AS Roma

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
AS Roma
Associazione Sportiva Roma
AS Roma
Stiftet22. juli 1927
Nettsidehttps://www.asroma.com/
Idrettsgren(er)FotballRediger på Wikidata
KallenavnGiallorossi (de gul-røde),
Magica (magi)
HjemmebaneStadio Olimpico
Kapasitet72 700
LigaSerie A
LandItalia
StedRoma
EierNEEP Roma Holding
AnnetSerie A 2018–2019: 6.-plass
Administrasjon
StyrelederUSA Dan Friedkin
HovedtrenerPortugal José Mourinho
Kit left arm orange border.png Kit body orangecollar.png Kit right arm orange border.png
Kit shorts.svg
Kit socks.svg
Hjemmedrakt
Kit left arm.png Kit body.png Kit right arm.png
Kit shorts.svg
Kit socks.svg
Bortedrakt

Associazione Sportiva Roma er en italiensk fotballklubb fra hovedstaden Roma. Logoen symboliserer Romulus og Remus som drikker melk fra hunnulven, et sagn som omhandler Romas grunnleggelse, og blir av mange sett på som byens hovedsymbol.

Klubbens farger er purpur og gull (gul-oransje), hvor purpur symboliserer keiserlig verdighet og gull symboliserer den kristne Gud.

Historie[rediger | rediger kilde]

Starten[rediger | rediger kilde]

A.S. Roma ble stiftet i juli 1927 av Italo Foschi. Da hadde byen Roma allerede tre fotballag i den italienske serien: Alba Audace, Fortitudo og Lazio. Allikevel ønsket fascist-regimet som da styrte å danne et nytt lag, et lag som arbeiderklassen i byen kunne identifisere seg med. Dette laget skulle være en sammenslåing av de sistnevnte. Lazio, det største laget i byen, som også var sportslig på høyde med de store lagene fra nord, hadde sin store tilhengerskare blant byens sosiale elite, og ønsket ikke engang å diskutere forespørselen om samarbeid.

Alba Audace og Fortitudo, i tillegg til småklubbene Pro Roma og Roman, ønsket imidlertid en sammenslåing, og A.S. Roma ble stiftet. Klubben ble oppkalt etter byen, og draktens farger i rødt og gult, ble videreført fra klubben Romans farger.

Lagets første hjemmebane ble Motovelodromo Appio.

1950-1970[rediger | rediger kilde]

Etter at laget rykket ned til Serie B i 1951, kom de kraftig tilbake og rykket opp igjen til Serie A året etter. Etter denne nedturen holdt laget seg oppe på den øverste halvdelen av tabellen utover på 1950-tallet og på begynnelsen av 1960-tallet. Men mellom 1963 og 1979 kom laget inn i en frustrerende periode med middelmådige resultater. Lagets beste prestasjon i denne perioden var en tredjeplass i 1974/75-sesongen, og laget var i til tider på kanten til nedrykk.

1970-1980[rediger | rediger kilde]

Dette tiåret skulle vise seg å bli Romas mest suksessrike noensinne. Med nye talenter som Bruno Conti, Agostino Di Bartolomei, Cerezo og Falcao, gikk Roma godt rustet inn i 1980-årene i kampen om et nytt seriemesterskap. De var meget nær allerede i 1981, men først i 1983 klarte de det, og tok sitt andre seriemestersakp gjennom tidene, noe som førte til ville feiringer i hovedstaden. Året etter spilte de seg til finale i Serievinnercupen, men tapte for Liverpool på straffespark.

1980-[rediger | rediger kilde]

Fra 1980 og utover har laget mer eller mindre holdt seg på tabellens øvre halvdel, noen ganger avbrutt av sesonger helt oppe i toppen. Roma hadde tidligere rekorden i antall seire på rad i Serie A, med elleve seire i 2005/06-sesongen. Denne rekorden ble i 2006/07-sesongen slått av Inter, med 17 seire.

2021[rediger | rediger kilde]

Roma tapte 6-1 mot Bodø/Glimt 21. oktober 2021 på Aspmyra i Conference league. Dette var karrierens største tap for deres manager Jose Morinho.

Meritter[rediger | rediger kilde]

Roma deltok for første gang i en serie i 1929/30-sesongen, og vant sin første «scudetto» (seriemesterskap) sesongen 1941/42. Klubben har kun rykket ned én gang – i 1950/51-sesongen – men da rykket den opp igjen til Serie A året etter.

Klubben har vunnet Coppa Italia (den italienske cupen) ni ganger, og har sammenlagt tre «scudetti» (seriemesterskap). De har vunnet Supercoppa to ganger, og UEFA-cupen en gang, da de slo Birmingham City i finalen.

De har en gang kommet til finalen i Serievinnercupen (forløperen til dagens Mesterliga), men tapte for Liverpoolstraffesparkkonkurranse.

Spillerstall[rediger | rediger kilde]

Oppdatert 12. mars 2022. [1]

Nr. Posisjon Spiller
1 Portugal K Rui Patrício
2 Nederland F Rick Karsdorp
3 Brasil F Roger Ibañez
4 Italia MB Bryan Cristante
5 Uruguay F Matías Viña
6 England F Chris Smalling
7 Italia MB Lorenzo Pellegrini
8 Serbia MB Nemanja Matić
9 England A Tammy Abraham
11 Italia A Andrea Belotti
14 Usbekistan A Eldor Shomurodov
17 Frankrike MB Jordan Veretout
18 Italia F Davide Santon
19 Tyrkia F Zeki Çelik
20 Guinea MB Μady Camara (på lån fra Olympiakos)
21 Argentina A Paulo Dybala
Nr. Posisjon Spiller
22 Italia MB Nicolò Zaniolo
23 Italia F Gianluca Mancini
24 Albania F Marash Kumbulla (på lån fra Hellas Verona)
25 Nederland MB Georginio Wijnaldum (på lån fra PSG)
37 Italia F Leonardo Spinazzola
42 Guinea MB Amadou Diawara
52 Italia MB Edoardo Bove
55 Gambia MB Ebrima Darboe
59 Polen A Nicola Zalewski
63 Italia K Pietro Boer
64 Ghana A Felix Afena-Gyan
65 Italia F Filippo Tripi
87 Brasil K Daniel Fuzato
92 Italia A Stephan El Shaarawy
99 Nederland A Justin Kluivert

Utlånte spillere[rediger | rediger kilde]

Nr. Posisjon Spiller
8 Spania MB Gonzalo Villar (hos Getafe til 30. juli 2022)
11 Spania A Carles Pérez (hos Celta Vigo til 30. juli 2023)
13 Italia F Riccardo Calafiori (hos Genoa til 30. juli 2022)
15 Tyrkia F Mert Çetin (hos Kayserispor til 30. juli 2022)
19 USA F Bryan Reynolds (hos Kortrijk til 30. juli 2022)
19 Kroatia MB Ante Ćorić (hos Zürich til 30. juli 2022)
54 Italia A Riccardo Ciervo (hos Sassuolo til 30. juli 2022)
Nr. Posisjon Spiller
57 Frankrike A Ruben Providence (hos Estoril til 30. juli 2022)
Italia K Stefano Greco (hos Potenza til 30. juli 2022)
Italia F Alessandro Florenzi (hos Milan til 30. juli 2022)
Italia F Aboudramane Diaby (hos Hellas Verona til 30. juli 2022)
Frankrike F William Bianda (hos Nancy til 30. juli 2022)
Italia MB Salvatore Pezzella (hos Siena til 30. juni 2022)
Italia A Matteo Cancellieri (hos Hellas Verona til 30. juli 2022)

Kjente tidligere spillere[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]