Kommandantboligen (Gravdal hovedgård)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Kommandantboligen
Kommandantboligen Gravdal.jpg
Land NorgeRediger på Wikidata
Historiske fakta
EierBergen Militære Samfunn

Lystgården på en etasje i en detalj av Johan F. L. Dreiers prospekt «Udsigten ved Grawdal», 1821.
Fasade mot hagen

Kommandantboligen, eller Gravdal hovedgård, i Gravdal ligger i Laksevåg i Bergen. Bygningen er del av et tidligere herregårdsanlegg, som foruten hovedbygning består av sidebygninger og uthus og en parkaktig opparbeidet hage.

Historie[rediger | rediger kilde]

Det er gjort funn fra bronsealderen, som en 12,5 cm lang flintdolk funnet på gården Stykke i Gravdal i 1933. I folkevandringstiden var området utmark, men på 700-tallet ble det ryddet en gård. Den nevnes første gang i Halvs saga.[1] Gravdal gård tilhørte Munkeliv kloster i middelalderen. Gården var krongods fra reformasjonen og fram til 1649 da den kom på byborgernes hender.

Nicolls lystgård[rediger | rediger kilde]

Den tysk-norske oberstløytnanten Phillip Nicoll eide en tid møllen på Gravdal, og rundt 1745 fikk han oppført lystgården her. Praktbygningen var på én etasje og hadde valmtak med sortglasserte teglpanner. Da Phillip Nicoll døde overtok sønnen Phillip Christian Nicoll lystgården. Senere ble lystgården eid av Dankert Dankertsen (1778–96), hans sønn Henrik Heiberg (1796–1802) og Mathias Gjerding (1802–09).

Konows lystgård[rediger | rediger kilde]

I 1809 ble møllebruket og gården solgt til kjøpmann og stortingsrepresentant August Konow. I 1830-årene bygde han opp en omfattende malerisamling i Gravdal, bl.a. ved hjelp av I. C. Dahl. Noen av samlingens rundt 600 bilder har senere havnet i andre samlinger i Bergen, men de fleste endte opp i København. I 1840 utvidet Konow bygningen i bredden fra 10 til 15,75 meter og bygget på enda en etasje, slik at bygningen fikk sitt nåværende utseende. Bygningen har et valmet tak og fasader preget av en enkel empirestil med glattkantet panel og stramt listverk rundt etasjeskiller og vinduer. Utvendig er det bygget opp rundt en midtakse med brede trapper ut mot hageanlegget.

Kommandantboligen[rediger | rediger kilde]

Navnet «Kommandantboligen» ble brukt etter at Forsvaret overtok bygningen i 1899. I årene 1913–18 ble hovedbygningens andre etasje innredet og brukt til bolig for kommandanten for Bergen befestninger under nøytralitetsvernet i forbindelse med første verdenskrig. Første etasje ble brukt som underoffisersskole for festningsartilleriet og mineforsvaret. Under andre verdenskrig brukte okkupasjonsmakten bygningen som hovedsete for Artillerigruppe Bergen.

Etter at Bergen festningsverker ble lagt ned og kommandantstillingen opphevet, ble bygningen fra 1960 brukt som sjefsbolig for Sjøforsvarskommando Vestlandet. Bygningen var preget av forfall i tiden 1970–77, etter at ny admiralsbolig ble bygget på Wallemsneset. Mellom 1978 og 1998 ble hovedbygning og hageanlegg restaurert.

Bygningen brukes i dag av Bergen Militære Samfunn til selskaps- og kursdrift. Leieavtalen med Forsvarsbygg utløper etter 2021, og Bergen Militære Samfunn håper å få overta bygningen for en symbolsk samfunn - ti kroner er foreslått.[2]

I populærkulturen[rediger | rediger kilde]

Kommandantboligen ble brukt som kulisse i en av de siste scenene i Varg Veum-filmen Dødens drabanter. Huset ble da fremstilt som et slags sanatorium for folk med psykiske lidelser. Pasienter rusler rundt i hagen, uten at filmskaperne har forsøkt å skjule millitæreffekter, som en kanon lengre inne i hagen eller alle granathylsene som brukes som dekorasjon på utsiden av kommandantboligen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://opheim.org/OK/Gravdals_historie.htm
  2. ^ Tom R. Hjertholm: «Var i faresonen for å bli solgt», Bergensavisen 15. juni 2021

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]