	Skottland	15. juni 1995	12. august 1996	47	22	15	10	67	37
Stewart Houston	Skottland	12. august 1996	15. september 1996	6	2	2	2	11	10
Pat Rice	Nord-Irland	16. september 1996	30. september 1996	4	3	0	1	10	4
Arsène Wenger	Frankrike	1. oktober 1996	13. mai 2018	1235	707	280	248	2043	1075
Unai Emery	Spania	23. mai 2018	29. november 2019	78	43	16	19	133	88
Fredrik Ljungberg	Sverige	29. november 2019	20. desember 2019	5	1	2	2	8	10
Mikel Arteta	Spania	20. desember 2019	-	0	0	0	0	0	0

Eksterne lenker

• (en) Offisielt nettsted
• (en) Arsenal F.C. – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• gunners.no Offisiell norsk supporterklubb for Arsenal