AS Roma

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
AS Roma
Associazione Sportiva Roma
AS Roma
Stiftet7. juni 1927; 95 år siden (1927-06-07)
Nettsidehttps://www.asroma.com/
Idrettsgren(er)FotballRediger på Wikidata
KallenavnGiallorossi (de gul-røde),
Magica (magi)
HjemmebaneStadio Olimpico
Kapasitet70 634
LigaSerie A (2022–2023)
LandItalia
StedRoma
EierNEEP Roma Holding
Annet6.-plass i Serie A 2021–2022
Administrasjon
StyrelederUSA Dan Friedkin
HovedtrenerPortugal José Mourinho
Kit left arm orange border.png Kit body orangecollar.png Kit right arm orange border.png
Kit shorts.svg
Kit socks.svg
Hjemmedrakt
Kit left arm.png Kit body.png Kit right arm.png
Kit shorts.svg
Kit socks.svg
Bortedrakt
Infoboks sist oppdatert:
7. oktober 2022

Associazione Sportiva Roma er en italiensk fotballklubb fra hovedstaden Roma. Logoen symboliserer Romulus og Remus som drikker melk fra hunnulven, et sagn som omhandler Romas grunnleggelse, og blir av mange sett på som byens hovedsymbol.

Klubbens farger er purpur og gull (gul-oransje), hvor purpur symboliserer keiserlig verdighet og gull symboliserer den kristne Gud.

Historie[rediger | rediger kilde]

Starten[rediger | rediger kilde]

A.S. Roma ble stiftet i juli 1927 av Italo Foschi. Da hadde byen Roma allerede tre fotballag i den italienske serien: Alba Audace, Fortitudo og Lazio. Allikevel ønsket fascist-regimet som da styrte å danne et nytt lag, et lag som arbeiderklassen i byen kunne identifisere seg med. Dette laget skulle være en sammenslåing av de sistnevnte. Lazio, det største laget i byen, som også var sportslig på høyde med de store lagene fra nord, hadde sin store tilhengerskare blant byens sosiale elite, og ønsket ikke engang å diskutere forespørselen om samarbeid.

Alba Audace og Fortitudo, i tillegg til småklubbene Pro Roma og Roman, ønsket imidlertid en sammenslåing, og A.S. Roma ble stiftet. Klubben ble oppkalt etter byen, og draktens farger i rødt og gult, ble videreført fra klubben Romans farger.

Lagets første hjemmebane ble Motovelodromo Appio.

1950-1970[rediger | rediger kilde]

Etter at laget rykket ned til Serie B i 1951, kom de kraftig tilbake og rykket opp igjen til Serie A året etter. Etter denne nedturen holdt laget seg oppe på den øverste halvdelen av tabellen utover på 1950-tallet og på begynnelsen av 1960-tallet. Men mellom 1963 og 1979 kom laget inn i en frustrerende periode med middelmådige resultater. Lagets beste prestasjon i denne perioden var en tredjeplass i 1974/75-sesongen, og laget var i til tider på kanten til nedrykk.

1970-1980[rediger | rediger kilde]

Dette tiåret skulle vise seg å bli Romas mest suksessrike noensinne. Med nye talenter som Bruno Conti, Agostino Di Bartolomei, Cerezo og Falcao, gikk Roma godt rustet inn i 1980-årene i kampen om et nytt seriemesterskap. De var meget nær allerede i 1981, men først i 1983 klarte de det, og tok sitt andre seriemestersakp gjennom tidene, noe som førte til ville feiringer i hovedstaden. Året etter spilte de seg til finale i Serievinnercupen, men tapte for Liverpool på straffespark.

1980-[rediger | rediger kilde]

Fra 1980 og utover har laget mer eller mindre holdt seg på tabellens øvre halvdel, noen ganger avbrutt av sesonger helt oppe i toppen. Roma hadde tidligere rekorden i antall seire på rad i Serie A, med elleve seire i 2005/06-sesongen. Denne rekorden ble i 2006/07-sesongen slått av Inter, med 17 seire.

2021[rediger | rediger kilde]

Roma tapte 6-1 mot Bodø/Glimt 21. oktober 2021 på Aspmyra i Conference league. Dette var karrierens største tap for deres manager Jose Morinho.

Meritter[rediger | rediger kilde]

Roma deltok for første gang i en serie i 1929/30-sesongen, og vant sin første «scudetto» (seriemesterskap) sesongen 1941/42. Klubben har kun rykket ned én gang – i 1950/51-sesongen – men da rykket den opp igjen til Serie A året etter.

Klubben har vunnet Coppa Italia (den italienske cupen) ni ganger, og har sammenlagt tre «scudetti» (seriemesterskap). De har vunnet Supercoppa to ganger, og UEFA-cupen en gang, da de slo Birmingham City i finalen.

De har en gang kommet til finalen i Serievinnercupen (forløperen til dagens Mesterliga), men tapte for Liverpoolstraffesparkkonkurranse.

Spillerstall[rediger | rediger kilde]

Oppdatert 7. oktober 2022. [1]

Nr. Posisjon Spiller
1 Portugal K Rui Patrício
2 Nederland F Rick Karsdorp
3 Brasil F Roger Ibañez
4 Italia MB Bryan Cristante
6 England F Chris Smalling
7 Italia MB Lorenzo Pellegrini
8 Serbia MB Nemanja Matić
9 England A Tammy Abraham
11 Italia A Andrea Belotti
14 Spania F Diego Llorente (på lån fra Leeds)
18 Norge A Ola Solbakken
19 Tyrkia F Zeki Çelik
20 Guinea MB Μady Camara (på lån fra Olympiakos)
21 Argentina A Paulo Dybala
Nr. Posisjon Spiller
22 Italia MB Nicolò Zaniolo
23 Italia F Gianluca Mancini
24 Albania F Marash Kumbulla
25 Nederland MB Georginio Wijnaldum (på lån fra PSG)
37 Italia F Leonardo Spinazzola
52 Italia MB Edoardo Bove
55 Gambia MB Ebrima Darboe
59 Polen A Nicola Zalewski
63 Italia K Pietro Boer
65 Italia F Filippo Tripi
92 Italia A Stephan El Shaarawy
99 Serbia K Mile Svilar
Kroatia MB Ante Ćorić

Utlånte spillere[rediger | rediger kilde]

Nr. Posisjon Spiller
8 Spania MB Gonzalo Villar (hos Sampdoria til 30. juli 2023)
11 Spania A Carles Pérez (hos Celta Vigo til 30. juli 2023)
14 Usbekistan A Eldor Shomurodov (hos Spezia til 30. juli 2023)
17 Uruguay F Matías Viña (hos Bournemouth til 30. juli 2023)
19 USA F Bryan Reynolds (hos Westerlo til 30. juli 2023)
Nr. Posisjon Spiller
54 Italia A Riccardo Ciervo (hos Frosinone til 30. juli 2023)
57 Frankrike A Ruben Providence (hos Hartberg til 30. juli 2023)
99 Nederland A Justin Kluivert (hos Valencia til 30. juli 2023)
Italia F Aboudramane Diaby (hos Imolese til 30. juli 2023)

Kjente tidligere spillere[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]