Fysioterapi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Fysioterapi er en vitenskap knyttet til det medisinske fagfelt. Sentralt i faget er bevegelse. Faget kan beskrives som undersøkende, behandlende og forebyggende tiltak rettet mot bevegelsesapparatet. Dette omfatter blant annet manuelle teknikker, øvelser og eventuelt bruk av tekniske metoder som f.eks. TENS (transcutan elektrisk nervestimulering) og sjokkbølgebehandling. Faget utøves av en fysioterapeut. I Norge kreves det autorisasjon for å ha tittelen fysioterapeut. Fysioterapiutdanningen i Norge er en fireårig høyskoleutdanning som gir bachelorgrad. Det fjerde året er turnustjenste, ett halvt år på sykehus eller institusjon og ett halvt år i kommunen.

Fysioterapeuter har tradisjonelt jobbet i kommunene, på sykehus/institusjoner og på private institutter med eller uten driftstilskudd. Fysioterapeuter driver både individuell behandling og behandling i grupper. Ofte har pasienten henvisning fra lege eller annen instans, noe som kan gi refusjon via trygdeverket. Men pasienter kan få fysioterapibehandling også uten henvisning fra lege. Ved behandling hos fysioterapeut som er spesialist i manuellterapi trengs ikke henvisning for å få trygderefusjon. Manuellterapeuter kan også sykmelde (inntil 12 uker) og henvise til sykehusundersøkelser som t.feks. røntgen og MR/CT.[1]

Spesialistretninger[rediger | rediger kilde]

Det finnes i dag flere spesialiseringsretninger/mastergrader innen fysioterapi. Det finnes 12 godkjente spesialiteter i Norge pr.2011[2]:

  • Allmenn fysioterapi (General Physiotherapy )
  • Manuell terapi (Manual Therapy )
  • Barnefysioterapi (Paediatric Physiotherapy)
  • Nevrologisk fysioterapi (Neurologic Physiotherapy
  • Idrettsfysioterapi (Sports Physiotherapy)
  • Ortopedisk fysioterapi (Orthopaedic Physiotherapy)
  • Geriatrisk fysioterapi (Geriatric Physiotherapy)
  • Psykiatrisk og psykomotorisk fysioterapi (Psychiatric and Psychosomatic Physiotherapy )
  • Onkologisk fysioterapi (Oncologic Physiotherapy)
  • Revmatologisk fysioterapi (Rheumatologic Physiotherapy)
  • Hjerte- og lungefysioterapi (Cardio-Respiratory Physiotherapy)
  • Obstetrisk og gynekologisk fysioterapi (Obstetric and Gynecologic Physiotherapy)

For å oppnå spesialisttittel må det fullføres en mastergrad innen emnet, eller en må få godkjenning gjennom andre spesielle krav.

Historien om fysioterapi[rediger | rediger kilde]

Fysioterapi har sin opprinnelse ifra gammel historie, med start av fysisk behandling og massasje i Kina ca. 2500 f.kr. Hippokrates beskrev massasje og vannterapi i 460 f.kr.

Den moderne utøvelsen av fysioterapi var utviklet i London i 1896; man mente at pasientene trengte å bli massert jevnlig for å opprettholde tilstrekkelig muskelfunksjon og mobilitet (bevegelighet). Denne spesielle interessegruppen vokste raskt og i 1920 ble Chartered Society of Physiotherapy stiftet i Storbritannia. Like organisasjoner ble dannet i andre land, inkludert USA.

Ulike former for fysioterapibehandling[rediger | rediger kilde]

Fysioterapibehandlingen kan bestå av ulike metoder avhengig av pasientens behov og fysioterapeutens kvalifikasjoner. En fysioterapeut har særlig kunnskap om forebygging og behandling av bevegelsesapparatet, det vil si først og fremst muskel-skjelettlidelser og nevrologiske lidelser. I tillegg skal en fysioterapeut ha kunnskap om behandling av systemiske sykdommer (som blant annet revmatisme og diabetes), hjertesykdommer, lungesykdommer og livsstilssykdommer.


Øvelsesbehandling/treningsterapi[rediger | rediger kilde]

Bruk av treningsøvelser for styrke, utholdenhet, balanse, koordinasjon og bevegelighet er mye brukt av fysioterapeuter. Effekt av treningsbehandling på lidelser i bevegelsesapparatet er etterhvert svært godt dokumentert, og derfor kanskje det mest grunnleggende tiltaksprinsippet i fysioterapi. Treningsbehandling kan brukes forebyggende, behandlende og rehabiliterende. For eksempel er det vist at styrketrening kan bedre funksjon i dagliglivet hos eldre[3], bedre smertetilstander i sener og muskler[4], forebygge livstilssykdommer, øke funksjon hos hjertepasienter[5], forebygge fall hos eldre, bedre funksjon hos pasienter med nevrologiske sykdommer (f.eks. barn med CP eller slagpasienter)[6], forebygge/behandle ryggsmerter[7] og muligens føre ryggpasienter raskere tilbake i jobb. Det sentrale i øvelsesbehandling er en funksjonell tankegang. Selv om diagnose kan ha mye å si, blir ofte øvelsestiltakene valgt ut ifra funksjonsvurdering uavhengig av diagnose. Det finnes et utall teoretiske tilnærminger/konsepter til treningsbehandling, noen bedre dokumentert enn andre, og det forskes mye av fysioterapeuter på dette feltet. Et konsept for treningsbehandling er Medisinsk Treningsterapi, som den norske manuellterapeuten Oddvar Holten utviklet på 60-tallet. Senere har manuellterapeut Tom Arild Torstensen har vært sentral i utviklingen.[8]

Elektroterapi[rediger | rediger kilde]

Herunder inngår behandling med elektriske apparater.

Ultralydbehandling er en behandlingsform der man bruker ultralyd med høyere energi enn man bruker for billeddiagnostikk. Energien i form av bølger omdannes til varmeenergi i vevet som behandles. Det antas at blodsirkulasjonen bedres lokalt og at betennelsesrelaterte substanser kan transporteres bort og tilheling kan stimuleres. Dokumentasjon av effekt er etterhvert betegnet som usikker, men bruk av ultralyd i diagnostikk er bedre dokumentert.[9]

TENS – Transkutan elektrisk nervestimulering: metode for depolarisering av nerver. Brukes for bl.a.smertelindring, og antas å ha en del av de samme effekter som akupunktur i så måte. Den viktigste teorien bak konseptet er Gate-control-teorien, der en kort sagt mener at smertestimulus kan "overdøves" ved å sende langvarige og riktig doserte elektriske stimulus til det aktuelle ryggmargssegmentet.

Interferensterapi: Terapi med kryssede elektriske strømmer som går gjennom vevet. Har vært benyttet for å fremme sårtilheling og tilknytning til leddsmerter.

Sjokkbølgebehandling: De siste årene har det blitt mer og mer vanlig med bruk av sjokkbølger som en del av fysioterapi-behandling. Sjokkbølgene blir dosert i en så godt som smertefri frekvens, som samtidig påvirker vevet så dypt at det kan gi effekt. Slik behandling brukes bl.a. for senelidelser som achillestendinopati, plantar fasciit og tennisalbue. Det trengs mer forskning på denne typen behandling, men de studier som er gjort viser oppløftene resultater.[10]

Laser: Behandling med laserstråler er en relativt ny behandlingsform, som har vist positiv effekt på bl.a. smertelette ved prolaps.[11]

Lungefysioterapi[rediger | rediger kilde]

Lungefysioterapi er en behandlingsform som først og fremst har som mål å hjelpe pasienten med å oppnå best mulig respirasjon (pust), og eventuelt løsne og få opp slim som "sitter fast" i lunger og bronkier, noe som ikke løsner ved spontan hoste. At slim sitter fast i luftveier og lunger er et vanlig problem ved lungebetennelser og ved sykdommer som KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom), astma og atelektase (sammenfalt lungevev). Nyopererte pasienter kan også oppleve slimplager og har ofte behov for lungefysioterapi. Behandlingen består av blant annet bevegelser som løsner slim, foruten puste-, blåse- og hosteteknikker, samt manuelle teknikker.

Nevrologisk fysioterapi[rediger | rediger kilde]

Fysioterapi beregnet på personer med medfødte eller oppståtte nevrologiske sykdommer/skader. Eksempler på dette kan være barn/voksne med CP (Cerebral Parese), personer med MS (Multippel Sklerose)og personer med hjerneslag. Det foregår i dag en diskusjon i fysioterapi-fagiljøet hvorvidt Bobath-behandling eller MRP (Motor Relearning Programme) er den mest effektive behandlingsmetoden. Det finnes flere ulike behandlingstradisjoner. Forkning viser at det ved nyoppståtte skader i sentralnervesystemet er vesentlig med tidlig oppstart av behandling og hyppige behandlingssekvenser. Det er vist at hjerneslagpasienter som får fysikalsk behandling raskt har bedre prognose enn de som ikke får dette.[12][13]

Mensendieck-fysioterapi[rediger | rediger kilde]

Mensendieck-fysioterapi er nå en studieretning ved fysioterapiutdanningen på Høgskolen i Oslo og Akershus. Tidligere var det en egen utdanning.

Slyngebehandling / Neurac[rediger | rediger kilde]

Slyngebehandling er et annet navn for behandlingsmetoden Neurac (Neuromuscular Activation / Nevromuskulær aktivering). Målet med slyngetrening er å aktivere inaktive og svake muskler, redusere belastning på øvrig muskulatur og derved oppnå smertereduksjon og funksjonsforbedring. Teorien bak behandlingsmetoden er at hjernen begrenser signalstrømmen til muskulatur ved smerte og lengre tids inaktivitet. Dette kan nedsette samspillet mellom muskelgruppene, føre til overbelastning av andre muskler, vedvarende smerte og nedsatt funksjon. Ved å gjøre høydoserte, smertefrie øvelser i ustabile slynger blir muskelsamspillet utfordret og deaktiverte muskler kan aktiveres. Behandlingsformen består av spesialutviklede behandlings- og treningøvelser utført slynger, derav uttrykket slyngebehandling.

Forebyggende helsearbeid[rediger | rediger kilde]

Fysisk aktivitet kan forebygge en rekke sykdommer og hindre funksjonsfall, og fysioterapeuter jobber mer og mer med forebyggende arbeid på flere arenaer i samfunnet. Mye forskning blir også gjort her.

Manuellterapi[rediger | rediger kilde]

Manuellterapi er utredning, undersøkelse, diagnostikk og behandling av plager og skader i muskel- og skjelettsystemet. Behandling skjer ved ikke-invasive, manuelle metoder for å lindre smerte, gjenopprette eller bedre kroppens funksjoner. Manipulasjon av ledd står sentralt, derunder teknikker som traksjon og andre translatoriske bevegelser.

Massasje[rediger | rediger kilde]

Massasje er en gammel behandlingsform som har gått opp og ned i popularitet hos fysioterapeuter og annet helsepersonell de siste 100 år. Man kan påvise en rekke fysiologiske effekter av massasje, som bl.a. økt lokal blodsirkulasjon og aktivering av det autonome nervesystemet[14], men likevel er det mye diskusjon om hvilken effekt massasje har sammenliknet med andre aktive behandlingsformer. Det finnes flere typer massasje. De tre hovedteknikkene er effleurage (strykninger), petrissage (knaninger) og friksjoner. Disse ligger til grunn for nær sagt all massasje som blir brukt av fysioterapeuter og tilsvarende yrkesgrupper (naprapater, kiropraktorer o.l.).

Psykomotorisk fysioterapi[rediger | rediger kilde]

Psykomotorisk fysioterapi går ut på å behandle psykiske og spenningsrelaterte lidelser med diverse øvelser som bl.a. involverer pust, kroppsholdning og bevisstgjøring av bevegelser. Dette er en egen studieretning.

Studiesteder[rediger | rediger kilde]

Høgskolene i Oslo, Bergen, Sør-Trøndelag (Trondheim) og Tromsø tilbyr fysioterapiutdanninger. Bjørknes Høyskole tilbyr studier i utlandet. I tillegg kan man velge mellom fysioterapeututdanningen og mensendieckutdanningen ved høgskolen i Oslo.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.fysio.no/ORGANISASJON/Faggrupper/Manuellterapi/Manuellterapeut-sykemeldende-behandler
  2. ^ http://www.fysio.no/FAG/Spesialistordningen/Spesialitetene
  3. ^ http://nhi.no/trening/treningsrad/treningsrad-for-eldre/styrketrening-for-eldre-18523.html
  4. ^ http://www.stolav.no/no/Aktuelt/Nyheter/Arkiv-2008/Trener-bort-seneplager/
  5. ^ http://nhi.no/hjerte-kar/koronarsykdom/hjerterehabilitering-15408.html
  6. ^ http://www.fysioterapeuten.no/xp/pub/venstre/fag_vitenskap/fagartikler/515037
  7. ^ http://www.fysioterapeuten.no/xp/pub/venstre/nyheter/254559
  8. ^ http://holteninstitute.com/web/article.asp?artID=291
  9. ^ http://www.fysioterapeuten.no/xp/pub/venstre/fag_vitenskap/nyheter/505983
  10. ^ http://www.fysioterapeuten.no/xp/pub/venstre/fag_vitenskap/nyheter/250427
  11. ^ http://www.fysioterapeuten.no/xp/pub/venstre/fag_vitenskap/nyheter/523161
  12. ^ http://www.fysioterapeuten.no/xp/pub/venstre/fag_vitenskap/fagartikler/295872
  13. ^ http://www.fysioterapeuten.no/xp/pub/venstre/fag_vitenskap/nyheter/286815
  14. ^ http://naprapatsenteret.no/behandling/hvordan-behandler-vi/massasje/

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]