Noceboeffekt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Noceboeffekt er når en negativ forventning av et fenomen fører til at det får en mer negativ effekt enn det ellers ville ha gjort. Noceboeffekten fører til oppfatningen av at fenomenet vil ha et negativt resultat bidrar aktivt til å påvirke resultatet.[1][2]

Innen medisin betegner noceboeffekten en sykdomsfølelse frambrakt av en virkningsløs behandling som pasienten anser å være skadelig. Negative forventninger til en faktisk behandling kan også motvirke effekten. Noceboeffekten er det motsatte av placeboeffekten, som er fenomenet at en virkningsløs behandling som pasienten tror på, og kan føre til at vedkommende føler seg friskere.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Begrepet nocebo (fra latin nocebo, «Jeg skal skade», fra noceo, «Jeg skader»)[3] ble opprettet av Walter Kennedy i 1961 for å betegne det motsatte av bruken av placebo (latin: placebo, «Jeg skal behage», fra placeo, «Jeg behager»);[4] som en substans som kan fremme en fordelaktig, helsebringende, behagelig eller ønskelig effekt.

Effekt[rediger | rediger kilde]

Ved testing av legemidler eller medisinsk behandling må en ofte ta hensyn til noceboeffekt. Det kan kontrolleres for noceboeffekter av en behandling ved å fortelle testpersonene om hvilke bivirkninger det er forventet at et medikament har, for deretter å gi halvparten av testpersonene en liksommedisin uten (bi-)virkninger. Hvis følelsen av å bli dårlig av bivirkninger er like sterk i gruppen som fikk reell medisin som blant de som fikk narremedisin, er sykdomsfølelsen en noceboeffekt. Ofte er det ikke medisiner men andre påvirkninger som forklares som noceboeffekt. Særlig tanken om at en er utsatt for radioaktiv- eller elektromagnetisk stråling har i flere studier vist å gi sykdomsfølelse. I noen slike studier er del-overfølsomme plassert i nærheten av apparater som vanligvis avgir elektromagnetisme. Mange vil da angi at de får hodepine og andre subjektive plager selv om apparatene ikke er aktive (såkalt «uekte eksponering»).[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hauser, W.; Hansen, E.; Enck, P. (2012): «Nocebo phenomena in medicine: their relevance in everyday clinical practice» i: Dtsch Arztebl Int. 8 (8), s. 459–65. doi:10.3238/arztebl.2012.0459.
  2. ^ Beauregard, Mario (2012): Brain Wars The Scientific Battle over the Existence of the Mind and the Proof That Will Change the Way We Live Our Lives. Canada: HarperCollins. ISBN 9781443407069.
  3. ^ «nocebo», Merriam-Webster Online Dictionary. «noceo» i: Lewis, Charlton T. & Short, Charles: A Latin Dictionary på Perseus Project.
  4. ^ «placebo», Online Etymology Dictionary. «placeo» i: Lewis, Charlton T. & Short, Charles: A Latin Dictionary på Perseus Project.
  5. ^ Stovner, Lars Jacob; Johnsson, Anders; Oftedal, Gunnhild; Straume, Aksel (2008): «Nocebo as headache trigger: evidence from a sham-controlled provocation study with RF fields» i: Acta Neurologica Scandinavica 117, s. 67-71

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]