Mesterligaen i fotball for kvinner
| Mesterligaen for kvinner UEFA Women's Champions League | |||
|---|---|---|---|
| Tidligere navn | UEFA Women's Cup | ||
| Idrett | Fotball | ||
| Stiftet | 2001 (2009 I sitt nåværende format) | ||
| Region(er) | Europa (UEFA) | ||
| Antall lag | 32 eller 40 (gruppespillet) 59 (totalt) | ||
| Regjerende mester |  Arsenal (2025) | ||
| Flest titler |  Lyon (8 titler) | ||
| Offisiell nettside | www | ||
 Mesterligaen i fotball for kvinner 2025/26 | |||
UEFA Women's Champions League, også kjent som Mesterligaen for kvinner, er en årlig europeisk fotballturnering avholdt av UEFA. Turneringen begynner på sensommeren og avsluttes i mai påfølgende år.
Historikk
[rediger | rediger kilde]Turneringen het fra starten i 2001/02 UEFA Women's Cup og ble avgjort med to finalekamper, en på hvert lags hjemmebane. Hver nasjonal mester kunne meldes på, og fjorårets mester fikk en ekstra. Åtte lag kvalifiserte seg fra gruppespill på ett lags hjemmebane, og spilte deretter kvartfinaler og semifinaler som dobbeltkamp.
Fra og med 2009/10 ble turneringen endret og heter UEFA Women's Champions League. Sølvvinnere i de åtte best seedede land ble med og finalen skal spilles på nøytral grunn.[1] Etter gruppespillet begynner sluttspillet med 32 lag. Lagene fra ligaene med høyest UEFA-rangering ble direkte kvalifisert til sluttspillet. Antall lag i gruppespillet og hvor mange som kvalifiserer seg kan variere fra år til år avhengig av hvor mange lag som er påmeldt/kvalifisert til turneringen. Det skal være fire lag i hver gruppe og gruppevinneren skal gå videre til sluttspillet. Færrest mulig andreplasser skal gå videre til sluttspillet.
Tabellen under viser hvordan fordelingen skjer.
| Antall lag påmeldt |
Lag direkte til sluttspill |
Lag i gruppespill |
Antall grupper | 2.plasser som går videre |
|---|---|---|---|---|
| 54 | 22 | 32 | 8 | 2 |
| 55 | 23 | 32 | 8 | 1 |
| 56 | 24 | 32 | 8 | 0 |
| 57 | 21 | 36 | 9 | 2 |
| 58 | 22 | 36 | 9 | 1 |
| 59 | 23 | 36 | 9 | 0 |
| 60 | 20 | 40 | 10 | 2 |
| 61 | 21 | 40 | 10 | 1 |
Fra 2011/12 ble de beste toerne fra de åtte beste landene seedet direkte inn i sluttspillet. Fra 2016/17 utvidet man til de 12 beste toerne, med klubbkoeffisient som avgjørende for hvilke lag som ble seedet rett inn i sluttspillet. Tyskland, Sverige, England, Frankrike, Danmark og Italia hadde serietoere med i hele denne perioden; Russland (konstant fra 2011 til 2020), Island, Norge, Østerrike, Tsjekkia, Spania, Skottland, Sveits, Kasakhstan og Nederland har også deltatt med toere.
Fra 2021/22 ble turneringen endret til å være mer i samsvar med turneringen for menn, med et gruppespill på høsten og separat kvalifisering for seriemestre (engelsk Champions Path) og serietoere og eller -treere (League Path). Gruppespillet skal ha 16 lag, hvorav fire er direkte kvalifisert, sju kommer fra Champions Path og fem kommer fra League Path. Antallet kamper og seedete lag vil variere ut fra hvor mange forbund som melder på lag. De to beste lagene i hver gruppe kvalifiserer seg for kvartfinale, og det er deretter utslagssluttspill mellom åtte lag.
Finaler
[rediger | rediger kilde]
-
Pokalen i 2015 -
Lyon vinner i 2018 -
1. FFC Turbine Potsdam vinner i 2005
_(cropped)_(2).jpg)
Norske spillere i finalen
[rediger | rediger kilde]Oppdatert 2. juni 2025
Tilleggsinformasjon:
• † = spilleren kom inn som innbytter.
• Fet skrift betyr spilleren vant finalen.
- Ingrid Syrstad Engen var med i troppen til Barcelona i 2022, men ble ikke byttet innpå under finalen.
- Ingvild Stensland var med i troppen til Lyon i 2012, men ble ikke byttet innpå under finalen.
- Christine Colombo Nilsen var med i troppen til Lyon i 2010, men ble ikke byttet innpå under finalen.
- June Pedersen var med i troppen til Umeå både i 2007 og 2008, men ble ikke byttet innpå under finalen.
Norsk deltagelse
[rediger | rediger kilde]Listen viser hvilke norske lag som deltok, hvor langt i turneringen de kom og hvilket lag de spilte mot i siste kamp.
| År | Norsk lag | Runde | Motstander |
|---|---|---|---|
| 2024/25 | Vålerenga | Gruppespill | 4. plass i gruppa |
| Rosenborg | Første kval.runde | Arsenal | |
| 2023/24 | Brann | Kvartfinale | Barcelona |
| Vålerenga | Andre kval.runde | Real Madrid | |
| 2022/23 | Brann | Andre kval.runde | Rosengård |
| Rosenborg | Andre kval.runde | Real Madrid | |
| 2021/22 | Vålerenga | Andre kval.runde | BK Häcken |
| Rosenborg | Første kval.runde | Gruppespill (2.-plass bak Levante) | |
| 2020/21 | Vålerenga | Sekstendedelsfinale | Brøndby |
| LSK Kvinner | Åttendedelsfinale | Wolfsburg | |
| 2019/20 | LSK Kvinner | Kval. gruppespill | Gruppespill (2.-plass bak Anderlecht) |
| 2018/19 | LSK Kvinner | Kvartfinale | Barcelona |
| Avaldsnes | Sekstendedelsfinale | Lyon | |
| 2017/18 | LSK Kvinner | Åttendedelsfinale | Manchester City |
| 2017/18 | Avaldsnes | Sekstendedelsfinale | Barcelona |
| 2016/17 | LSK Kvinner | Sekstendedelsfinale | Paris SG |
| 2016/17 | Avaldsnes | Sekstendedelsfinale | Lyon |
| 2015/16 | LSK Kvinner | Åttendedelsfinale | Frankfurt |
| 2014/15 | Stabæk | Sekstendedelsfinale | Wolfsburg |
| 2013/14 | LSK Kvinner | Sekstendedelsfinale | Malmö |
| 2012/13 | Stabæk | Åttendedelsfinale | FCF Juvisy |
| 2011/12 | Stabæk | Sekstendedelsfinale | Malmö |
| 2010/11 | Røa | Åttendedelsfinale | Zvezda 2005 Perm |
| 2009/10 | Strømmen | Kvalifisering | Everton |
| 2009/10 | Røa | Kvartfinale | Potsdam |
| 2008/09 | Røa | Andre kval. runde | Gruppespill |
| 2007/08 | Kolbotn | Andre kval. runde | Gruppespill |
| 2006/07 | Kolbotn | Semifinale | Umeå |
| 2005/06 | Røa | Kvalifisering | Valur |
| 2004/05 | Trondheims-Ørn | Semifinale | Potsdam |
| 2003/04 | Kolbotn | Kvartfinale | Malmö |
| 2002/03 | Trondheims-Ørn | Kvartfinale | Hjørring |
| 2001/02 | Trondheims-Ørn | Kvartfinale | HJK Helsinki |
Rekorder og statistikk
[rediger | rediger kilde]Antall seire per klubb
[rediger | rediger kilde]| Klubb | Vinnere | År som vinner | Andreplasser | År som andre plass |
|---|---|---|---|---|
| Olympique Lyon |
8 | 2021, 2021, 2016, 2017, 2018, 2019 2020, 2022 |
3 | 2010, 2013, 2024 |
 Eintracht Frankfurt |
4 | 2002, 2006, 2008, 2015 | 2 | 2004, 2012 |
 Barcelona |
3 | 2021, 2023, 2024 | 3 | 2019, 2022, 2025 |
| Wolfsburg |
2 | 2013, 2014 | 4 | 2016, 2018, 2020, 2023 |
 Umeå IK |
2 | 2003, 2004 | 3 | 2002, 2007, 2008 |
| 1. FFC Turbine Potsdam |
2 | 2005, 2010 | 2 | 2006, 2011 |
| Arsenal |
2 | 2007, 2025 | 0 | |
| FCR 2001 Duisburg |
1 | 2008 | 0 | |
| Paris Saint-Germain |
0 | 2 | 2015, 2017 | |
 Fortuna Hjørring |
0 | 2 | 2003 | |
| Djurgården |
0 | 2 | 2005 | |
 Zvezda 2005 Perm |
0 | 1 | 2009 | |
| Tyresö |
0 | 1 | 2014 | |
| Chelsea |
0 | 1 | 2021 |
Toppskårer per sesong
[rediger | rediger kilde]Toppskårertittelen blir utdelt til spilleren som skårer mest mål i hele turnering, inkludert kvalifiseringsrunder. Islandske Margrét Lára Viðarsdóttir har vunnet tittelen tre ganger.[2] Norske Ada Hegerberg ble den første kvinnelige spilleren til å score 15 mål på én sesong.[3]
| Sesong | Spiller (Klubb) | Mål |
|---|---|---|
| 2024–25 | Clàudia Pina (Barcelona) | 10 |
| 2023–24 | Kadidiatou Diani (Olympique Lyonnais) | 8 |
| 2022–23 | Ewa Pajor (Wolfsburg) | 9 |
| 2021–22 | Alexia Putellas (Barcelona) | 11 |
| 2020–21 | Jenni Hermoso (Barcelona) Fran Kirby (Chelsea) |
6 |
| 2019–20 | Vivianne Miedema (Arsenal) Emueje Ogbiagbevha (Minsk) Berglind Björg Þorvaldsdóttir (Breiðablik) |
10 |
| 2018–19 | Pernille Harder (VfL Wolfsburg) | 8 |
| 2017–18 | Ada Hegerberg (Olympique Lyonnais) | 15 |
| 2016–17 | Zsanett Jakabfi (VfL Wolfsburg) Vivianne Miedema (FC Bayern München) |
8 |
| 2015–16 | Ada Hegerberg (Olympique Lyonnais) | 13 |
| 2014–15 | Célia Šašić (1. FFC Frankfurt) | 14 |
| 2013–14 | Milena Nikolić (ŽFK Spartak) | 11 |
| 2012–13 | Laura Rus (Apollon Limassol) | 11 |
| 2011–12 | Camille Abily (Olympique Lyonnais) Eugénie Le Sommer (Olympique Lyonnais) |
9 |
| 2010–11 | Inka Grings (FCR 2001 Duisburg) | 13 |
| 2009–10 | Vanessa Bürki (FC Bayern München) | 11 |
| 2008–09 | Margrét Lára Viðarsdóttir (Valur) | 14 |
| 2007–08 | Vira Dyatel (Zhilstroy-1 Kharkiv) Patrizia Panico (ASD CF Bardolino Verona) Margrét Lára Viðarsdóttir (Valur) |
9 |
| 2006–07 | Julie Fleeting (Arsenal LFC) | 9 |
| 2005–06 | Margrét Lára Viðarsdóttir (Valur) | 11 |
| 2004–05 | Conny Pohlers (1. FFC Turbine Potsdam) | 14 |
| 2003–04 | Maria Gstöttner (SV Neulengbach) | 11 |
| 2002–03 | Hanna Ljungberg (Umeå IK) | 10 |
| 2001–02 | Gabriela Enache (FC Codru Anenii Noi) | 12 |
Toppskårere gjennom tidene
[rediger | rediger kilde]Oppdatert 2. juni 2025. Spillere i uthevet skrift er aktive per 2025.[4]
| Nr. | Spiller | Mål | Klubber |
|---|---|---|---|
| 1 |  Ada Hegerberg |
66 | Stabæk, 1. FFC Turbine Potsdam, Olympique Lyon |
| 2 | Anja Mittag |
51 | 1. FFC Turbine Potsdam, FC Rosengård, Paris Saint-Germain, Wolfsburg, FC Rosengård |
| 3 | Eugénie Le Sommer |
50 | Olympique Lyon |
| 4 | Conny Pohlers |
48 | 1. FFC Turbine Potsdam, 1. FFC Frankfurt, Wolfsburg |
| 5 |  Marta |
46 | Umeå IK, Tyresö FF, FC Rosengård |
| 6 | Camille Abily |
43 | Montpellier, Olympique Lyon |
| 6 |  Kim Little |
43 | Hibernian, Arsenal |
| 8 | Lotta Schelin |
42 | Olympique Lyon, FC Rosengård |
| 9 | Pernille Harder |
41 | Linköping, Wolfsburg, Chelsea, Bayern München |
| 10 |  Nina Burger |
40 | SV Neulengbach |
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Women's Champions League launches in 2009 fra UEFA den 11. desember 2008.
- ^ «Rus tops scorers' table». UEFA. 23. mai 2013. Besøkt 26. mai 2013.
- ^ Aas, Odd Inge (24. mai 2018). «Ada Hegerberg slo rekord i Champions League-finalen». Aftenposten. Besøkt 24. mai 2018.
- ^ UEFA.com. [Women's Champions League: Ada Hegerberg reigns as all-time top scorer «Women's Champions League: Ada Hegerberg reigns as all-time top scorer»] Sjekk
|url=-verdien (hjelp). UEFA.com (på engelsk). Besøkt 2. juni 2025.
Noter
[rediger | rediger kilde]- ^ Ingen tilskuere tillatt grunnet Koronaviruspandemien
- ^ Ingen tilskuere tillatt grunnet Koronaviruspandemien
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Offisielt nettsted
- (en) UEFA Women's Champions League – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
