Melkeplassen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Utsikt fra Ravnefjellet/Løvstakken over østsiden av Melkeplassen og ned mot Damsgård og Laksevåg.

Melkeplassen er et boligområde i Laksevåg bydel i Bergen. Melkeplassen ligger i en dal mellom fjellene Løvstakken og Damsgårdsfjellet, som går oppover fra Damsgård i nord mot Fyllingsdalen i sør. Området var opprinnelig en del av storgården Håstein, som senere fikk navnet Damsgård.

Fjellet er isskurt gneisgranitt, og fare for steinsprang må vurderes.[1]

Grense mellom Damsgård og Fana[rediger | rediger kilde]

Under istiden la det seg en isbre over Melkeplassen som ved smelting danne et elveløp ned mot Damsgård, og etterlot løsmasser som er blitt liggende. På Gottbergkartet er elveløpet inntegnet fra «Köynevandet» - som ga opphav til gårdsnavnet Tjønnen - og ned til Damsgårdsbukten. Melkeplassen dannet grense mellom Laksevåg og Fana, og noen steder ble Riplegården og Hamregården regnet til Damsgård, mens Tjønnen gård hørte til Fana.[2] Tjønnen ble tidligere benyttet som søppelfylling, der det også ble deponert spesialavfall.[3]

Ferdsel og kommunikasjon[rediger | rediger kilde]

Det ligger et historisk veifar mellom Damsgård og Fyllingsdalen, via Melkeplassen. Fyllingsveien og Øvre Fyllingsveien som i dag er hovedveien over Melkeplassen, følger i hovedsak det historiske veifaret. Kart fra 1856-60 viser at veifaret mellom Fyllingsdalen og Laksevåg i stor grad har fulgt elveløpet fra Tjønnen til Damsgårdsbukten. Det er også markert en vei mellom Laksevåg og Fyllingsdalen på Gottbergkartet fra 1772.

I dag er Løvstakktunnelen som ble åpnet i 1968, hovedfartsåren mellom Bergen sentrum og Fyllingsdalen.

Turveier og stier[rediger | rediger kilde]

Den nordlige delen av Løvstien som stod ferdigstilt i 2015, ender i Øvre Riplegården på Melkeplassen. Ved enden av Løvstien går det en tydelig merket sti videre, over Ravnefjellet opp til toppen av Løvstakken. Denne stien er den del av den årlige 7-fjellsturen. Før terrenget grodde til, gikk det også skiløyper fra Melkeplassen opp til Hyttedalen (øst for Ravnefjellet) og videre over Løvstakkhalsen til toppvarden.[4]

Melkeplassen før andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Fram til andre verdenskrig bestod dette området kun av noen få hus og noen større gårder. Derav stedsnavnene Riplegården og Melkeplassen. På skiftekart over Damsgård fra 1889 er Melkeplassen, Nygaardene og Kjønnen (Tjønnen/Kjøynen) inntegnet.

Melkeplassen under andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Mye av den eldste bebyggelsen på Melkeplassen kom til under andre verdenskrig, og er en del av leiren som tyskerne kalte U-Stützpunkt Lager Prien (= ubåt-støttepunkt leir Prien), oppkalt etter Günther Prien.[5] Leiren hadde kapasitet til å huse 1.500 mann. Den var svært moderne og avansert, med god standard. Langs Øvre Fyllingsveien er det fremdeles mange bolighus som opprinnelig var kaserner for tyske ubåtmannskaper mens de var i land, når ubåtene var inne til reparasjon og utrusting på Ubåtbunkeren på Laksevåg. Huset i Willi Walentinsens vei 34 er tidligere offisermesser for tysk befal.

I Fyllingsveien 37 kunne man lenge se den gulmalte kontorbygningen som en gang var Wohnbaracke für Kraftfahrer (= boligbrakke for lastebilsjåfører) i den tyske krigsmarines motortransport-avdeling. Sjåførbrakkene ble revet i 2007 for å gi plass til Damsgård barnehage. I Monrad Mjeldes vei finner man en rund fotballbane, som er et av de tydeligste kulturminnene i området fra krigsårene. Dette var en ekserserplass som ble kalt Dönitz-Platz, opkalt etter admiral Dönitz da leiren var i bruk av den tyske marinen.[6]

Leiren på Melkeplassen tilsvarer Persaunet leir som ble bygget for tysk ubåtmannskap forlagt i Trondheim. Persaunet er imidlertid fredet som kulturminne, mens leiren på Melkeplassen ikke er det, selv om brakkene er et minne om Laksevågs sentrale posisjon som ubåtbase under verdenskrigen, med de lidelser dette medførte for sivilbefolkningen. I etterkrigstiden var brakkene likevel med til å avhjelpe bolignøden, og byggingen av den tyske mannskapsleiren på Melkeplassen var avgjørende for stedets historie og utvikling.[7]

Bebyggelse og befolkning[rediger | rediger kilde]

Området ble fra 1950-tallet preget av variert bebyggelse med i hovedsak boligblokker langs Øvre Fyllingsveien, mens områdets østre del[8] opp langs Løvstakksiden i stor grad er preget av rekkehus, eneboliger og villabebyggelse.

Melkeplassen omfattes av grunnkretsene Melkeplassen og Solhaugveien, med til sammen 2 399 innbyggere per 1. januar 2018 og et samlet areal på 0,78 km².

Befolkningsutvikling[rediger | rediger kilde]

2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018
Melkeplassen 1903 1862 1921 1889 1898 1928 1941 1972 1945 1868
Solhaugveien 460 454 475 462 494 539 569 577 566 531
Totalt 2363 2316 2396 2351 2392 2467 2510 2549 2511 2399

Tall fra Statistisk sentralbyrå[9]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ NGU-rapport 2006.095 «Potensielt skredfarlige områder i Bergen kommune» (s. 46-47)
  2. ^ Byantikvaren i Bergen: Kulturminnedokumentasjon: Den tidligere offisersmessen, Willy Valentinsensvei (s. 13), 2013
  3. ^ https://www.bergen.kommune.no/bk/multimedia/archive/00140/Forvaltningsplan_fo_140683a.pdf (s. 40)
  4. ^ «Bergens Skog- og Træplantningsselskap Beretning om virksomheten i 2012» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 1. juli 2016. Besøkt 28. april 2016. 
  5. ^ https://www.geocaching.com/geocache/GC33TNY_u-stutzpunktlager-prien?guid=12759ee7-3e72-4d42-bba2-3cfe8ccd8056
  6. ^ «Ungdommer med lengsler og drømmer». Bergens Tidende. Besøkt 23. mai 2018. 
  7. ^ Byantikvaren i Bergen: Kulturminnedokumentasjon: Den tidligere offisersmessen, Willy Valentinsensvei (s. 9), 2013
  8. ^ Byantikvaren Arkivert 8. desember 2015 hos Wayback Machine., besøkt 28. november 2015.
  9. ^ SSB - Folkemengde og befolkningsendringar

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Strøk og boligområder i Bergen kommune