Bukovina

Domnului Kirke (dvs. Herrens Kirke) fra Dorna-Arini, en kommune i nærheten av byen Vatra Dornei fra Bukovina (nemlig Suceava fylke i Romania), trekirke bygget av eik i stil med de trekirkene i Maramureș.^[1]

Bukovina (ukrainsk: Буковина, Bukovyna; rumensk: Bucovina; tysk og polsk: Bukowina, tysk også: Buchenland), dvs. «bøkelandet»,^[2] er en historisk region på nordsiden av den nordøstlige delen av fjellkjeden Karpatene. Under Østerrike-Ungarn var Bukovina en region i imperiet (nemlig en del av Cisleithania, den østerriksk-styrte delen av det østerriksk-ungarske riket), men er i dag delt mellom Romania (det meste av Suceava fylket) i sør og Ukraina (nemlig Tsjernivtsi oblasten). Denne historiske regionen ligger også mellom Sentral- og Øst-Europa.^[3]^[4]

Historie

Opprinnelig var Bukovina den nordlige del av Moldavia, men ble annektert av habsburgmonarkiet i januar 1775 og lagt inn som en region under Kongedømmet Galicia og Lodomeria. I 1849 ble det skilt ut som et eget hertugdømme innen dobbelmonarkiet. I 1918, etter første verdenskrig, ble det innlemmet i Kongedømmet Romania. De nordligste distrikter, som er, for det meste, bebodd av etniske ukrainere, ble annektert av Sovjetunionen i 28. juni 1940,^[5] tapt til Romania igjen i 1941, og gjenannektert i 1945, og er nå del av det uavhengige Ukraina.

Demografi

Den nordlige delen av Bukovina er hovedsakelig bebodd av ukrainere, mens den sørlige delen av Bukovina hovedsakelig er bebodd av rumenere. I den nordlige delen av Bukovina er det betydelige rumenske samfunn, og omvendt er det betydelige ukrainske samfunn i den sørlige delen av regionen. Flere spredte samfunn av russere finnes både nord og sør i Bukovina. På rumensk omtales de som lipovaner (eller lipoveni).

Tidligere var den historiske regionen Bukovina hjem til et betydelig mindretall av Bukovina-tyskere (tysk: Bukowinadeutsche), hvorav de aller fleste ble gjenbosatt under andre verdenskrig i det daværende nazi-okkuperte Polen (nemlig i Reichsgau Wartheland). Noen av de overlevende av disse gjenbosatte bukovinatyskerne returnerte imidlertid til Bukovina etter krigens slutt. I dag bor det fortsatt flere hundre tyskere i Suceava fylke, ifølge den rumenske folketellingen fra 2021. Blant disse tyskerne er det også et mindre antall zipsertyskere (eller zipsersaksere; Zipser Sachsen på tysk) som bor i den vestlige delen av fylket, mot Transylvania. Blant bukovina-tyskerne er det etterkommere av de schwabiske og bøhmiske tyske nybyggerne som emigrerte til denne regionen i Habsburg- og deretter østerriksk-ungarsk tid. Sammen er disse etniske tyske gruppene i Bukovina en del av det større tyske samfunnet i Romania (tysk: Deutsche aus Rumänien). Andre viktige historiske minoriteter i Sør-Bukovina er ukrainere, polakker, jøder og ungarere (nærmere spesifikt Székelys).

Tidligere, nemlig i middelalderen, var det et relativt lite, men innflytelsesrikt samfunn av transylvanske saksere (tysk: Siebenbürger Sachsen) når det gjaldt lokal administrasjon (noen byer hadde transylvanske saksiske ordførere eller șoltuzi på rumensk) og økonomi (de utmerket seg innen handel og håndverk). Den tyske Magdeburg-lignende (tysk: Das Magdeburger Recht) loven opererte i noen byer i dagens Bukovina tidligere, og den lokale arkitekturen med gotiske elementer kom fra saksernes innflytelse.

Kunst og kultur

I regionen Bukovina finner man flere rumenske malte kirker som er på UNESCOs verdensarvliste. En av disse kirkene finnes også i byen Suceava. Byen Suceava har også et åpent landsbymuseum, et historisk museum samt flere middelalderske festningsverk. Dessuten finnes det et astronomisk observatorium i Suceava som også kan besøkes. Det finnes også flere trekirker over hele Bukovina eller Suceava fylke. En slik trekirke ligger relativt nær Ștefan cel Mare Universitet i byen Suceava.

Galleri

Våpenskjoldet til hertugdømmet Bukovina fra 1849 til 1918
Våpenskjoldet til hertugdømmet Bukovina (1910)
Flagget til Bukovina den gang det var en provins (kronland) i Østerrike-Ungarn, tilhørende den østerrikske delen (eller Cisleithania)
Et topografisk kart over Bukovina fra slutten av 1700-tallet av den østerrikske redaktøren Franz Johann Joseph von Reilly
Prisloppasset som forbinder Bukovina og Maramureș (også Transilvania) i Nord-Romania
Gura Humorului, en by i det sørlige Bukovina, Suceava fylke
Câmpulung Moldovenesc, en by i det sørlige Bukovina, Suceava fylke
Landlig landskap fra Bukovina fra 1986
Bucovina landsbymuseum (Muzeul Satului Bucovinean på rumensk), et friluftsmuseum i byen Suceava, nær den middelalderske festningen Suceava
Den middelalderske festningen Suceava, fylkessetet i Suceava fylke, et historisk monument og en populær turistattraksjon

Se også

Bucovina gjeterhund

Referanser

^ Damian Gicoveanu (6. april 2024). «Despre Mănăstirea Acoperământul Maicii Domnului din Dorna Arini». Hai la Dorna. Besøkt 18. november 2025.
^ «MOLDOVA and BUCOVINA, Romania - Travel and Tourism Information». romaniatourism.com (på engelsk). Besøkt 7. april 2018.
^ «Bukovina». Encyclopædia Britannica (på engelsk). Besøkt 24. januar 2025.
^ Klaus Peter Berger. «The Creeping Codification of the New Lex Mercatoria». Google Bøker. s. 132.
^ Koch, H. W. (1983). Hitler's ‘Programme’and the Genesis of Operation ‘Barbarossa’. The Historical Journal, 26(4), 891-920.

Litteratur

Cécile Cordon (utg.): An der Zeiten Ränder. Czernowitz und die Bukowina. Geschichte, Literatur, Verfolgung, Exil. Verlag Theodor Kramer. Wien 2002, ISBN 3-901602-16-X
Kurt Scharr: «Czernowitz hat Konjunktur». Die Gegenwart der Bukowina in Literatur und Medien seit 1991. In: Österreich in Geschichte und Literatur mit Geographie 47/5, (2003) s. 292-310.
Kurt Scharr: «Historische Region Bukowina. Entstehen und Persistenz einer Kulturlandschaft», i: Thede Kahl, Michael Metzeltin, Mihai-Răzvan Ungureanu (utg.): Rumänien. Raum und Bevölkerung - Geschichte und Geschichtsbilder - Kultur - Gesellschaft und Politik heute - Wirtschaft - Recht - Historische Regionen. Verlag Lit, Wien/Münster 2006, ISBN 978-3-8258-0069-7, s. 873-891.
Kurt Scharr: Die innere Verwaltungsentwicklung der Bukowina 1775 – 1918. Beharrlichkeit alter und Heranwachsen neuer politischer Strukturen. Verlag Böhlau, Wien 2007, ISBN 978-3-205-77576-8
Emanuel Turczynski: Geschichte der Bukowina in der Neuzeit. Zur Sozial- und Kulturgeschichte einer mitteleuropäisch geprägten Landschaft (=Studien der Forschungsstelle Ostmitteleuropa an der Universität Dortmund 14). Verlag Harrassowitz, Wiesbaden 1993, ISBN 3-447-03295-2

Eksterne lenker

(en) Bukovina – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

[1] Damian Gicoveanu (6. april 2024). «Despre Mănăstirea Acoperământul Maicii Domnului din Dorna Arini». Hai la Dorna. Besøkt 18. november 2025.

[2] «MOLDOVA and BUCOVINA, Romania - Travel and Tourism Information». romaniatourism.com (på engelsk). Besøkt 7. april 2018.

[3] «Bukovina». Encyclopædia Britannica (på engelsk). Besøkt 24. januar 2025.

[4] Klaus Peter Berger. «The Creeping Codification of the New Lex Mercatoria». Google Bøker. s. 132.

[Koch-5] Koch, H. W. (1983). Hitler's ‘Programme’and the Genesis of Operation ‘Barbarossa’. The Historical Journal, 26(4), 891-920.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]