Alfonso VIII av Castilla

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Statue i Madrid av Alfonso VIII.

Alfonso VIII (11. november 11555. oktober 1214), kalt for «den edle» eller «el de las Navas», var konge av Castilla fra 1158 og fram til sin død og konge av Toledo.[1] Han huskes best for hans andel i Reconquista og nedkjempelsen av kalifatet Almohad. Etter å ha lidd et stort nederlag med sin hær ved Alarcos mot almohadere, ledet han en sammenslutning av kristne fyrster og utenlandske korsfarere som brøt makten til almohaderne i slaget ved Navas de Tolosa i 1212, en hendelse som markerte framgangen til den kristne gjenerobringen av den iberiske halvøy.

Hans regime sørget for at Castilla dominerte León og med hans allianse med kongeriket Aragón trakk han disse to sfærene sammen i en tett forbindelse.

Regentskap og innbyrdes krig[rediger | rediger kilde]

Alfonso var sønn av Sancho III av Castilla og Blanka, datter av García Ramírez av Navarra, og han ble født i Soria den 11. november 1155. Han fikk navn etter sin bestefar Alfonso VII. Hans tidligste liv ligner på det til andre konger i middelalderen: Hans far døde i 1158 og da var også hans mor død. Selv om han ble proklamert som konge kun tre år gammel ble han ansett mer som et navn av den uregjerlige adelen. Kongedømmet havnet straks i en rekke konflikter mellom de ulike adelige familiene som strakte seg etter innflytelse da kongen var mindreårig. Hengivenheten til en væpner i kongens husholdning som fraktet ham på hesteryggen til festningen i San Esteban de Gormaz berget den unge kongen fra å havne i hendene som et gissel for de ulike adelige fraksjonene. De adelige familiene Lara og Castro krevde begge regentskapet, det samme gjorde guttens onkel, Ferdinand II av León. I mars 1160 støtte de to familiene sammen i slaget ved Lobregal, og Huset Castro seiret.

Alfonso ble plassert i forvaring i den kongelige landsbyen Ávila. Da han var knapt 15 år kom han fram for ta hånd om kongedømmet. Det var kun ved overraskelse at han kunne ta hovedstaden Toledo fra familien Laras besittelse.

Reconquista[rediger | rediger kilde]

I 1174 avga han Uclés til Santiago-ordenen, en religiøs ridderorden, som ble ordenens hovedsete. Fra Uclés begynte Alfonso hærtokt som endte med gjenerobringen av byen Cuenca og området av samme navn. Byen overga seg den 21. september på festen til Evangelisten Matteus som siden har alltid blitt særlig feiret av byens borgere på grunn av denne forbindelsen.

Alfonso klarte å alliere alle de betydelige kristne kongedømmene på den iberiske halvøy; Navarra, León, Portugal, og Aragón mot maurerne. Ved avtalen i Cazola i 1179 ble de områdene som hvert kongedømme kunne ekspandere i klart definert.

Etter å ha grunnlagt Plasencia (Cáceres) i 1186, begynte en betydelig anstrengelse for å forene adelen i Castilla til Reconquista. Det samme året gjenopprettet han deler av La Rioja fra kongedømmet Navarra.

I 1195 da fredsavtalen med almohadere ble brutt kom han til hjelp til forsvaret til Alarcos ved elven Guadiana, den gangen den viktigste kastillianske byen i regionen. I det påfølgende slaget ved Alarcos ble han beseiret av kalif Abu Yaqub Yusuf al-Mansur. Maurerne gjenerobret raskt området rundt og hvor Calatrava ble tatt først. I løpet av de neste 17 årene sto fronten mellom maurerne og kastillianerne fastlåst på åskammen rett utenfor Toledo.

Endelig, i 1212 gjennom mekling fra pave Innocent III ble et korstog sammenkalt mot almohaderne. Castilla under Alfonso, Aragón under Peter II av Aragón, Catalonia under Sancho VII av Navarra, og frankerne under erkebiskop Arnold av Narbonne samlet sine krefter. De militære ordner kom også. Calatrava ble gjenerobret først, deretter Alarcos, og til slutt ble Benavente tatt tilbake før det endelige slaget ved Las Navas de Tolosa i nærheten av Santa Elena ble utkjempet den 16. juli. Kalifen Muhammad an-Nasir ble forvist og den muslimske makten var blitt brutt.

Kulturelle ettermæle[rediger | rediger kilde]

Alfonso var grunnleggeren av det første spanske universitet, et studium generale ved Palencia som dog ikke overlevde ham. Hans hoff tjente også som et viktig instrument for spansk kultur og framgang. Han giftet seg med Leonora av Aquitaine i Burgos i september 1180. Hun var datteren til Henrik II av England og Eleanora av Aquitaine, og det førte ham inn under innflytelsen til den største maktfaktoren i Vest-Europa på denne tiden, Angevin-riket. Den kulturelle kontakten mellom Aquitaine og Alfonsos rike fikk rike utvekslinger. Trubadurer og diktere underholdt ved hoffet, kanskje hovedsakelig på grunn av Alfonsos dronning Leonora

Alfonso døde ved Gutierre-Muñoz og ble etterfulgt av sin eldste overlevende sønn, Henrik I av Castilla, oppkalt etter sin bestefar på morsiden.

Alfonso ble emne for Lion Feuchtwangers roman Die Jüdin von Toledo (Jødinnen fra Toledo, 1955), som er en fortelling om en kjærlighetsaffære med en jødisk undersått i middelalderens Toledo på en tid da Spania var kjent som et land med toleranse og lærdom for jøder, kristne og muslimer i fellesskap. Den kvinnelige hovedfiguren i romanen er basert på Alfonsos historiske elskerinne, Rahel la Fermosa.

Barn[rediger | rediger kilde]

Med Leonora av England fikk han hele 11 barn:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Titles of the European kings
  2. ^ Vicaire. ss 89–98.

Litteratur[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Sancho III 
Konge av Castilla
Etterfølger:
 Henrik I