Cola

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Tøyen-Cola fra Oslo, produsert lokalt etter åpen resept.

Cola er en kullsyreholdig drikk, vanligvis med brunsvart farge som blant annet inneholder koffein. Smaken på denne brusen er også ofte en blanding av vanilje, kanel og sitrusfrukter. Navnet kommer fra kolanøtten, som var den originale koffeinkilden i cola. Coladrikker er ofte søtet med sirupssukker eller et kunstig søtningsmiddel som sukralose.

Oppfinneren[rediger | rediger kilde]

Cola med isbiter og sitron

John Stith Pemberton (8. juli 1831–16. august 1888) oppfant leskedrikken Coca-Cola. Han var apoteker fra Chinquapin i North Carolina.

Skadevirkninger[rediger | rediger kilde]

Forskere ved universitetet i Ioannina i Hellas har påvist at overdreven coladrikking fører til lave kaliumverdier i blodet, som kan gi hypokalemi. Pasientene som hadde drukket fra to til ni flasker cola i døgnet hadde utviklet muskelsvakhet som varierte fra mindre grad av lammelser til paralyse. Det viste seg imidlertid at samtlige pasienter ble helt bra igjen, og at muskelsmertene helt forsvant, etter at de fullstendig kuttet ut colaen.[1] Selv koffeinfri cola kan forårsake hypokalemia, ettersom drikken også inneholder fruktose.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ International Journal of Clinical Practice. 19. mai 2009. Se også Legesiden: Ikke hell innpå cola i sommervarmen.