Benign paroksysmal posisjonsvertigo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Krystallsyke
Benign paroksysmal posisjonsvertigo
Krystallsyke Benign paroksysmal posisjonsvertigo
Beinlabyrinten i innerøret
ICD-10-kodeH81.1
ICD-9-kode386.1
DiseasesDB1344

Benign paroksysmal posisjonsvertigo (BPPV), også kjent som godartet paroksysmal vertigo/svimmelhet og krystallsyke, er en sykdom som rammer labyrinten (vestibulum) og kan forårsake svimmelhet og balanseforstyrrelser som utløses av stillingsendringer.[1][2] Oversatt til alminnelig norsk blir navnet på lidelsen godartet (benign) anfallsvis (paroksysmal) stillingsavhengig (posisjons) svimmelhet (vertigo).

Epidemiologi[rediger | rediger kilde]

Tilstanden kan forekomme i alle aldre, men er mest vanlig blant eldre og har en snittalder på rundt 60 år. Noen hevder imidlertid at så mange som 30 % av alle 70-åringer kan ha opplevd BPPV minst én gang.[3] Mest vanlig er det blant kvinner (cirka 65 %) over 60 år.[1]

Etiologi og patogenese[rediger | rediger kilde]

Det har i en tid vært utbredt enighet om at sykdommen skyldes løse partikler (såkalte otolitter fra macula ventriculi og/eller sacculi) i endolymfen i det indre øret, noe som forårsaker irritasjon av buegangene i labyrinten.[1] Hodetraume kan i noen tilfeller være en utløsende faktor.[1]

Symptomer og forløp[rediger | rediger kilde]

Symptomene opptrer akutt og karakteriseres av svimmelhetsanfall (vertigo), ofte på morgenen eller om natten, som typisk varer i 10–30 sekunder (av og til opp mot 60 sekunder),[1][2][4] nystagmus (ufrivillige raske øyebevegelser) og ofte også kvalme. Anfallet kommer gjerne i forbindelse med at man beveger hodet i bestemte stillinger. Noen beskriver også symptomer som å være på en båt (nautisk vertigo). Symptomene kan forsvinne like raskt som de oppsto, men de har en tendens til å gjenoppstå, selv om pasientene ofte opplevet lange symptomfrie perioder.[1]

Diagnose og behandling[rediger | rediger kilde]

Diagnosen kan stilles ved å utføre en såkalt Dix-Hallpikes test, som utløser et BPPV-anfall ved at man roterer pasientens hode 45 grader mot den syke siden og litt bakover, for så å tippe vedkommende raskt bakover i liggende stilling, med hodet litt under horisontalplanet. Hodet holdes slik i 30 sekunder, innen hvilket anfallet melder seg om pasienten har BPPV.

Behandlingen er enkel, og består i Epleys manøver som er en forlengelse av Dix-Hallpikes test (se over). Denne har som mål å tømme eventuelt løse otolitter fra buegangene og ut i sacculus og/eller ventriculus. Den foregår ved at man etter endt Epleys, roterer pasientens hode 90 grader mot den friske siden. Pasient og hode vris deretter ytterligere 90 grader. Til slutt rettes pasienten opp i sittende stilling (med hodet fremdeles vridd), og blir sittende slik en liten stund.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Krystallsyke. Balanselaboratoriet, Øre-nese-halspoliklinikken, Haukeland Universitetssykehus, Bergen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f Frederik Goplen, Stein Helge Glad Nordahl (2002) Benign paroksysmal posisjonsvertigo. Tidsskr Nor Lægeforen 2002; 122: 1463-6. https://tidsskriftet.no/2002/06/klinikk-og-forskning/benign-paroksysmal-posisjonsvertigo
  2. ^ a b Goplen, Frederik Kragerud (2009) krystallsyke i Store medisinske leksikon på snl.no. Hentet 6. juni 2021 fra https://sml.snl.no/krystallsyke
  3. ^ Brandt T. Vertigo – its multisensory syndromes. 2. utg. Berlin: Springer-Verlag, 1999: 251 – 83. ISBN 9781475738018
  4. ^ Bård Amundsen (2017) Hva er krystallsyke og hvordan blir vi kvitt det? Forskning.no, 25. november 2017.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata