Pippi Langstrømpe


Pippi Langstrømpe (svensk: Pippi Långstrump) er hovedpersonen i en serie barnebøker av Astrid Lindgren; de tre grunnleggende bøkene utkom fra 1945 til 1948. Pippi er Lindgrens mest kjente litterære figur, og har også opptrådt i flere filmer. Olle Hellboms filmer og tv-serie fra 1969 til 1970 er den mest omfattende filmversjonen.
Pippi Langstrømpe er også tittelen på den første av bøkene. Per 1997 var Pippi-bøkene oversatt til 54 ulike språk;[1] til Norge kom hun i 1946 samtidig som hun også ble lansert i Finland og Danmark.
Personer og miljø[rediger | rediger kilde]
Pippi er bøkenes hovedperson – den sterkeste pike i verden. Hennes fulle navn er Pippilotta Viktualia Rullegardina Krusemynte Efraimsdatter Langstrømpe.[2] Astrid Lindgren fremstilte henne som en uvanlig jente, og spesielt på 1940-tallet – da de første bøkene kom ut – kunne hun oppleves som kontroversiell. Hun er verdens sterkeste, har fregner og røde fletter som står rett ut, sier voksne imot og har ingen oppdragelse.
Hun bor uten foreldre i et hus som heter Villa Villekulla sammen med sin prikkete hest og apen «Herr Nilsson». Hesten fikk navnet Lilla Gubben i TV-serien fra 1969. I bøkene kalles han bare «Hesten».
Hun spiser krumelurpiller og har en veske full av gullpenger. Moren hennes er i himmelen, og kapteinsfaren bor på en sydhavsøy. I bøkene om Pippi finner vi også uttrykket pluttifikasjonstabellen.
Tommy og Annika[rediger | rediger kilde]
Tommy og Annika Settergren er søsken, og de to er Pippis beste venner. De er to svært veloppdragne og lydige barn,[2] og er på et vis en tydelig kontrast til Pippi.
I filmene Pippi Langstrømpe (1969), Pippi rømmer med (1970), Pippi Langstrømpe på de syv hav (1970) og Her kommer Pippi Langstrømpe (1973), ble Tommy spilt av Pär Sundberg,[3][4] og Annika ble spilt av Maria Persson.[5]
Pippis pappa[rediger | rediger kilde]
Pippis far er kaptein Efraim Langstrømpe.[2] Opprinnelig ble han omtalt som «negerkonge», som var et vanlig begrep da bøkene ble skrevet. I moderne tid kalles han «sydhavskonge» i de norske oversettelsene.[6][7] Den svenske sjømannen Carl Emil Pettersson som i en periode bodde på Tabarøyene, antas å ha vært Lindgrens modell da hun skapte Pippis far.
Fortellingenes tilblivelse[rediger | rediger kilde]
Vinteren 1941 lå Lindgrens syv år gamle datter Karin syk med lungebetennelse og hun ba moren fortelle en historie om Pippi Langstrømpe. Astrid Lindgren var meget fantasifull og begynte å fortelle, og med tiden vokste historiene og var til stor glede for både datteren og vennene hennes. Tre år senere, da Astrid Lindgren hadde vrikket foten, fant hun tid til å skrive ned historiene, som en fødselsdagspresang til Karins tiårsdag.
I april 1944 sendte Lindgren manuset til Bonniers forlag, men ble refusert i september samme år. I brevet som fulgte med manuset beskriver hun filosofien bak Pippifiguren:
- «Inneliggande tillåter jag mig översända ett barnboksmanuskript, som jag med full förtröstan emotser i retur snarast möjligt. […] Pippi Långstrump är, som Ni kommer att finna, om Ni gör Er besvär att läsa manuset, en liten Uebermensch i ett barns gestalt, innflyttad i en helt vanlig miljö. Tack vare sina övernaturliga kroppskrafter og andra omständigheter är hon helt oberoande av alla vuxna och lever sitt liv ackurat som det roar henne. I sina sammandrabbningar med stora människor behåller hon alltid sista ordet. […] Hos Bertrand Russell (Uppfostran för livet, sid. 85) läser jag, att det förnämsta instinktiva draget i barndomen är begäret att bli vuxen eller kanske rättare viljan til makt, och att det normala barnet i fantasien hänger sig at föreställningar, som innebära vilja till makt.»
Astrid Lindgren omarbeidet manuset og sendte det til en barnebokkonkurranse som Rabén & Sjögren arrangerte og vant førsteprisen for sin historie. 21. mai (1945) er satt til Pippis «offisielle bursdag», datoen er satt fordi dette også er Lindgrens datter Karin Nymans fødselsdag.[8]
Bøkene om Pippi Langstrømpe ble illustrert av Ingrid Vang Nyman. De første norske utgavene var illustrert av Alice Midelfart.
Pippibøkene[rediger | rediger kilde]
Norsk tittel, originaltittel og utgivelsesår i Sverige.
- Pippi Langstrømpe (1945 Pippi Långstrump)
- Pippi Langstrømpe går ombord (1946 Pippi Långstrump går ombord)
- Kjenner du Pippi Langstrømpe? (1947 Känner du Pippi Långstrump?), bildebok
- Pippi Langstrømpe går til sjøs (1948 Pippi Långstrump i Söderhavet)
- Pippi Langstrømpe rømmer med (1971 På rymmen med Pippi Långstrump), fotobildebok
- Pippi Langstrømpe har juletrefest (1979 Pippi Långstrump har julgransplundring), bildebok
- Pippi Langstrømpe i Humlegården (2000 Pippi Långstrump i Humlegården), bildebok
- Pippi Langstrømpe på Kurrekurreduttøya (Pippi Långstrump på Kurrekurreduttön, 2004) (Teksten fra Pippi Långstrump i Söderhavet, 1948, i utvalg av Karin Nyman; bilder: Ingrid Vang Nyman.)
Bearbeidinger[rediger | rediger kilde]
En tegneserie med Pippi gikk i bladet Klumpe Dumpe i årene 1957–59. Astrid Lindgren var selv manusforfatter, og Ingrid Vang Nyman tegnet. Disse tegneseriene ble utgitt i seks små bøker i 1969–71[1], og er senere gitt ut i to bind.[9]
Nationaltheatret viste Pippi høsten 2005; med Henriette Steenstrup i hovedrollen og regi ved Marit Moum Aune.[10]
Filmer[rediger | rediger kilde]
Pippi Langstrømpe og historiene om henne ble særlig populære i Skandinavia og Vest-Tyskland gjennom flere svensk-tyske TV-serier og filmer som ble sendt fra 1969. Regien i disse filmene var ved Olle Hellbom og hovedrollene som Pippi, Tommy og Annika ble spilt av Inger Nilsson, Pär Sundberg og Maria Persson.
- Pippi Langstrømpe (1949) Regi: Per Gunvall
- Pippi Langstrømpe (1969) Regi: Olle Hellbom
- Pippi rømmer med (På rymmen med Pippi Långstrump) (1970) Regi: Olle Hellbom
- Pippi Langstrømpe på de syv hav (Pippi Långstrump på de sju haven) (1970) Regi: Olle Hellbom
- Her kommer Pippi Långstrømpe (Her kommer Pippi Långstrump) (1973) Regi: Olle Helbom
- Verdens sterkeste Pippi (originaltittel: The New Adventures of Pippi Longstocking) (1988) Regi: Ken Annakin. Realfilm.
- Pippi Langstrømpe (1997). Animasjonsfilm
- Pippi i Söderhavet (1999). Animasjonsfilm
Norsk plateutgivelse[rediger | rediger kilde]
- Ada Skolmen, Siri Juster, Jan Thorstensen, Leif Juster, Ernst Diesen med Edderkoppens orkester Dir.: Kapellmester Arild Andresen. Innspilt i Oslo i oktober 1951. Som opphavspersoner er Astrid Lindgren, Hallberg og Arild Andresen kreditert.
- «Pippi Langstrømpe 1. del/2. del» (His Master's Voice A.L. 3126)
- «Pippi Langstrømpe 3. del/4. del» (His Master's Voice A.L. 3127)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Kerstin Kvint. Astrid i vida världen : sannsagan om Astrid Lindgrens internationella succé́ : en kommenterad bibliografi. Stockholm, 1997. ISBN 91-88374-16-5
- ^ a b c I Pippi Langstrømpe oversatt av Håkon Bjerre (pseudonym for Hans Braarvig), omslag og tegninger Alice Midelfart, N. W. Damn & Søn, Oslo 1950, 4. opplag, side 10 «– Pappaen min er negerkonge. han, pleide Pippi å si», side 44 «– Jeg heter Pippilotta Viktualia Rullegardina Krusemynte Efraimsdatter Langstrømpe, datter til kaptein Efraim Langstrømpe, før havets skrekk, nå negerkonge»
- ^ The Internet Movie database
- ^ VG Nett[død lenke]
- ^ The Internet Movie Database
- ^ Øystein Andersen (6. desember 2006). «Pippis pappa ikke negerkonge lenger». Dagbladet. Arkivert fra originalen 26. mai 2009. Besøkt 6. oktober 2014. «Men uansett - når Pippi nå skal forklare vennene Tommy og Annika hvorfor det er hun som regjerer i Villa Villekulle, kommer hun til å si: - Pappan min er sydhavskonge, han. Det er nok ikke mange som har slik pappa.»
- ^ Rettighetshaverne, Lindgrens datter Karin Nyman, bestemte i 2015 at ordet «negerkonge» ikke skal brukes i bøkene lenger. "Negerkung" tas bort i nya utgåvan av Pippi; Expressen, 14.2.2015
- ^ NRK Bok: Pippi Langstrømpe er 75 år; NRK Radio, 28.4.2020
- ^ Pippi ordner alt og andre serier; cappelendamm.no
- ^ nationaltheatret.no
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Pippi Longstocking – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Mitt gjensyn med Pippi; artikkel av Morten Olsen Haugen; barnebokkritikk.no, 17. november 2015