FC Internazionale Milano

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Inter
FC Internazionale Milano
Inter
Stiftet9. mars 1908; 115 år siden (1908-03-09)
Nettsidehttps://www.inter.it/
Idrettsgren(er)Fotball
SponsorPirelli, Mastercard, Brooks Brothers, Konami, Crédit Agricole, British Sky Broadcasting, DAZN, Lenovo, OpNet, Acronis, eFootball, Hugo Boss, Samsung, Sangemini, Lomasturbas, Norda, Radio Italia, Caffè Motta, Manpower, suning.com, Volvo Personvagnar, Lyoness, Frecciarossa, Technogym, La Molisana, Beretta, Midea, Radio Dimensione Suono, A2A, EA Sports, Inno-Hit
KallenavnNerazzurri, La Beneamata, Il Biscione
HjemmebaneStadio Giuseppe Meazza
Kapasitet75 923
LigaSerie A (2023–2024)
HymneC'è solo l'Inter
UtmerkelserUEFA Champions League Most Valuable Player, UEFA Team of the Year
LandItalia
StedMilano
Oppkalt etterinternasjonal
MottoFratelli del Mondo, Brothers of the World
EierSuning Holdings Group
Annet3.-plass i Serie A 2022–2023
Administrasjon
HovedtrenerItalias flagg Simone Inzaghi
Hjemmedrakt
Bortedrakt
Infoboks sist oppdatert:
6. oktober 2022

Football Club Internazionale Milano, som regel forkortet til Inter, er en fotballklubb fra Milano i Italia. De spiller hjemmekampene sine på Stadio Giuseppe Meazza (som de deler med byrival AC Milan), og har over lang tid vært et av Italias beste lag, med fem strake seriemesterskap i perioden 2006-2010. Laget vant finalen i Mesterligaen 2009/2010 2–0 over Bayern München, 22. mai 2010. Dette året vant de også Serie A og Coppa d'Italia.

Historie[rediger | rediger kilde]

Klubben ble stiftet 9. mars 1908, som den første «rene» fotballklubben i Milano.[trenger referanse] Klubben ble stiftet etter at en gruppe spillere brøt ut av fotball- og cricketklubben AC Milan. Årsaken til bruddet med AC Milan, var uenighet rundt bruk av utenlandske spillere. Gruppen som valgte å bryte ut, ønsket å benytte flere utenlandske spillere enn det som var tillatt og dannet derfor klubben Foot-Ball Club Internazionale. Klubben har valgt å beholde denne spillefilosofien helt fram til i dag, og startet i sesongen 2011/2012 for eksempel flere ganger med å spille med startoppstilling helt uten italienere i flere av kampene.

Denne filosofien, samt navnet Internazionale, ble ikke tolerert av Mussolinis fascistregime, og klubben ble tvunget til å slå seg sammen med Milanese Unione Sportiva i 1928. Den nye, sammenslåtte klubben fikk navnet Ambrosia og spilte med de draktene som i dag benyttes som Inters reservedrakt.[1] I hele denne perioden ble likevel laget kalt Inter av fansen.[trenger referanse] Da Serie A startet opp igjen etter krigen, tok klubben sitt gamle navn tilbake, og skiftet tilbake til blått og sort.

Sportslig sett er Inter en av de mest suksessrike fotballklubbene i Italia.[trenger referanse] Laget vant Serie A for første gang i 1910, og har siden den gang vunnet «scudettoen» (serietittelen) ytterligere 17 ganger. I europeisk sammenheng har laget vunnet UEFA-cupen tre ganger og Europa-cupen (Mesterligaen) tre ganger (1964, 1965 og i 2010). Etter at Juventus ble degradert til Serie B i forbindelse med dommerskandalen i italiensk fotball, er Inter også den eneste klubben som uavbrutt har spilt i Serie A.

Sesongen 2007/2008 var klubbens hundrede, noe som ble markert gjennom flere store arrangement. 16. mai 2010 vant Inter serietittelen for femte år på rad, og Inter lå dermed foran byrivalen AC Milan i antall seriemesterskap. (Juventus leder sammenlagt, med (2020) i alt 36 titler mot Milan-lagenes 18 hver.) Laget vant også finalen i den italienske cupen – Coppa Italia – for sjette gang sammenlagt. Høydepunktet i 2009/2010-sesongen var likevel seieren i Mesterligaen. Etter først å ha slått ut lag som Chelsea og FC Barcelona, vant Inter til slutt finalen 2–0 over Bayern München.

Mye av æren for triumfen i Mesterligaen er av mange tilskrevet Jose Mourinho, som trente laget fra sommeren 2008 og fram til han proklamerte sin overgang til Real Madrid i media, rett etter at finalen var vunnet. 15. juni ble tidligere Liverpool-manager Rafael Benítez presentert som Inters nye trener for de to neste årene. Etter en skuffende høstsesong,[trenger referanse] og voksende uenighet med Inters president og eier, Massimo Moratti, fikk Benítez imidlertid sparken, 23. desember 2010. Allerede dagen etter, på julaften, ble Leonardo Nascimento de Araújo ansatt som ny hovedtrener. Sesongen endte med andreplass i serien, bak Milan, som dermed igjen kom likt i antall serietitler.

24. februar 2010 fikk Inter norsk supporterklubb, Inter Club Norvegia.

Spillerstall[rediger | rediger kilde]

Oppdatert 25. september 2023. [2]

Nr. Posisjon Spiller
1 Sveits’ flagg K Yann Sommer
2 Nederlands flagg MB Denzel Dumfries
5 Italias flagg MB Stefano Sensi
6 Nederlands flagg F Stefan de Vrij
7 Colombias flagg MB Juan Cuadrado
8 Østerrikes flagg A Marko Arnautović (på lån fra Bologna)
9 Frankrikes flagg A Marcus Thuram
10 Argentinas flagg A Lautaro Martínez
12 Italias flagg K Raffaele Di Gennaro
14 Nederlands flagg MB Davy Klaassen
15 Italias flagg F Francesco Acerbi
16 Italias flagg MB Davide Frattesi (på lån fra Sassuolo)
20 Tyrkias flagg MB Hakan Çalhanoğlu
Nr. Posisjon Spiller
21 Albanias flagg MB Kristjan Asllani
22 Armenias flagg MB Henrikh Mkhitarjan
23 Italias flagg MB Nicolò Barella
28 Frankrikes flagg F Benjamin Pavard
30 Brasils flagg MB Carlos Augusto (på lån fra Monza)
31 Tysklands flagg F Yann Bisseck
32 Italias flagg F Federico Dimarco
36 Italias flagg F Matteo Darmian
42 Frankrikes flagg MB Lucien Agoumé
70 Chiles flagg A Alexis Sánchez
77 Italias flagg K Emil Audero (på lån fra Sampdoria)
95 Italias flagg F Alessandro Bastoni

Utlånte spillere[rediger | rediger kilde]

Nr. Posisjon Spiller
11 Argentinas flagg A Joaquín Correa (hos Marseille til 30. juni 2024)
30 Italias flagg A Sebastiano Esposito (hos Sampdoria til 30. juni 2024)
35 Serbias flagg K Filip Stanković (hos Sampdoria til 30. juni 2024)
45 Argentinas flagg MB Valentín Carboni (hos Monza til 30. juni 2024)
46 Italias flagg F Mattia Zanotti (hos St. Gallen til 30. juni 2024)
47 Italias flagg F Alessandro Fontanarosa (hos Cosenza til 30. juni 2024)
48 Uruguays flagg A Martin Satriano (hos Brest til 30. juni 2024)
Nr. Posisjon Spiller
97 Romanias flagg K Ionuț Andrei Radu (hos Bournemouth til 30. juni 2024)
Brasils flagg K Gabriel Brazão (hos Ternana til 30. juni 2024)
Belgias flagg F Zinho Vanheusden (hos Standard Liège til 30. juni 2024)
Argentinas flagg F Franco Carboni (hos Monza til 30. juni 2024)
Italias flagg MB Gaetano Oristanio (hos Cagliari til 30. juni 2024)
Italias flagg A Eddie Salcedo (hos Eldense til 30. juni 2024)
Italias flagg A Francesco Pio Esposito (hos Spezia til 30. juni 2024)

Meritter[rediger | rediger kilde]

1909/10, 1919/20, 1929/30, 1937/38, 1939/40, 1952/53, 1953/54, 1962/63, 1964/65, 1965/66 1970/71, 1979/80, 1988/89, 2005/06, 2006/07, 2007/08, 2008/09, 2009/10, 2020/21

1938/39, 1977/78, 1981/82, 2004/05, 2005/06, 2009/10, 2010/11, 2021/22, 2022/23

1989, 2005, 2006, 2008, 2010

1963/64, 1964/65, 2009/10

1964, 1965

2010

1990/1991, 1993/1994, 1997/1998

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Det røde korset fra ambrosiadrakten som er vist i oversikten til høyre, benyttes likevel bare ved spesielle anledninger, som ved 100-årsjubileet sesongen 2007/08)
  2. ^ Men First Team

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]