Jon Skolmen
| Jon Skolmen | |||
|---|---|---|---|
 Jon Skolmen i september 2010 | |||
| Født | Jon Skolmen 1. november 1940 Mjøndalen | ||
| Død | 28. mars 2019 (78 år) Oslo | ||
| Søsken | Eli Skolmen Ryg | ||
| Barn | Christian Skolmen, Tine Skolmen | ||
| Beskjeftigelse | Komiker, programleder, skuespiller | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Leonardstatuetten (2007) | ||
| Aktive år | 1963–2019 | ||
| IMDb | IMDb | ||
Jon Skolmen (født 1. november 1940 i Mjøndalen, død 28. mars 2019[1]) var en norsk underholdningsartist, programleder og skuespiller.
Innhold
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Jon Skolmen var etter skolegang og studier i en kort tid hjelpelærer og gymnastikklærer.
Karriere[rediger | rediger kilde]
Han ble ansatt i NRK fra 1963 til 1981, der han blant annet hadde barneprogrammet Jon med skrivemaskinen. Han var også med i Lekestue. I 1976 vant Trond Kirkvaag og Skolmen både Gullrosen, Chaplin-prisen og presseprisen under underholdningsfestivalen i Montreux for Rundkast om kringkasting, et humoristisk program om kringkastingens historie i Norge. I 1977 vant han nok en gang Chaplin-prisen i Montreux, da med bidraget Toget, som han regisserte sammen med Johnny Bergh. Han hadde i 1986 en rolle i filmen Plastposen.
Jon Skolmen deltok også i flere av Kirkvaag, Lystad og Mjøens (KLM) sketsjer, blant annet som pilot i "Luftens helter" på NRK i 2007[2]. I 1997 hadde han en mindre rolle i komiserien Tre på Toppen på TVNorge. Han hadde også rollen som Mjøltyt i Jul i Blåfjell, som ble sendt på NRK i 1999.[3]
Skolmen fikk et stort publikum også i Sverige i filmkomedien Selskapsreisen og i dens fire oppfølgere der han spilte Ole Bramserud, den norske kameraten til hovedskikkelsen Stig Helmer-Olsson (den svenske skuespilleren Lasse Åberg). I 1980-årene var han også med i det svenske sketsj-komedieshowet Nöjesmassakern, og var med i Dizzie Tunes-showet i Sverige og i Norge.
I 2007 mottok Skolmen Norsk revyforfatterforenings revypris Leonardstatuetten.[4] Han ble tildelt «Hedersprisen» under Komiprisen 2009.[5]
Skolmen uttalte i 2015 at han ikke hadde planer om å stå på scenen igjen.[6]
Jon Skolmen var onkel til Hege Schøyen og Anne Ryg og far til Christian og Tine Skolmen. Han var barnebarn av maleren Kristian Skolmen.
Filmografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]
- 1980 – Selskapsreisen
- 1981 – Sølvmunn
- 1984 – … men Olsenbanden var ikke død!
- 1985 – Selskapsreisen 2
- 1986 – Plastposen
- 1988 – S. O. S. Selskapsreisen 3
- 1991 – Selskapsgolferen
- 1993 – Hodet over vannet
- 1999 – Helsereisen – En smal film av stor vekt
- 2007 – 5 løgner
- 2009 – Göta kanal 3 – Kanalkungens hemlighet
- 2011 – UMEÅ4ever
- 2011 – The Stig-Helmer Story
Fjernsyn[rediger | rediger kilde]
- 1976 – Rundkast om kringkasting
- 1978 – Julkalendern
- 1984 – Zvampen
- 1985 – Nöjesmassakern
- 1996 – Fortuna
- 1996–1997 – D'ække bare, bare Bernt
- 1998 – Skolmenholmen
- 1999 – Jul i Blåfjell
- 2007 – Luftens Helter
- 2011 – Koselig med peis
- 2012 – Julekongen
Diskografi[rediger | rediger kilde]
- Album
- Jon Skolmen + barn (1977)
- Talltull med Jon Skolmen & Jon Eikemo (1980), med Jon Eikemo
- Asbjørnsen & Moe eventyr 6 (2016)
- Deltar på
- Polydor: Barnas 16 favoritter (1979)
- Trond-Viggo Torgersen: Bare barn er barn (Men alle er vi barnebarn) (1979)
- Trygg Trafikk: Helikopter Jon (1984)
- Sven Melander: Full rulle med Sven Melander (1986)
- Sven Melander: Full rulle igen (1986)
- Thorbjørn Egner: Folk og røvere i Kardemomme by (1988)
- New Music: En kassett full med humor (1989)
- New Music: Humor (1990)
- Rolv Wesenlund: Jubileumskavalkade (1996)
- Sven Melander: Sven Melander & co's bästa (1998)
- Universal: Nordmenn er gale! (1999)
- Talent: Det var en gang – fra Asbjørnsen & Moes eventyrlige verden (2003)
- Platinum Entertainment: Barnas kuleste sanger! (2004)
- Universal: Tidenes beste barneplate 3 (2007)
- Universal: Våre beste for barn 3 (2007)
- Universal: Alle tiders barnesanger (2015)
- Talent: Asbjørnsen & Moes Askeladden (2017)
- Talent: Sommer for store og små (2017)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Ralf Lofstad (28. mars 2019). «Jon Skolmen er død». Dagbladet. NTB. Besøkt 29. mars 2019.
- ^ «Luftens Helter». Besøkt 4. april 2019.
- ^ «Så flisa fyker». NRK. Besøkt 29. mars 2019.
- ^ Sølve Hindhamar (10. desember 2007). «Skolmen vant revypris». Se og Hør. Besøkt 30. mars 2019.
- ^ «Jon Skolmen fikk humorpris». Aftenposten. 29. august 2009. Besøkt 30. mars 2019. (abonnement kreves).
- ^ Hedda Fannemel Espeli (7. september 2015). «- Jeg har ingen planer om å stå på scenen igjen». Dagbladet. Besøkt 29. mars 2019.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Kategori:Jon Skolmen – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Jon Skolmen på Internet Movie Database
- (sv) Jon Skolmen i Svensk Filmdatabas
- Jon Skolmen i Norsk biografisk leksikon
- Jon Skolmen hos Sceneweb
|
