Jon Skolmen

Jon Skolmen
	Jon Skolmen i september 2010
Født	Jon Skolmen; 1. november 1940; Oslo
Død	28. mars 2019 (78 år); Oslo
Søsken	Eli Skolmen Ryg
Barn	Christian Skolmen, Tine Skolmen
Beskjeftigelse	Komiker, TV-programleder, skuespiller, skribent, fjernsynsskuespiller
Nasjonalitet	Norge
Utmerkelser	Leonardstatuetten (2007)
Aktive år	1963–2019
IMDb	IMDb
	Jon Skolmen på Commons

Lasse Åberg og Jon Skolmen under innspillingen av The Stig-Helmer Story i 2010. Fotograf: Kim Metso.

Jon Skolmen (født 1. november 1940 , død 28. mars 2019^[5]) var en norsk underholdningsartist, programleder og skuespiller.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Jon Skolmen var etter skolegang og studier i en kort tid hjelpelærer og gymnastikklærer.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Han var ansatt i NRK fra 1963 til 1981, der han blant annet hadde barneprogrammet Jon med skrivemaskinen. Han var også med i Lekestue. I 1976 vant Trond Kirkvaag og Skolmen både Gullrosen, Chaplin-prisen og presseprisen under underholdningsfestivalen i Montreux for Rundkast om kringkasting, et humoristisk program om kringkastingens historie i Norge. I 1977 vant han nok en gang Chaplin-prisen i Montreux, da med bidraget Toget, som han regisserte sammen med Johnny Bergh. Han hadde i 1986 en rolle i filmen Plastposen.

Jon Skolmen deltok også i flere av Kirkvaag, Lystad og Mjøens (KLM) sketsjer, blant annet som pilot i "Luftens helter" på NRK i 2007^[6]. I 1997 hadde han en mindre rolle i komiserien Tre på Toppen på TVNorge. Han hadde også rollen som Mjøltyt i Jul i Blåfjell, som ble sendt på NRK i 1999.^[7]

Skolmen fikk et stort publikum også i Sverige i filmkomedien Selskapsreisen og i dens fire oppfølgere der han spilte Ole Bramserud, den norske kameraten til hovedskikkelsen Stig Helmer-Olsson (den svenske skuespilleren Lasse Åberg). I 1980-årene var han også med i det svenske sketsj-komedieshowet Nöjesmassakern, og var med i Dizzie Tunes-showet i Sverige og i Norge.

I 2007 mottok Skolmen Norsk revyforfatterforenings revypris Leonardstatuetten.^[8] Han ble tildelt «Hedersprisen» under Komiprisen 2009.^[9]

Skolmen uttalte i 2015 at han ikke hadde planer om å stå på scenen igjen.^[10]

Jon Skolmen var onkel til Hege Schøyen og Anne Ryg og far til Christian og Tine Skolmen. Han var barnebarn av maleren Kristian Skolmen.

Filmografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]

1980 – Selskapsreisen
1981 – Sølvmunn
1984 – … men Olsenbanden var ikke død!
1985 – Selskapsreisen 2
1986 – Plastposen
1988 – S. O. S. Selskapsreisen 3
1991 – Selskapsgolferen
1993 – Hodet over vannet
1999 – Helsereisen – En smal film av stor vekt
2007 – 5 løgner
2009 – Göta kanal 3 – Kanalkungens hemlighet
2011 – UMEÅ4ever
2011 – The Stig-Helmer Story

Fjernsyn[rediger | rediger kilde]

1976 – Rundkast om kringkasting
1978 – Julkalendern
1984 – Zvampen
1985 – Nöjesmassakern
1996 – Fortuna
1996–1997 – D'ække bare, bare Bernt
1998 – Skolmenholmen
1999 – Jul i Blåfjell
2007 – Luftens Helter
2011 – Koselig med peis
2012 – Julekongen

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Album

Jon Skolmen + barn (1977)
Talltull med Jon Skolmen & Jon Eikemo (1980), med Jon Eikemo
Asbjørnsen & Moe eventyr 6 (2016)

Deltar på

Polydor: Barnas 16 favoritter (1979)
Trond-Viggo Torgersen: Bare barn er barn (Men alle er vi barnebarn) (1979)
Trygg Trafikk: Helikopter Jon (1984)
Sven Melander: Full rulle med Sven Melander (1986)
Sven Melander: Full rulle igen (1986)
Thorbjørn Egner: Folk og røvere i Kardemomme by (1988)
New Music: En kassett full med humor (1989)
New Music: Humor (1990)
Rolv Wesenlund: Jubileumskavalkade (1996)
Sven Melander: Sven Melander & co's bästa (1998)
Universal: Nordmenn er gale! (1999)
Talent: Det var en gang – fra Asbjørnsen & Moes eventyrlige verden (2003)
Platinum Entertainment: Barnas kuleste sanger! (2004)
Universal: Tidenes beste barneplate 3 (2007)
Universal: Våre beste for barn 3 (2007)
Universal: Alle tiders barnesanger (2015)
Talent: Asbjørnsen & Moes Askeladden (2017)
Talent: Sommer for store og små (2017)

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ nbl.snl.no, besøkt 21. juli 2019
^ «Jon Skolmen er død», besøkt 28. mars 2019
^ «Jon Skolmen er død», besøkt 28. mars 2019
^ «Skuespiller og komiker Jon Skolmen (78) er død», besøkt 28. mars 2019
^ Ralf Lofstad (28. mars 2019). «Jon Skolmen er død». Dagbladet. NTB. Besøkt 29. mars 2019.
^ «Luftens Helter». Besøkt 4. april 2019.
^ «Så flisa fyker». NRK. Besøkt 29. mars 2019.
^ Sølve Hindhamar (10. desember 2007). «Skolmen vant revypris». Se og Hør. Besøkt 30. mars 2019.
^ «Jon Skolmen fikk humorpris». Aftenposten. 29. august 2009. Besøkt 30. mars 2019. (abonnement kreves).
^ Hedda Fannemel Espeli (7. september 2015). «- Jeg har ingen planer om å stå på scenen igjen». Dagbladet. Besøkt 29. mars 2019.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Jon Skolmen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Jon Skolmen på Internet Movie Database
(sv) Jon Skolmen i Svensk Filmdatabas
(da) Jon Skolmen på Filmdatabasen
(da) Jon Skolmen på Scope
(no) Jon Skolmen i Norsk biografisk leksikon
Jon Skolmen hos Sceneweb
Minneside for Jon Skolmen

[hash-65653536c6490e19e75534f87f2dde7275d1447c-1] .snl.no, besøkt 21. juli 2019

[hash-1f48da483bec5c0f7c85fafc9df488c7e6a216ee-2] «Jon Skolmen er død», besøkt 28. mars 2019

[hash-cff8ccacffc7daf7dbc71150367b3aa4f2805963-3] «Jon Skolmen er død», besøkt 28. mars 2019

[hash-69a035097caf47b235b65e0e315a971fd34a0b43-4] «Skuespiller og komiker Jon Skolmen (78) er død», besøkt 28. mars 2019

[5] Ralf Lofstad (28. mars 2019). «Jon Skolmen er død». Dagbladet. NTB. Besøkt 29. mars 2019.

[6] «Luftens Helter». Besøkt 4. april 2019.

[7] «Så flisa fyker». NRK. Besøkt 29. mars 2019.

[8] Sølve Hindhamar (10. desember 2007). «Skolmen vant revypris». Se og Hør. Besøkt 30. mars 2019.

[9] «Jon Skolmen fikk humorpris». Aftenposten. 29. august 2009. Besøkt 30. mars 2019. (abonnement kreves).

[10] Hedda Fannemel Espeli (7. september 2015). «- Jeg har ingen planer om å stå på scenen igjen». Dagbladet. Besøkt 29. mars 2019.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]