Tottenham Hotspur FC

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Tottenham Hotspur
Tottenham Hotspur Football Club
Tottenham Hotspur
Stiftet 1882
Kallenavn Spurs
Hjemmebane White Hart Lane
Kapasitet 36 310
Liga Premier League (2016/2017)
Annet Nr. 3 i
Premier League
i 2015/16-sesongen
Administrasjon
Styreleder Daniel Levy
Hovedtrener Mauricio Pochettino
Kit left arm.png Kit body Spurs home 2011-12.png Kit right arm borderonwhite.png
Kit shorts.svg
Kit socks.svg
Hjemmedrakt
Kit left arm Spurs away 2011-12.png Kit body Spurs away 2011-12.png Kit right arm Spurs away 2011-12.png
Kit shorts.svg
Kit socks.svg
Bortedrakt

Tottenham Hotspur Football Club er en engelsk fotballklubb. Tottenham Hotspur spiller i Premier League. Klubben ble stiftet i 1882, og ble valgt inn i The Football League i 1908. Tottenham blir ofte kalt «Spurs» eller «Lilywhites». Laget spiller hjemmekampene sine på White Hart Lane i Tottenham. Tottenham er et tettsted i London borough of Haringey i Nord-London.

Klubbens latinske motto er Audere est Facere («To Dare is to Do» eller «Å våge er å gjøre») og dens emblem er en hane stående på en tradisjonell fotball. Klubben har et tradisjonelt rivaleri med Arsenal, og kampene mellom de to klubbene er ofte referert til som Nord-London-derbyet.

Historie[rediger | rediger kilde]

Oppstarten[rediger | rediger kilde]

Tottenham Hotspur har en lang historie. I 1882 ble Hotspur Football Club grunnlagt av lokale grammar school-gutter fra bibelundervisningen på All Hallows Church.[1] Guttene var også medlemmer av Hotspur Cricket Club og navnet Hotspur antas å komme fra Sir Henry Percy (Sir Harry Hotspur) som var "Harry Hotspur" i Shakespeares Henry IV, del 1, og som levde i området i det fjortende århundre og hvis etterkommere eide land rundt Tottenham. I 1883 ble klubben reorganisert under John Ripsher og fargen på draktene var marineblå.[1] I 1884 skiftet klubben navn til Tottenham Hotspur Football and Athletic Club for å markere forskjell fra et annet daværende lag kalt London Hotspur. Den første offisielle kampen ble spilt i 1885 mot St. Albans og draktene var da lyseblå og hvite.[1] I 1898 ble draktene endret to hvite trøyer og blå shorts.[1] Klubben flyttet til Gilpin Park i 1899 med tilskuerkapasitet på 35 000; stedet ble etterhvert kjent som White Hart Lane og stedet hvor klubben spiller nå.[1]

Klubben vant sitt første trofé i 1900 da de vant Southern League.[1] Året etter vant de FA-cupen som første (og per 2016) eneste lag utenfor ligasystemet som har vunnet denne turneringen da de slo Sheffield United. Den første finalen endte 2-2, men Tottenham vant 3-1 i omkampen.[1] I 1921 vant de FA-cupen igjen da de slo Wolves 1-0 i finalen. Sitt første ligagull vant de i 1950-51 sesongen.

Storhetstiden på 1960- og 70-tallet[rediger | rediger kilde]

1960-tallet og 1970-tallet var storhetstiden for laget under manager Bill Nicholson som hadde stillingen mellom 1958 og 1974; i 1960-61 sesongen tok de The Double ved å vinne serien med åtte poeng og slo Leicester City 2-0 i FA-cupfinalen. Året etter vant de FA-cupen igjen ved å slå Burnley 3-1 i finalen. I 1963 vant klubben den europeiske Cupvinnercupen ved å slå Atlético Madrid hele 5-1 i finalen. Dette var første gang et engelsk lag vant en større europeisk turnering.[1] Laget begynte å bli gamle, så Nicolson måtte bygge opp et nytt lag med blant andre Terry Venables og Joe Kinnear. De vant FA-cupen igjen i 1967, ligacupen i både 1971 og 1973 og UEFA-cupen i 1971/1972.[1] Nicolson gav seg som manager og det ble vanskelig å følge opp suksessen etter ham og laget kom på sisteplass i ligaen og rykket ned til andre divisjon i 1976-77 sesongen etter 27 år i øverste divisjon.[1] Laget kom på tredjeplass i andre divisjon på samme poengsum som Brighton & Hove Albions, men med bedre målforskjell og rykket rett opp igjen.

1978-2000[rediger | rediger kilde]

Sommeren 1978 kjøpte Tottenham de to argentinske spillere Osvaldo Ardiles og Ricardo Villa som nettopp hadde vunnet VM i fotball 1978 på hjemmebane.[1] Klubben fikk en ny sportslig opptur da de vant FA-cupen to år på rad i 1981 og 1982 og UEFA-cupen i 1983/1984.[1] Andre kjente spillere på denne tiden var Glenn Hoddle, Steve Archibald og Steve Perryman.

I 1983 ble klubben børsnotert som den første engelske klubben. Det var under eier Irving Scholar. De kom på tredjeplass i ligaen i 1984-85 sesongen og 1986–87 sesongen, men ble utestengt fra europeiske turneringer sammen de øvrige engelske klubbene etter Heysel-tragedien 29. mai 1985.

Terry Venables overtok som manager etter David Pleat i oktober 1987 og begynte en utrenskning i stallen. Sommeren 1988 kom Paul Gascoigne fra Newcastle United og Paul Stewart fra Manchester City og i februar 1989 ble Paul Walsh kjøpt fra Liverpool. Sommeren 1989 kom Gary Lineker fra Barcelona. På tross av disse kjøpene, klarte bare klubben å vinne FA-cupen i 1991.[1] Sommeren 1993 fikk manager Venables sparken og inn kom tidligere spiller Ardiles. Sommeren 1994 hentet klubben igjen inn store utenlandske stjerner; denne gangen Jürgen Klinsmann og Ilie Dumitrescu som begge hadde spilt i VM samme år.[1] Angrepet dere var sterkt med de engelske landslagsspillerne Teddy Sheringham, Darren Anderton og Nick Barmby. På tross av det sterke laget, klarte ikke laget å hevde seg i toppen og Ardiles fikk sparken 1. november 1994 da klubben lå bare to plasser over nedrykk. Gerry Francis overtok og byttet ut mange spillere. Klinsmann, Sheringham og Dumitrescu forsvant og inn kom blant andre Ruel Fox, Les Ferdinand, David Ginola og Steffen Iversen.[1] Nok en gang klarte ikke laget å leve opp til forventningene og etter en åttendeplass i 1996 og tiendeplass i 1996-97 og dermed fikk Francis sparken i november 1997.

Christian Gross ble ny manager; han hadde vunnet den sveitsiske ligaen med Grashoppers. Det ble ikke noen suksess og laget slet i bunnen av tabellen. Klinsmann ble lånt inn i desember 1997 og klubben unngikk såvidt nedrykk i 1997-98 sesongen. Gross fikk sparken etter tre kamper neste sesong og ny manager ble George Graham som tidligere hadde vunnet serien to ganger som manager for rivalen Arsenal.[1] Tottenham vant Ligacupen i 1999 og kom til semifinalen i FA-cupen.

2000-tallet[rediger | rediger kilde]

Eier Alan Sugar solgte klubben til Daniel Levy i 2001 og tidligere spiller Glenn Hoddle ble ansatt som ny manager.[1] Sommeren 2000 kjøpte klubben sin dyreste spiller for 11 millioner pund, spissen Serhiy Rebrov fra Dynamo Kiev.[1] Han var ingen suksess og skåret bare 10 mål på fire sesonger. Laget kom på midten av tabellen de neste årene, men i 2003-04 sesongen lå laget på sisteplass etter seks kamper og Hoddle fikk sparken og ble erstattet av David Pleat ut sesongen. Mai 2004 la klubben om strukturen og Jacques Santini bla ansatt som hovedtrener, Frank Arnesen ble sportsdirektør og Martin Jol ble førstelagstrener.[1] Santini hadde vært trener for det franske landslaget i to år. Han trakk seg etter bare 13 kamper og hans assistent Martin Jol overtok. Laget kom på femteplass i både 2006 og 2007, deres høyeste plassering på 16 år. Jol fikk sparken tidlig i 2007-08 sesongen og Juande Ramos overtok. De vant ligacupen i 2008 da de slo Chelsea 2-1 i finalen.[1] Neste sesong startet fryktelig og laget lå på sisteplass i ligaen med bare to poeng på åtte kamper. Manager Ramos fikk sparken og inn kom Harry Redknapp.[1] Han fikk større sportslig suksess og laget kom på åttendeplass i 2009 og fjerdeplass i 2010, noe som betydde at klubben var kvalifisert for Champions League for første gang. De vant sin gruppe og slo ut AC Milan i sluttspillet, men tapte for Real Madrid i kvartfinalen i 2010-11 sesongen av Mesterligaen.

De klarte ikke å følge opp suksessen neste sesong og kom på femteplass i Premier League 2010/11 og kom til gruppespillet i UEFA Europa League 2011/12 etter å ha slått skotske Heart of Midlothian i kvalifiseringen. De kom ikke videre fra gruppespillet og kom på fjerdeplass i ligaen i 2011-12 sesongen, bare ett poeng bak Arsenal og kom dermed ikke med i Champions League. Juni 2012 fikk Redknapp sparken. André Villas-Boas overtok som trener[1] og laget kom på femteplass i 2012-13 sesongen, nok en gang ett poeng bak Arsenal og heller ikke denne gangen til Champions League. Villas-Boas fikk sparken i desember 2013 og Tim Sherwood overtok som manager. Laget kom på sjetteplass i ligaen og kvalifiserte seg til Europaligaen for fjerde år på rad. Likevel fikk Sherwood sparken 13. mai 2014, to dager etter siste serierunde. Ny manager ble Mauricio Pochettino.

Meritter[rediger | rediger kilde]

Trofé Plass Antall År
Ligaen Mester 2 1950/51, 1960/61
FA-cupen Vinner 8 1901, 1921, 1961, 1962, 1967, 1981, 1982, 1991
2.plass 1 1987
Ligacupen Vinner 4 1971, 1973, 1999, 2008
2.plass 4 1982, 2002, 2009, 2015
FA Charity Shield Vinner 7 1921, 1951, 1961, 1962, 1967*, 1981*, 1991*
2.plass 2 1920, 1982
Europacupen for cupvinnere Vinner 1 1962/63
UEFA-cupen Vinner 2 1971/1972, 1983/1984
2.plass 1 1974
Total antall trofeer 24

* = indikerer delt trofé.

  • Vinner av 2. divisjon: 1919/20 og 1949/50.

Spillerstall[rediger | rediger kilde]

Oppdatert 7. september 2016 [2]

Nr. Posisjon Spiller
1 Frankrike K Hugo Lloris Kaptein
2 England F Kyle Walker
3 England F Danny Rose
4 Belgia F Toby Alderweireld
5 Belgia F Jan Vertonghen
7 Sør-Korea A Son Heung-min
9 Nederland A Vincent Janssen
10 England A Harry Kane
11 Argentina MB Érik Lamela
12 Kenya MB Victor Wanyama
13 Nederland K Michel Vorm
14 Frankrike A Georges-Kévin N'Koudou
Nr. Posisjon Spiller
15 England F Eric Dier
16 England F Kieran Trippier
17 Frankrike MB Moussa Sissoko
19 Belgia MB Mousa Dembélé
20 England MB Dele Alli
23 Danmark MB Christian Eriksen
27 Østerrike F Kevin Wimmer
28 England MB Tom Carroll
29 England MB Harry Winks
30 Spania K Pau López (på lån fra Espanyol)
33 Wales F Ben Davies

Utlånte spillere[rediger | rediger kilde]

Nr. Posisjon Spiller
6 Algerie MB Nabil Bentaleb (hos Schalke 04 til 30. juni 2017)
14 Kamerun A Clinton N'Jie (hos Marseille til 30. juni 2017)
21 Argentina F Federico Fazio (hos Roma til 30. juni 2017)
England K Luke McGee (hos Peterborough til 3. januar 2017)
Nr. Posisjon Spiller
England MB Nathan Oduwa (hos Peterborough til 3. januar 2017)
Slovakia MB Filip Lesniak (hos Slovan Liberec til 30. juni 2017)
England A William Finn Miller (hos Burton til 3. januar 2017)

Kjente spillere[rediger | rediger kilde]

Jürgen Klinsmann i juni 2005

Norske spillere i Tottenham[rediger | rediger kilde]

Tottenhams managere[rediger | rediger kilde]

Hjemmebanen White Hart Lane
Manager Periode Manager Periode Manager Periode
Frank Brettell (1898–1899) Keith Burkinshaw (1976–1984) Harry Redknapp (2008–2012)
John Cameron (1899–1906) Peter Shreeves (1984–1986) André Villas-Boas (2012–2013)
Fred Kirkham (1907–1908) David Pleat (1986–1987) Tim Sherwood (2013–2014)
Peter McWilliam (1912–1927) Terry Venables (1987–1991) Mauricio Pochettino (2014–)
Billy Minter (1927–1929) Peter Shreeves (1991–1992)
Percy Smith (1930–1935) Osvaldo Ardiles (1993–1994)
Jack Tresadern (1935–1938) Gerry Francis (1994–1997)
Peter McWilliam (1938–1942) Christian Gross (1997–1998)
Arthur Turner (1942–1946) George Graham (1998–2001)
Joe Hulme (1946–1949) Glenn Hoddle (2001–2003)
Arthur Rowe (1949–1955) David Pleat (2003–2004)
Jimmy Anderson (1955–1958) Jacques Santini (2004)
Bill Nicholson (1958–1974) Martin Jol (2004–2007)
Terry Neill (1974–1976) Juande Ramos (2007–2008)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Hunter Davies: Kong fotball: en sesong med Tottenham Hotspurs. Oslo: Tiden, 1973.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v Year by year www.tottenhamhotspur.com (en) Lest 11. februar 2016
  2. ^ TOTTENHAM HOTSPUR PLAYERS First Team Squad

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]