Det andre slaget ved Kharkov

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Det andre slaget ved Kharkov
Konflikt: Andre verdenskrig
Eastern Front 1941-12 to 1942-05.png
Østfronten på tidspunktet for slaget
Dato12. - 28. mai 1942
StedKharkovområdet i Ukraina
ResultatTysk seier
Stridende parter
Nazi-Tyskland TysklandSovjetunionen Sovjet
Kommandanter og ledere
Nazi-Tyskland Fedor von Bock
Nazi-Tyskland Friedrich Paulus
Sovjetunionen Semjon Timosjenko
Styrker
300 000640 000
Tap
20 000227 190 drept eller tatt til fange
Østfronten
BarbarossaFinlandMurmanskLeningradSmolensk 1Kharkov 1MoskvaKrim og SevastopolRzjevKharkov 2Blau og KaukasusStalingradVelikiye LukiKharkov 3KurskSmolensk 2DneprKiev 2KorsunKamenets-PodolskBagrationLvov-SandomierzLublin-BestWarszawaRomaniaUngarnWisła-OderBerlinPraha

Det andre slaget ved Kharkov var et slag som ble utkjempet i dagene 12. til 28. mai 1942Østfronten under andre verdenskrig.

Etter en vellykket sovjetisk motoffensiv som slo de tyske styrkene tilbake fra Moskva, men også tappet de sovjetiske reservene, var den sovjetiske offensiven ved Kharkov et nytt forsøk på å ta initiativet i kampene på østfronten.

12. mai 1942 rykket det sovjetiske styrkene fram mot den tyske 6. armé. Etter en del innledende suksesser, ble offensiven stoppet av tyske motangrep. En rekke kritiske sovjetiske feilvurderinger av både sentrale sovjetiske offiserer og av Josef Stalin selv, ledet til vellykkede tyske knipetangsangrep rundt de fremrykkende sovjetiske styrkene og isolerte dem fra resten av fronten. Stalin undervurderte blant annet Wehrmachts styrke og muligheter og overvurderte sine egne, nyutdannede tropper.

Det blodige slaget medførte betydelige sovjetiske tap, både i personell og materiell. Det ga Friedrich Paulus en viktig seier i felt og førte Røde armé inn i en rekke nederlag og tilbaketog. Den tyske seieren ved Kharkov åpnet for de militære operasjonene som førte til Operasjon Blau og til slutt til slaget om Stalingrad.

Se også[rediger | rediger kilde]