FC Internazionale Milano

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Inter
FC Internazionale Milano
Inter
Stiftet9. mar. 1908
Nettsidehttps://www.inter.it/
Idrettsgren(er)FotballRediger på Wikidata
KallenavnNerazzurri, La Beneamata, Il Biscione
HjemmebaneStadio Giuseppe Meazza
Kapasitet81 277
LigaSerie A
HymneC'è solo l'Inter
UtmerkelserUEFA Champions League Most Valuable Player, UEFA Team of the Year
LandItalia
ByMilano
Oppkalt etterinternasjonal
MottoFratelli del Mondo, Brothers of the World
EierSuning Holdings Group
Annet2020-21: 1. plass
Administrasjon
HovedtrenerItalia Simone Inzaghi
Kit left arm.png Kit body blackstripes.png Kit right arm.png
Kit shorts.svg
Kit socks.svg
Hjemmedrakt
Kit left arm.png Kit body.png Kit right arm.png
Kit shorts.svg
Kit socks.svg
Bortedrakt

Football Club Internazionale Milano, som regel forkortet til Inter, er en fotballklubb fra Milano i Italia. De spiller hjemmekampene sine på Stadio Giuseppe Meazza (som de deler med byrival AC Milan), og har over lang tid vært et av Italias beste lag, med fem strake seriemesterskap i perioden 2006-2010. Laget vant finalen i Mesterligaen 2009/2010 2–0 over Bayern München, 22. mai 2010. Dette året vant de også Serie A og Coppa d'Italia.

Historie[rediger | rediger kilde]

Klubben ble stiftet 9. mars 1908, som den første «rene» fotballklubben i Milano.[trenger referanse] Klubben ble stiftet etter at en gruppe spillere brøt ut av fotball- og cricketklubben AC Milan. Årsaken til bruddet med AC Milan, var uenighet rundt bruk av utenlandske spillere. Gruppen som valgte å bryte ut, ønsket å benytte flere utenlandske spillere enn det som var tillatt og dannet derfor klubben Foot-Ball Club Internazionale. Klubben har valgt å beholde denne spillefilosofien helt fram til i dag, og startet i sesongen 2011/2012 for eksempel flere ganger med å spille med startoppstilling helt uten italienere i flere av kampene.

Denne filosofien, samt navnet Internazionale, ble ikke tolerert av Mussolinis fascistregime, og klubben ble tvunget til å slå seg sammen med Milanese Unione Sportiva i 1928. Den nye, sammenslåtte klubben fikk navnet Ambrosia og spilte med de draktene som i dag benyttes som Inters reservedrakt.[1] I hele denne perioden ble likevel laget kalt Inter av fansen.[trenger referanse] Da Serie A startet opp igjen etter krigen, tok klubben sitt gamle navn tilbake, og skiftet tilbake til blått og sort.

Sportslig sett er Inter en av de mest suksessrike fotballklubbene i Italia.[trenger referanse] Laget vant Serie A for første gang i 1910, og har siden den gang vunnet «scudettoen» (serietittelen) ytterligere 17 ganger. I europeisk sammenheng har laget vunnet UEFA-cupen tre ganger og Europa-cupen (Mesterligaen) tre ganger (1964, 1965 og i 2010). Etter at Juventus ble degradert til Serie B i forbindelse med dommerskandalen i italiensk fotball, er Inter også den eneste klubben som uavbrutt har spilt i Serie A.

Sesongen 2007/2008 var klubbens hundrede, noe som ble markert gjennom flere store arrangement. 16. mai 2010 vant Inter serietittelen for femte år på rad, og Inter lå dermed foran byrivalen AC Milan i antall seriemesterskap. (Juventus leder sammenlagt, med (2020) i alt 36 titler mot Milan-lagenes 18 hver.) Laget vant også finalen i den italienske cupen – Coppa Italia – for sjette gang sammenlagt. Høydepunktet i 2009/2010-sesongen var likevel seieren i Mesterligaen. Etter først å ha slått ut lag som Chelsea og FC Barcelona, vant Inter til slutt finalen 2–0 over Bayern München.

Mye av æren for triumfen i Mesterligaen er av mange tilskrevet Jose Mourinho, som trente laget fra sommeren 2008 og fram til han proklamerte sin overgang til Real Madrid i media, rett etter at finalen var vunnet. 15. juni ble tidligere Liverpool-manager Rafael Benítez presentert som Inters nye trener for de to neste årene. Etter en skuffende høstsesong,[trenger referanse] og voksende uenighet med Inters president og eier, Massimo Moratti, fikk Benítez imidlertid sparken, 23. desember 2010. Allerede dagen etter, på julaften, ble Leonardo Nascimento de Araújo ansatt som ny hovedtrener. Sesongen endte med andreplass i serien, bak Milan, som dermed igjen kom likt i antall serietitler.

24. februar 2010 fikk Inter norsk supporterklubb, Inter Club Norvegia.

Spillerstall[rediger | rediger kilde]

Oppdatert 8. september 2021. [2]

Nr. Posisjon Spiller
1 Slovenia K Samir Handanovič Kaptan logo.svg
2 Nederland MB Denzel Dumfries
5 Italia MB Roberto Gagliardini
6 Nederland F Stefan de Vrij
7 Chile A Alexis Sánchez
8 Uruguay MB Matías Vecino
9 Bosnia-Hercegovina A Edin Džeko
10 Argentina A Lautaro Martínez
11 Serbia F Aleksandar Kolarov
12 Italia MB Stefano Sensi
13 Italia F Andrea Ranocchia
14 Kroatia MB Ivan Perišić
19 Argentina A Joaquín Correa (på lån fra Lazio)
20 Tyrkia MB Hakan Çalhanoğlu
Nr. Posisjon Spiller
21 Italia K Alex Cordaz
22 Chile MB Arturo Vidal
23 Italia MB Nicolò Barella
24 Danmark MB Christian Eriksen
32 Italia F Federico Dimarco
33 Italia F Danilo D'Ambrosio
36 Italia F Matteo Darmian
37 Slovakia F Milan Škriniar
48 Uruguay A Martin Satriano
77 Kroatia MB Marcelo Brozović
95 Italia F Alessandro Bastoni
97 Romania K Ionuț Andrei Radu
Brasil K Gabriel Brazão
Argentina A Facundo Colidio

Utlånte spillere[rediger | rediger kilde]

Nr. Posisjon Spiller
29 Brasil F Dalbert (hos Cagliari til 30. juni 2022)
30 Italia A Sebastiano Esposito (hos Basel til 30. juni 2022)
31 Italia F Lorenzo Pirola (hos Monza til 30. juni 2022)
32 Frankrike MB Lucien Agoumé (hos Brest til 30. juni 2022)
35 Italia K Filip Stanković (hos Volendam til 30. juni 2022)
99 Italia A Andrea Pinamonti (hos Empoli til 30. juni 2022)
Italia K Michele Di Gregorio (hos Monza til 30. juni 2022)
Italia K Fabrizio Bagheria (hos Pro Sesto til 30. juni 2022)
Italia F Niccolò Corrado (hos Feralpisalò til 30. juni 2022)
Italia F Jacopo Gianelli (hos Pro Sesto til 30. juni 2022)
Nr. Posisjon Spiller
Belgia F Zinho Vanheusden (hos Genoa til 30. juni 2022)
Guadeloupe F Andreaw Gravillon (hos Reims til 30. juni 2022)
Belgia F Tibo Persyn (hos Club Brugge til 30. juni 2022)
Italia MB Lorenzo Gavioli (hos Reggina til 30. juni 2022)
Italia MB Marco Pompetti (hos Pescara til 30. juni 2022)
Østerrike MB Valentino Lazaro (hos Benfica til 30. juni 2022)
Italia A Samuele Mulattieri (hos Crotone til 30. juni 2022)
Sveits A Darian Males (hos Basel til 30. juni 2023)
Italia A Eddie Salcedo (hos Spezia til 30. juni 2022)

Meritter[rediger | rediger kilde]

1909/10, 1919/20, 1929/30, 1937/38, 1939/40, 1952/53, 1953/54, 1962/63, 1964/65, 1965/66 1970/71, 1979/80, 1988/89, 2005/06, 2006/07, 2007/08, 2008/09, 2009/10, 2020/21

1938/39, 1977/78, 1981/82, 2004/05, 2005/06, 2009/10, 2010/11

1989, 2005, 2006, 2008, 2010

1963/64, 1964/65, 2009/10

1964, 1965

2010

1990/1991, 1993/1994, 1997/1998

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Det røde korset fra ambrosiadrakten som er vist i oversikten til høyre, benyttes likevel bare ved spesielle anledninger, som ved 100-årsjubileet sesongen 2007/08)
  2. ^ First Team FC Internazionale Milano

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]