Avkriminalisering

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Avkriminalisering (engelsk: decriminalization) er en lovendring som gjør at et lovbrudd ikke lenger er straffbart. Handlingen forblir ulovlig, men kan ikke lenger straffes. Dette skjer ved opphevelse av straffebud, hovedsakelig i tilfeller hvor straff anses som urimelig eller uhensiktsmessig. Det er dermed kun rettsvirkningen av å bryte loven som endres.[1]

Avkriminalisering gjenspeiler skiftende sosiale og moralske verdier. Et samfunn kan komme til det synspunktet at en ulovlig handling ikke er skadelig på andre enn lovbryteren selv, ikke lenger skal kriminaliseres, eller på annen måte ikke er en handling som skal behandles av strafferettssystemet.

Begrepet avkriminalisering ble først brukt i 1970-årene i USA for å omtale sexarbeideres aktivisme for å få fjernet straffen mot å prostituere seg, men samtidig opprettholde forbudet mot prostitusjon.[2] På 2000-tallet har begrepet særlig blitt brukt om avkriminalisering av bruk og besittelse av illegale rusmidler, som ble gjennomført av Portugal i 2001,[3] og foreslått i rusreformen lagt frem av Erna Solbergs regjering i 2021.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Lomell 2023.
  2. ^ Grant 2014.
  3. ^ Eilertsen 2020.
  4. ^ VG 2020.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Eilertsen, Trine (2. januar 2020). «Aftenposten mener: Ja til avkriminalisering av narkotika». Aftenposten (norsk). Besøkt 4. oktober 2020. «Besittelse til eget bruk bør ikke lenger være straffbart, foreslår utvalget, fordi kriminalisering har flere negative effekter enn alternativet. Inspirert av reformen som ble innført i Portugal i 2001, skal brukere som blir tatt, i stedet få oppmøteplikt på veiledningstime i det kommunale oppfølgingsapparatet. Å utebli derfra, skal likevel ikke få reaksjoner.» 
  • Grant, Melissa Gira (2014). Playing the Whore (engelsk). s. 112. 
  • Lomell, Heidi Mork (4. april 2023). «avkriminalisering». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 8. oktober 2023. «Avkriminalisering er lovendringer som innebærer at en handling ikke lenger er straffbar. Handlingen kan fortsatt være ulovlig, men den kan ikke lenger straffes. Det skjer en opphevelse av straffebud, oftest med begrunnelse av at straff ansees urimelig eller uhensiktsmessig. Det er med andre ord rettsvirkningen av å bryte loven som endres.» 
  • «Riksadvokaten vil avkriminalisere narkotikabruk». VG (norsk). Norsk Telegrambyrå. 8. juni 2020. Besøkt 4. oktober 2020. «Bruk og besittelse av narkotika bør ikke lenger bekjempes med straff, skriver Riksadvokaten i høringsuttalelsen om rusreformen.»