Kronisk sykdom

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

En kronisk sykdom eller en kronisk tilstand er en lidelse av langvarig og/eller stadig tilbakevendende karakter, fordi den varer lenger eller opptrer oftere enn hva normal helbred skulle tilsi.[1] Mange kroniske tilstander varer livet ut, men ikke alle. Motstykket til en kronisk sykdom er en akutt sykdom/lidelse (en plutselig hendelse), som for eksempel en blindtarmbetennelse eller et hjerteinfarkt. Dette er tilstander som gjerne behandles ved akuttmedisinske mottak og/eller legevakt.

SitatKronisk sykdom er en gjest som verken er invitert eller velkommen. En kan ikke be ham høflig om gå, en kan heller ikke kaste ham på dør. Det er en gjest som er kommet for å bli.Sitat
– Elin Fjerstad & Janne Stene. Tidsskrift for Norsk psykologforening, 2. oktober 2007[2]

Kroniske sykdommer har ofte et langtrukkent forløp, men de kan også oppstå akutt. En kronisk lidelse kan dessuten ha en eller flere kroniske typer/varianter. Da er motsatsen episodisk. Klasehodepine er et eksempel på det, i det lidelsen finnes både som episodisk klasehodepine (eCH) og kronisk klasehodepine (cCH). Migrene er en annen. Selve lidelsen finnes i to former; migrene uten aura og migrene med aura (begge er i utgangspunktet episodiske lidelser). En kombinasjonen av disse kalles imidlertid kronisk migrene, dersom den ellers oppfyller kravene for denne statusen.

Kronisk sykdom er ikke alltid uhelbredelig, selv om mange også kan være det.[3] Den er imidlertid nesten alltid svært belastende, både for pasienten og de pårørende, og i mange tilfeller fører også kroniske lidelser med seg store ekstra kostnader og mange begrensninger, spesielt i sosiale sammenhenger. Det siste kan lett føre til psykiske lidelser, som depresjon og i ytterste konsekvens selvmord. Klasehodepine er i så måte også kjent som selvmordshodepine. Kroniske lidelser kan også gjøre det vanskelig for pasienten å stå i jobb, på grunn av stort sykefravær. I noen tilfeller kan NAV gi støtte, slik at arbeidsforholdet kan fortsette. I særlige tilfeller kan kroniske lidelser også føre til helt eller delvis uførhet.

SitatVed langvarig eller kronisk sykdom som medfører risiko for særlig stort sykefravær, kan arbeidstakeren eller arbeidsgiveren søke om at NAV dekker sykepengene i arbeidsgiverperioden.Sitat
NAV, 31.05.2013[4]

Eksempler på kroniske sykdommer er migrene, klasehodepine og flere andre hodepiner, posttraumatisk stresslidelse, demens, Alzheimers sykdom, tremor, diabetes, hiv, astma, revmatisme, multippel sklerose, lungefibrose, postpoliosyndrom (PPS) og dystymi med mange flere.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Holm Nielsen, Niels, red. (1999). Klinisk Ordbog (dansk). København: Munksgaard. ISBN 87-7936-119-6. 
  2. ^ Elin Fjerstad & Janne Stene (2007) En gjest som aldri går: Å leve med kronisk sykdom i familien. Tidsskrift for Norsk psykologforening, 2. oktober 2007. Besøkt 20190-01-14.
  3. ^ Kåss, Erik. (2018, 16. november). Kronisk. I Store medisinske leksikon. Hentet 14. januar 2019 fra https://sml.snl.no/kronisk.
  4. ^ NAV (2013) Kronisk syk arbeidstaker. NAV, 31.05.2013, sist endret 16.11.2018. Besøkt 2019-01-14.


medisinstubbDenne medisinrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.