Leeds United AFC

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Leeds United)
Gå til: navigasjon, søk
Leeds United
Leeds United Association Football Club
Leeds United
Stiftet 1919
Kallenavn United, The Peacocks
Hjemmebane Elland Road
Kapasitet 39 460
Liga Championship (2013–2014)
Annet Nr. 13 i Championship
i 2012/13-sesongen
Administrasjon
Styreleder Salah Nooruddin
Hovedtrener Brian McDermott
Kit left arm leeds1213h.png Kit body leeds1213h.png Kit right arm leeds1213h.png
Kit shorts.svg
Hjemmedrakt
Kit left arm.png Kit body leeds1213a.png Kit right arm.png
Kit shorts.svg
Bortedrakt

Leeds United Association Football Club er en engelsk profesjonell fotballklubb fra byen Leeds i regionen Yorkshire og Humber. Klubben spiller i The Championship.

Klubben kalles av de fleste bare «Leeds» eller «United», men går også under kallenavnene «The Whites» eller «The Peacocks». Hjemmekampene spilles på stadionet Elland Road.

Leeds hadde sin storhetsperiode 1965-75, da klubben vant flere trofeer i England og Europa. En sportslig god periode rundt århundreskiftet ble avløst av økonomisk kollaps og nedrykk, først til The Championship og så til League One i 2007. I 2009/10-sesongen rykket klubben opp igjen til The Championship.

Leeds Uniteds tidlige historie[rediger | rediger kilde]

Klubben ble stiftet i 1919 etter at forløperen Leeds City ble tvangsoppløst av The Football League. Årsaken var anklager om ulovlige pengeutbetalinger til spillere under første verdenskrig.

Den 4. oktober 1919 spilte Leeds City sin siste kamp borte mot Wolverhampton. Resultatet ble 4-2 til Leeds. Leeds lå etter den kampen på 10. plass i 2. divisjon, og hadde et lovende lag på gang. Laget ble senere solgt spiller for spiller og spredt for alle vinder.

I 1920 ble den nye Leeds United valgt inn igjen i Football League, og spilte i 2. divisjon. I 1924 vant klubben mesterskapet og rykket opp til 1. divisjon. Leeds klarte imidlertid ikke å etablere seg der, og rykket ned igjen i 1926/27-sesongen. Klubben førte så en heistilværelse mellom de to øverste divisjonene i noen år, men spilte i 1. divisjon fra 1932 fram til seriespillet ble avbrutt av andre verdenskrig.

I den første sesongen etter krigen rykket Leeds igjen ned til 2. divisjon, der de ble værende helt til et nytt opprykk i 1956. Men i 1959 bar det igjen ned til 2. divisjon.

Storhetstid under Don Revie[rediger | rediger kilde]

Den tidligere engelske landslagspilleren Don Revie overtok som manager i mars 1961. På grunn av økonomiske problemer i klubben hadde Revie en tung 1961/62-sesong, og bare en seier i siste kamp reddet laget fra nedrykk til 3. divisjon. To år senere var alt mye lysere for klubben og Leeds var igjen klar for Englands øverste divisjon.

De neste ti årene kan betegnes som Leeds' storhetstid med blant annet to ligamesterskap (1968/69 og 1973/74). Mellom 1965 og 1974 ble Leeds aldri dårligere enn nummer fire i ligaen, og vant også FA-cupen (1972) og ligacupen (1968). I Europa vant de Messebycupen (forløperen til UEFA-cupen) i 1968 og 1971. I Revie-perioden kom Leeds på andreplass i ligaen ikke mindre enn fem ganger og tapte tre FA-cup-finaler, en finale i Cupvinnercupen og en Messebycup-finale. I Revies siste sesong som manager spilte laget de første 29 seriekampene uten å tape, og ble ofte kalt «Super Leeds» i denne perioden. Revie forlot Leeds etter 1974-sesongen for å ta over det engelske landslaget.

I 1970 så 136 505 tilskuere Europacup-semifinalen mellom Celtic og Leeds United på Hampden. Det er rekord for en kamp organisert av UEFA.

Den neste manageren i Leeds var kontroversielle Brian Clough. Han hadde hatt stor suksess med Derby County, men fikk sparken i Leeds United etter 44 turbulente dager. Den tidligere engelske landslagskapteinen Jimmy Armfield overtok og ledet Revies aldrende stjernelag helt til finalen i Europacupen for serievinnere (forløper for Mesterligaen) i 1975. Leeds tapte finalen 28. mai 1975 mot Bayern MünchenParc des Princes stadion i Paris med 0-2.

Dystert 80-tall, godt comeback[rediger | rediger kilde]

Klubben holdt seg i 1. divisjon i andre halvdel av 1970-tallet, men oppnådde ikke like gode plasseringer som under Revie.

I sesongen 1981/82 rykket Leeds ned fra 1. divisjon og resten av 80-tallet ble de værende i 2. divisjon.

Howard Wilkinson som ble ansatt som manager i oktober 1988, greide å få laget tilbake til toppdivisjonen i 1990. Her gikk det bedre enn de aller fleste hadde trodd, og i 1991/92 ble Leeds igjen engelsk ligamester – klubbens foreløpig siste seriemesterskap.

Sesongen etter la Det engelske fotballforbundet (FA) om ligasystemet i England og kalte den øverste divisjonen for Premier League. Leeds ble i den øverste divisjonen i 14 år før den etter 2003/04-sesongen igjen rykket ned til det som nå var blitt Football League Championship. Selv om klubben ikke vant ligamesterskapet i løpet av disse årene, slo den allikevel godt fra seg.

Europeisk suksess og økonomisk sammenbrudd[rediger | rediger kilde]

Leeds' sportslig beste periode i nyere tid var utvilsomt da Peter Ridsdale var styreformann og David O'Leary manager på slutten av 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet. Ridsdale satset nærmest alt på at Leeds skulle bli Englands beste lag og i tillegg erobre Europa gjennom spill i Mesterligaen. For å klare dette investerte Ridsdale i dyre spillere som Rio Ferdinand, Robbie Keane, Olivier Dacourt og Mark Viduka.

Sesongen 1999/2000 klarte Leeds å kvalifisere seg til Mesterligaen etter at de endte på en sterk tredjeplass i Premier League. I Mesterligaen ble Leeds den store overraskelsen i 2000/01-sesongen, og spilte seg helt frem til semifinalen. Spanske Valencia CF ble for sterke, og Leeds tapte 0-3 sammenlagt. Men O'Learys unge lag hadde skaffet seg stor respekt både i England og i resten av fotball-Europa, og fremtiden så lys ut. Trodde alle…

Men styreformann Ridsdale hadde, i sin iver etter å gjøre Leeds til et virkelig storlag, tatt seg vann over hodet og brukt langt mer penger enn det som var forsvarlig. Ridsdale tok sjansen på at inntekter knyttet til videre deltakelse i Mesterligaen ville dekke utgiftene til de store lånene klubben hadde tatt opp. Men i 2001 ble Leeds bare nummer fire i ligaen, og var dermed ikke kvalifisert for neste sesongs Mesterliga. Den påfølgende økonomiske krisen, der gjelden løp opp i over 100 millioner pund, førte til at klubben måtte selge sine profilerte og beste spillere.[1] Først ut var Rio Ferdinand, som forsvant til Manchester United.

Etter at nedrykket var klart etter 2003/04-sesongen, måtte Leeds selge unna flere unge talentfulle spillere som var tiltenkt å briljere for Leeds både i England og Europa i mange år fremover, som Paul Robinson, Aaron Lennon, James Milner og Alan Smith.

Etter at Leeds rykket ned til The Championship var det bare evig lojale Gary Kelly som ble værende fra laget som spilte semifinale i Mesterligaen bare fire år tidligere.

Økonomiske redningsaksjoner, nye kriser og nedrykk[rediger | rediger kilde]

Konkursspesialisten Gerald Krasner ledet et konsortium av lokale forretningsfolk som tok over Leeds i 2003. I Krasners tid som styreleder ble klubbens aktiva solgt unna, inkludert senior- og juniorspillere av økonomisk verdi. Høsten 2004 solgte Leeds både sitt treningsanlegg og stadionanlegg Elland Road. I januar 2005 kjøpte Ken Bates 50 prosent av klubben for 10 millioner pund.

De økonomiske vanskelighetene ga dårlige arbeidsforhold for managerne i Leeds. David O'Leary ble etterfulgt av Terry Venables, deretter overtok Peter Reid, som ble erstattet av den gamle spillerkjempen Eddie Gray. I 2004 overtok Kevin Blackwell, som klarte å stabilisere laget og tok det til kvalifiseringsrunden til Premier League i 2006.

Starten på 2006/07-sesongen var imidlertid svært dårlig, og Dennis Wise tok over. Sesongen fortsatte likevel fryktelig for Leeds. De økonomiske problemene var ikke over, og det gikk dårlig sportslig. I nest siste serieomgang forsvant i realiteten alt håp om redning fra nedrykk. To dager før den siste kampen, 4. mai, valgte klubben å sette seg under såkalt administrasjon.[2] Den umiddelbare følgen var at klubben ble fratatt ti poeng. Dermed endte Leeds United helt sist på tabellen med 36 poeng, og rykket ned til tredje nivå i seriesystemet – League One – for første gang i sin historie.

Opptakten til 2007/08-sesongen var preget av nye kriser. Selskapet Forward Sports Fund, registrert på øya Nevis i Karibia og med Ken Bates som frontfigur, fikk tilslaget på å kjøpe klubben fra administratorene KPMG, men det var lenge tvil om Leeds ville få fornyet profflisensen. Ligaen tillot likevel dette på betingelse av at Leeds måtte starte sesongen med 15 minuspoeng. Klubben anket i flere omganger, men straffen ble opprettholdt.[3]

Klubben begynte likevel sesongen svært bra, med syv strake seire og 13 kamper uten nederlag i ligaen. Etter en tråere periode rundt årsskiftet forlot Dennis Wise overraskende managerjobben.[4] Skotten Gary McAllister, som var i Leeds som spiller og kaptein i perioden 1990-96, tok over sjefsjobben.[5] Leeds avsluttet sesongen godt og kvalifiserte seg for sluttspillet om den siste opprykksplassen til The Championship. Uten poengstraffen ville det blitt direkte opprykk. I opprykksfinalen på Wembley stadion 25. mai 2008 ble naborivalene i Doncaster Rovers for sterke, og Leeds tapte 0-1.

Til tross for alle problemene ga ikke tilhengerne opp. Selv på tredje nivå hadde klubben mellom 20 000 og 30 000 tilskuere på hjemmekampene (årsgjennomsnittet har hele tiden vært over 20.000). I november 2008 kunne Leeds melde om den første gode økonomiske nyheten på mange år. I perioden på 14 måneder fram til juli 2008 gikk Leeds med et overskudd på 4,5 millioner pund.[6]

Opprykk og stagnasjon[rediger | rediger kilde]

Etter en svak periode på senhøsten 2008 med fem strake tap, fikk Gary McAllister sparken som manager.[7] Leeds lå da på niendeplass i League One. Simon Grayson ble utnevnt som ny manager 23. desember.[8] Grayson begynte sin spillerkarriere som læregutt i Leeds, og spilte to kamper på førstelaget. 39-åringen ble hentet til Leeds fra stillingen som manager i Blackpool. Etter en god vårsesong i 2009 klarte han å lede laget til sluttspillet om opprykk. Der ble Leeds imidlertid slått ut av Millwall, som vant 2-1 sammenlagt.

Leeds startet sesongen 2009/10 meget sterkt. Etter halvspilt sesong ledet klubben League One klart med 56 poeng. I en svak vårsesong kapret imidlertid Leeds bare 30 poeng. Norwich City vant ligaen, mens Leeds sikret seg andreplassen og direkte opprykk med seier i sesongens aller siste kamp.[9]

God innsats mot lag fra Premier League i Liga- og FA-cupen ga Leeds-tilhengerne ekstra grunn til jubel i 2009/10-sesongen. Den største oppturen for Leeds på mange år kom 3. januar 2010, da laget slo ut Manchester United i 3. runde i FA-cupen. Jermaine Beckford scoret seiersmålet på Old Trafford. I 4. runde ble Leeds slått ut av Tottenham etter omkamp.

Sesongen 2010/11 blandet Leeds seg inn i toppstriden i The Championship, og lå lenge an til å kvalifisere seg for sluttspillet om opprykk. En svak sesongavslutning førte imidlertid bare til en 7. plass. I FA-cupen ble klubben slått ut av Arsenal i en omkamp i 3. runde, etter først å ha spilt uavgjort på bortebane.

Etter en resultatmessig svak utvikling rundt årsskiftet 2011/12 bestemte styret i klubben seg for å sparke Simon Grayson 1. februar 2012.[10] 18. februar ble Neil Warnock utnevnt til ny manager.[11] Leeds endte sesongen på en skuffende 14. plass. I mars 2013 sa Warnock at han ikke ville fortsette som manager hvis Leeds ikke klarte opprykk til Premier League i 2012-13-sesongen.[12] Etter en resultatmessig svak periode forlot han klubben 1. april 2013.[13] Brian McDermott ble ansatt som ny trener 12. april 2013.[14]

Kritikk av klubbledelsen og eierskifter[rediger | rediger kilde]

Etter eierskiftet i 2007 ble det gjentatte ganger stilt spørsmål ved økonomiske forhold rundt klubben. Football League ba høsten 2009 Ken Bates og klubben om opplysninger om eierforholdene i eierselskapet Forward Sports Fund.[15] Eierne ble "godkjent" av ligaen, men klubben ble utsatt for mer press rundt eierskapsspørsmålet utover i 2010-11-sesongen, blant annet fra en granskning av eierskap og styring av fotballklubber igangsatt i det britiske parlamentet. 3. mai 2011 kunngjorde Leeds at Ken Bates hadde overtatt kontrollen over klubben ved å kjøpe ut eierne av Forward Sports Fund.[16] Bates kontrollerte dermed 73 prosent av aksjene i holdingselskapet som eide klubben.[17]

Kritikk fra tilhengere mot Ken Bates' ledelse av klubben kom til uttrykk ved flere anledninger. Det ble hevdet at Bates ikke var villig til å investere nok i en spillerstall som kan få klubben opp i Premier League. Fra 2011-12-sesongen viste også tilskuertallene en nedadgående kurve.

I mai 2012 innledet Bates forhandlinger om salg av klubben til GFH Capital, et privat investorselskap basert i Dubai. I november 2012 ble en avtale om overdragelse av samtlige aksjer i eierselskapet LUFC Holdings Limited offentliggjort.[18] De nye eierne lovet å investere mer midler i klubben for å styrke laget.[19] I mars 2013 solgte GFH Capital 10 prosent av aksjene i klubben til Bahrain-baserte International Investment Bank.[20]

GFH Capital ble i februar 2014 enige om å selge 75 prosent av aksjene til den italienske investoren Massimo Cellino og hans selskap Eleonora Sport.[21] Eierskiftet ble i april 2014 godkjent av den engelske fotball-ligaen.[22]

Meritter[rediger | rediger kilde]

TROFE ANTALL ÅR
Ligamester 3 1968/69, 1973/74 og 1991/92
FA-Cupen 1 1972
Ligacupen 1 1968
FA Charity Shield 2 1969 og 1992
Messebycupen/UEFA-cupen 2 1968 og 1971
FA Youth-cup 2 1993 og 1997
  • Nr. 2 i 1. divisjon: 1964/65, 1965/66, 1969/70, 1970/71 og 1971/72.
  • Vinner av 2. divisjon: 1923/24, 1963/64 og 1989/90.
  • Finalist i FA-cupen: 1965, 1970 og 1973.
  • Finalist i Ligacupen: 1996.
  • Finalist i serievinnercupen (forløper til Mesterligaen): 1975
  • Finalist i cupvinnercupen: 1973

Spillerstall[rediger | rediger kilde]

Sist oppdatert 23. februar 2014.
Nr. Land Navn Fødselsdato Forrige klubb Kontrakt til
Mål
1 Irland Paddy Kenny 17. mai 1978 (35 år) Queens Park Rangers 30.06.2015
30 England Jack Butland 10. mars 1993 (21 år) På lån fra Stoke City 30.06.2014
12 England Jamie Ashdown 30. november 1980 (33 år) Portsmouth FC 30.06.2015
33 England Alex Cairns 4. januar 1993 (21 år) Egen stall 30.06.2014
Forsvar
2 England Lee Peltier 11. desember 1986 (27 år) Leicester City 30.06.2015
5 England Jason Pearce 12. juni 1987 (26 år) Portsmouth FC 30.06.2016
3 England Adam Drury 29. august 1978 (35 år) Norwich City 30.06.2014
4 England Tom Lees 28. november 1990 (23 år) Egen stall 30.06.2016
22 England Scott Wootton 12. september 1991 (22 år) Manchester United 30.06.2016
14 England Aidy White 10. oktober 1991 (22 år) Egen stall 30.06.2015
15 England Stephen Warnock 12. desember 1981 (32 år) Aston Villa 30.06.2015
25 England Sam Byram 16. september 1993 (20 år) Egen stall 30.06.2016
31 England Charlie Taylor 18. september 1993 (20 år) Bradford City 30.06.2014
Midtbane
6 England Luke Murphy 21. oktober 1989 (24 år) Crewe Alexandra 30.06.2016
17 England Michael Brown 25. januar 1977 (37 år) Portsmouth FC 30.06.2014
16 England Danny Pugh 19. oktober 1982 (31 år) Stoke City 30.06.2014
7 Irland Paul Green 10. april 1983 (31 år) Derby County 30.06.2014
8 Jamaica Rodolph Austin 1. juni 1985 (28 år) SK Brann 30.06.2015
23 England Zak Thompson 5. januar 1993 (21 år) Everton 30.06.2016
19 England David Norris 22. februar 1981 (33 år) Portsmouth FC 30.06.2015
18 England Michael Tonge 7. april 1983 (31 år) Stoke City 30.06.2015
20 England Matt Smith 7. juni 1989 (24 år) Oldham Athletic 30.06.2017
27 USA Gregory Ariyibi 18. januar 1995 (19 år) Southampton 30.06.2014
28 England Cameron Stewart 8. april 1991 (23 år) På lån fra Hull City 30.06.2014
29 England Simon Lenighan 13. mai 1994 (19 år) Egen stall ??.??.????
30 England Ryan Hall 4. januar 1988 (26 år) Southend United 30.06.2015
32 Wales Christopher Dawson 2. september 1994 (19 år) Egen stall ??.??.????
38 Mali Jimmy Kébé 19. januar 1984 (30 år) På lån fra Crystal Palace 30.06.2014
Angrep
9 Ikke-eksisterende flaggmal[?] Connor Wickham 31. mars 1993 (21 år) På lån fra Sunderland 31.05.2014
10 Irland Noel Hunt 26. desember 1982 (31 år) Reading FC 30.06.2015
11 England Luke Varney 28. september 1982 (31 år) Portsmouth FC 30.06.2014
21 Senegal El Hadji Diouf 15. januar 1981 (33 år) Doncaster Rovers 30.06.2013
26 England Dominic Poleon 7. september 1993 (20 år) Egen stall 30.06.2015
44 Skottland Ross McCormack 18. august 1986 (27 år) Cardiff City 30.06.2015

Kjente spillere[rediger | rediger kilde]

Managere[rediger | rediger kilde]

Manager Periode Manager Periode Manager Periode
Arthur Fairclough (1920–1927) Allan Clarke (1980-1982) Neil Warnock (2012–2013)
Dick Ray (1927–1935) Eddie Gray (1982–1985) Brian McDermott (2013–)
Billy Hampson (1935–1947) Billy Bremner (1985-1988)
Willis Edwards (1947-1948) Howard Wilkinson (1988–1996)
Franklin Buckley (1948–1953) George Graham (1996–1998)
Horatio Carter (1953–1958) David O'Leary (1998–2002)
Bill Lambton (1958–1959) Terry Venables (2002–2003)
Jack Taylor (1959–1961) Peter Reid (2003)
Don Revie (1961–1974) Eddie Gray (2003–2004)
Brian Clough (1974) Kevin Blackwell (2004–2006)
Jimmy Armfield (1974–1978) Dennis Wise (2006–2008)
Jock Stein (1978) Gary McAllister (2008)
Jimmy Adamson (1978–1980) Simon Grayson (2008–2012)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ BBC Sport: "The demise of Leeds United", 4. mai 2007.
  2. ^ BBC News: "Leeds Utd call in administrators", 4. mai 2007.
  3. ^ BBC Sport: "Leeds points appeal unsuccessful", 1. mai 2008.
  4. ^ BBC Sport: "Wise gets powerful Newcastle role", 29. januar 2008.
  5. ^ BBC Sport: "Leeds name McAllister as new boss", 29. januar 2008.
  6. ^ BBC News: "Leeds hit net with healthy profit", 27. november 2008. Besøkt 29. november 2008.
  7. ^ BBC Sport: "Leeds dismiss manager McAllister", 21. desember 2008. Besøkt 21. desember 2008.
  8. ^ Telegraph: "Leeds appoint Simon Grayson as manager", 23. desember 2008. Besøkt 24. desember 2008.
  9. ^ VG Nett: "Slik skal et Leeds-opprykk feires", 8. mai 2010. Besøkt 9. mai 2010.
  10. ^ BBC: "Simon Grayson sacked as manager by Leeds United", 1. februar 2012. Besøkt 1. februar 2012.
  11. ^ Guardian: "Neil Warnock appointed Leeds manager until end of next season", 18. februar 2012. Besøkt 18. februar 2012.
  12. ^ BBC: "Neil Warnock & Leeds United discuss possible successor", 16. mars 2013. Besøkt 1. april 2013.
  13. ^ BBC: "Neil Warnock 'parts company' with Leeds United", 1. april 2013. Besøkt 2. april 2013.
  14. ^ The Guardian: "Leeds United confirm Brian McDermott as manager on three-year deal", 12. april 2013. Besøkt 12. april 2013.
  15. ^ The Guardian: "League set to approve Leeds owners but keep identities secret", 4. desember 2009. Besøkt 3. januar 2010.
  16. ^ Leeds United: Statement – new Leeds United Ownership, 3. mai 2011, besøkt 4. mai 2011.
  17. ^ The Guardian: Ken Bates takes control of Leeds United to 'end speculation', 3. mai 2011, besøkt 4. mai 2011.
  18. ^ BBC: "Leeds United: GFH Capital finalise takeover deal", 21. november 2012. Besøkt 21. november 2012.
  19. ^ GFH Capital: "GFH Capital finalises Leeds United deal", 21. november 2012. Besøkt 22. november 2012.
  20. ^ BBC: "Leeds United: International Investment Bank buy 10% of club", 28. mars 2013. Besøkt 1. april 2013.
  21. ^ BBC: "Leeds United exchange contracts on Massimo Cellino takeover", 7. februar 2013. Besøkt 2. mars 2013.
  22. ^ BBC: "Leeds United: Football League clear Massimo Cellino takeover", 10. april 2014. Besøkt 12. april 2014.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Leeds United AFC – bilder, video eller lyd