Jon Michelet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jon Michelet
Født14. juli 1944[1][2]Rediger på Wikidata
Moss[1]
Død14. apr. 2018[3]Rediger på Wikidata (73 år)
Oslo
BeskjeftigelseSkribent, TV-programleder, politiker, journalist, redaktør, sjømann, havnearbeider, forlegger, barnebokforfatter
Embete
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
EktefelleBente von der Lippe (1969–1972)
Toril Brekke (1976-89, separert) (g 2010-18)[4]
FarJohan Fredrik Michelet[1]
BarnMarte Michelet[1]
Tania Michelet[1]
PartiArbeidernes kommunistparti
Rød Valgallianse
Rødt
NasjonalitetNorge
SpråkNorsk[5]
Utmerkelser
Nettstedhttp://jonmichelet.com/
IMDbIMDb

Jon Michelet (født 14. juli 1944 i Moss, død 14. april 2018[6] i Moss) var en norsk forfatter, avisredaktør, politiker, organisasjonsmenneske og TV-programleder.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Han hadde styrmannsskole og studerte ved Journalistskolen i Oslo. Michelet arbeidet som sjømann, bryggearbeider, journalist, TV-vert, redaktør, forlagsmedarbeider og forfatter.

I 1970-årene var Michelet sentral i den norske ml-bevegelsen og arbeidet fra 1972 til 1976 i AKP-forlaget Oktober, de siste par årene som forlagssjef. Han sto i spissen for partiets oppbygging av kjeden med Oktober-bokhandler. Etter perioden som forlagssjef begynte han som bryggesjauer i Oslo. I dette var det et element av sjølproletarisering, sa han i et NRK-program.[7]

I perioden 1997–2002 var han redaktør for avisen Klassekampen, som han tok over etter en omfattende avisstrid.

Han var medlem av Østfold fylkesting, Rygge kommunestyre og Kringkastingsrådet, styremedlem i Norsk Styrmandsforening og Rød Valgallianse. Fra 2003 til 2009 var han president i Rivertonklubben.

I 2003 ble Michelet av Innsynsutvalget tilkjent erstatning for ulovlig overvåkning.[4] Etter nedgraderingen av Overvåkningspolitiets arkiver ble det bevist at han i en lengre periode i 1970-årene var blitt overvåket, inklusive telefonkontroll og brevkontroll. Ifølge dokumentene skal Overvåkningspolitiet ha ansett ham som en av topplederne i AKP(m-l).[trenger referanse]

Michelet debuterte litterært i 1975 med kriminalromanen Den drukner ei som henges skal. Han utga romaner, barnebøker, skuespill og sakprosa. Sammen med Dag Solstad utga han fra 1982 en serie bøker om fotball-VM.[8] Boken Orions Belte ble filmet i 1985, regissert av Ola Solum. Flere av Michelets kriminalromaner med Wilhelm Thygesen i hovedrollen ble brukt som grunnlag for en dramatisering for NRK.

Michelet ledet en rekke ulike TV-program, blant dem Fangene på fortet og Verdensmester, et spørreprogram om geografi som ble sendt på NRK1.

I 2017 ble Michelet tildelt Erik Byes minnepris.[9]

I 2021 utgav Mímir Kristjánsson biografien Jon Michelet – En folkets helt som var basert på et stort antall intervju med Michelet.[10]

Familie[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av Emma Fredy Thorne og kunstmaleren Johan Fredrik Michelet,[11] og far til Tania Michelet, Marte Michelet, Ellen Brekke Michelet og Stella Fredy Burstedt Michelet.

Gift med Bente Lippe (1969-72), gift med Toril Brekke (1976-87, separert 1987, separasjon opphevet 2007), forlovet med Gunilla Burstedt (1987-1990).[12]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Jon Michelet under et foredrag om Tron ØgrimParkteatret i Oslo

Thygesen-serien[rediger | rediger kilde]

  • 1975 – Den drukner ei som henges skal – kriminalroman
  • 1975 – Mellom barken og veden – En roman om supermaktspionasje i Norge
  • 1976 – Jernkorset – En roman mot nazisme og nynazisme
  • 1980 – Hvit som snø – kriminalroman
  • 1981 – Den gule djevelens by – kriminalroman
  • 1984 – Panamaskipet – kriminalroman
  • 1985 – Mannen på motorsykkelen – kriminalroman
  • 1989 – Thygesens terrorist – kriminalroman
  • 2001 – Den frosne kvinnen – kriminalroman
  • 2005 – Thygesen-fortellinger – kriminalnoveller
  • 2008 – Mordet på Woldnes – kriminalroman
  • 2010 – Døden i Baugen – kriminalroman

VM-serien[rediger | rediger kilde]

  • 1982 – VM i fotball 1982 – sakprosa (sammen med Dag Solstad)
  • 1986 – VM i fotball 1986 – sakprosa (sammen med Dag Solstad)
  • 1990 – VM i fotball 1990 – sakprosa (sammen med Dag Solstad)
  • 1994 – VM i fotball 1994 – sakprosa (sammen med Dag Solstad)
  • 1998 – VM i fotball 1998 – sakprosa (sammen med Dag Solstad)

En sjøens helt-serien[rediger | rediger kilde]

Andre utgivelser[rediger | rediger kilde]

  • 1976 – Jernkorset – kapitlet som ble vekk – kapittel strøket av forlaget i Jernkorset (sammen med Tron Øgrim)
  • 1977 – Orions belte – En roman fra Svalbard (filmatisert av regissør Ola Solum i 1985).
  • 1977 – Tiger Bay – roman
  • 1978 – 7800 demonstranter sporløst forsvunnet – og andre merkverdige historier fra 1970-åra – sakprosa (I fulltekst)
  • 1978 – Angrepet på Longeyarbyen – roman
  • 1979 – Matros Tore Solem og hans skip – skuespill (sammen med Gunnar Bull Gundersen)
  • 1982 – Terra Roxa – roman
  • 1983 – Jerv (jervere, jervest?) – en norsk, og dermed tragisk romansyklus
  • 1986 – Vår afrikanske eksplosjon – barnebok
  • 1987 – Brevet til Fløgstad – Brev fra Afrika. Essays
  • 1987 – Den flygende brasilianer bind 1. Ungdomsroman
  • 1988 – Den flygende brasilianer bind 2. Ungdomsroman
  • 1989 – Den flygende brasilianer bind 3. Ungdomsroman
  • 1988 – Le Coconut- roman
  • 1991 – Vulka! – pamflett om Sør-Afrika
  • 1993 – Farvel til en prins – roman
  • 1995 – Leve republikken (og Märtha Louises privatliv) – artikkelsamling
  • 1997 – Grønland på langs : G2 ekspedisjonen – ekspedisjonsberetning
  • 2003 – Aftensang i Alma Ata – kriminalroman
  • 2006 – Høyt mot nord, langt mot sør: Reisebrev per satellitt fra Arktis og Antarktis – reisebrev
  • 2007 – Havets velde – sjøfortellinger
  • 2007 – Den siste krigsseileren – biografi
  • 2008 – Brev fra de troende – e-bok
  • 2008 – Under the Blood Tree – e-bok
  • 2008 – Fortellingen om Job – e-bok
  • 2010 – Snøfonnenes geograf – novellesamling
  • 2010 – En krigsseilers dagbok – biografi
  • 2011 – Mappa mi. En beretning om ulovlig politisk overvåking. Oktober forlag

Priser[rediger | rediger kilde]

Programleder på fjernsyn[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e NRK, Pedja Kalajdzic, Oddvin Aune, «Jon Michelet er død», utgitt 15. april 2018, besøkt 23. mai 2020[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Internet Movie Database, IMDb-ID nm0584964, besøkt 14. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Jon Michelet er død», publisert i VG Nett, verkets språk bokmål, utgitt 15. april 2018, besøkt 15. april 2018[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b «Slik registrerte POT barnebesøk, privatøkonomi og kjærlighetslivet», artikkel i Dagbladet 27. januar 2011
  5. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb121521143; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 121521143.
  6. ^ Stein Østbø og Camilla Norli (15. april 2018). «Jon Michelet er død» (norsk). VG. Besøkt 15. april 2018. 
  7. ^ Bokprogrammet sendt 13. oktober 2012.
  8. ^ Bokanmeldelse: Stalsberg, Pedersen, Michelet og Solstad: «VM i fotball 2014»
  9. ^ NRK. «Byes minnepris til Jon Michelet». NRK. Besøkt 15. april 2018. 
  10. ^ Tom Hetland. «Det ufullkomne idolet». www.aftenbladet.no. Besøkt 15. oktober 2021. 
  11. ^ Rønning, Helge (11. mai 2018). «Jon Michelet». Norsk biografisk leksikon (norsk). Besøkt 21. februar 2019. 
  12. ^ Askim, Nina Marie (23. november 2012). «Var gift i 20 år uten å vite det». NRK. Besøkt 23. mai 2020. 
  13. ^ «Monument over krigsseileren». www.dagsavisen.no (norsk). Besøkt 23. mai 2020. 
  14. ^ «Bokanmeldelse: Jon Michelet: «En sjøens helt: Skytteren»». VG. Besøkt 14. juni 2016. 
  15. ^ «Bokanmeldelse: Jon Michelet: «En sjøens helt: Gullgutten» besøksdato=2016-06-14». Dagsavisen. 
  16. ^ «Bokomtale "Blodige strender"». Dagsavisen. 10. oktober 2015. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Forrige mottaker:
Fredrik Skagen
Vinner av Rivertonprisen
Neste mottaker:
Torolf Elster
Forrige mottaker:
Kim Småge
Vinner av Språklig samlings litteraturpris
Neste mottaker:
Laila Stien
Forrige mottaker:
Kjell Ola Dahl
Vinner av Rivertonprisen
Neste mottaker:
Gunnar Staalesen