Pippi Langstrømpe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
«Pippi Langstrømpe» har flere betydninger.
En cosplayer utkledd som Pippi.
Astrid Lindgrens populære barnebokfigur Pippi Langstrømpe som tøydokker. Boka har originalillustrasjoner av Ingrid Vang Nyman.
Dette huset fra fritidsparken Kneippbyn på Gotland ble brukt som Pippis hus, Villa Villekulla, i TV-serien
Foto: Christian Koehn

Pippi Langstrømpe (svensk: Pippi Långstrump) er hovedpersonen i en serie barnebøker av Astrid Lindgren; de tre grunnleggende bøkene utkom fra 1945 til 1948. Pippi er Lindgrens mest kjente litterære figur, og har også opptrådt i flere filmer. Olle Hellboms filmer og tv-serie fra 1969 til 1970 er den mest omfattende filmversjonen.

Pippi Langstrømpe er også tittelen på den første av bøkene. Per 1997 var Pippi-bøkene oversatt til 54 ulike språk;[1] til Norge kom hun i 1946 samtidig som hun også ble lansert i Finland og Danmark.

Personer og miljø[rediger | rediger kilde]

Pippi er bøkenes hovedperson – den sterkeste pike i verden. Hennes fulle navn er Pippilotta Viktualia Rullegardina Krusemynte Efraimsdatter Langstrømpe.[2] Astrid Lindgren fremstilte henne som en uvanlig jente, og spesielt på 1940-tallet – da de første bøkene kom ut – kunne hun oppleves som kontroversiell. Hun er verdens sterkeste, har fregner og røde fletter som står rett ut, sier voksne imot og har ingen oppdragelse.

Hun bor uten foreldre i et hus som heter Villa Villekulla sammen med sin prikkete hest og apen «Herr Nilsson». Hesten fikk navnet Lilla Gubben i TV-serien fra 1969. I bøkene kalles han bare «Hesten».

Hun spiser krumelurpiller og har en veske full av gullpenger. Moren hennes er i himmelen, og kapteinsfaren bor på en sydhavsøy. I bøkene om Pippi finner vi også uttrykket pluttifikasjonstabellen.

Tommy og Annika[rediger | rediger kilde]

Tommy og Annika Settergren er søsken, og de to er Pippis beste venner. De er to svært veloppdragne og lydige barn,[2] og er på et vis en tydelig kontrast til Pippi.

I filmene Pippi Langstrømpe (1969), Pippi rømmer med (1970), Pippi Langstrømpe på de syv hav (1970) og Her kommer Pippi Langstrømpe (1973), ble Tommy spilt av Pär Sundberg,[3][4] og Annika ble spilt av Maria Persson.[5]

Pippis pappa[rediger | rediger kilde]

Pippis far er kaptein Efraim Langstrømpe.[2] Opprinnelig ble han omtalt som «negerkonge», som var et vanlig begrep da bøkene ble skrevet. I moderne tid kalles han «sydhavskonge» i de norske oversettelsene.[6][7] Den svenske sjømannen Carl Emil Pettersson som i en periode bodde på Tabarøyene, antas å ha vært Lindgrens modell da hun skapte Pippis far.

Fortellingenes tilblivelse[rediger | rediger kilde]

Vinteren 1941 lå Lindgrens syv år gamle datter Karin syk med lungebetennelse og hun ba moren fortelle en historie om Pippi Langstrømpe. Astrid Lindgren var meget fantasifull og begynte å fortelle, og med tiden vokste historiene og var til stor glede for både datteren og vennene hennes. Tre år senere, da Astrid Lindgren hadde vrikket foten, fant hun tid til å skrive ned historiene, som en fødselsdagspresang til Karins tiårsdag.

I april 1944 sendte Lindgren manuset til Bonniers forlag, men ble refusert i september samme år. I brevet som fulgte med manuset beskriver hun filosofien bak Pippifiguren:

«Inneliggande tillåter jag mig översända ett barnboksmanuskript, som jag med full förtröstan emotser i retur snarast möjligt. […] Pippi Långstrump är, som Ni kommer att finna, om Ni gör Er besvär att läsa manuset, en liten Uebermensch i ett barns gestalt, innflyttad i en helt vanlig miljö. Tack vare sina övernaturliga kroppskrafter og andra omständigheter är hon helt oberoande av alla vuxna och lever sitt liv ackurat som det roar henne. I sina sammandrabbningar med stora människor behåller hon alltid sista ordet. […] Hos Bertrand Russell (Uppfostran för livet, sid. 85) läser jag, att det förnämsta instinktiva draget i barndomen är begäret att bli vuxen eller kanske rättare viljan til makt, och att det normala barnet i fantasien hänger sig at föreställningar, som innebära vilja till makt.»

Astrid Lindgren omarbeidet manuset og sendte det til en barnebokkonkurranse som Rabén & Sjögren arrangerte og vant førsteprisen for sin historie. 21. mai (1945) er satt til Pippis «offisielle bursdag», datoen er satt fordi dette også er Lindgrens datter Karin Nymans fødselsdag.[8]

Bøkene om Pippi Langstrømpe ble illustrert av Ingrid Vang Nyman. De første norske utgavene var illustrert av Alice Midelfart.

Pippibøkene[rediger | rediger kilde]

Norsk tittel, originaltittel og utgivelsesår i Sverige.

  • Pippi Langstrømpe (1945 Pippi Långstrump)
  • Pippi Langstrømpe går ombord (1946 Pippi Långstrump går ombord)
  • Kjenner du Pippi Langstrømpe? (1947 Känner du Pippi Långstrump?), bildebok
  • Pippi Langstrømpe går til sjøs (1948 Pippi Långstrump i Söderhavet)
  • Pippi Langstrømpe rømmer med (1971 På rymmen med Pippi Långstrump), fotobildebok
  • Pippi Langstrømpe har juletrefest (1979 Pippi Långstrump har julgransplundring), bildebok
  • Pippi Langstrømpe i Humlegården (2000 Pippi Långstrump i Humlegården), bildebok
  • Pippi Langstrømpe på Kurrekurreduttøya (Pippi Långstrump på Kurrekurreduttön, 2004) (Teksten fra Pippi Långstrump i Söderhavet, 1948, i utvalg av Karin Nyman; bilder: Ingrid Vang Nyman.)

Bearbeidinger[rediger | rediger kilde]

En tegneserie med Pippi gikk i bladet Klumpe Dumpe i årene 1957–59. Astrid Lindgren var selv manusforfatter, og Ingrid Vang Nyman tegnet. Disse tegneseriene ble utgitt i seks små bøker i 1969–71[1], og er senere gitt ut i to bind.[9]

Nationaltheatret viste Pippi høsten 2005; med Henriette Steenstrup i hovedrollen og regi ved Marit Moum Aune.[10]

Filmer[rediger | rediger kilde]

Pippi Langstrømpe og historiene om henne ble særlig populære i Skandinavia og Vest-Tyskland gjennom flere svensk-tyske TV-serier og filmer som ble sendt fra 1969. Regien i disse filmene var ved Olle Hellbom og hovedrollene som Pippi, Tommy og Annika ble spilt av Inger Nilsson, Pär Sundberg og Maria Persson.

Norsk plateutgivelse[rediger | rediger kilde]

  • «Pippi Langstrømpe 1. del/2. del» (His Master's Voice A.L. 3126)
  • «Pippi Langstrømpe 3. del/4. del» (His Master's Voice A.L. 3127)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Kerstin Kvint. Astrid i vida världen : sannsagan om Astrid Lindgrens internationella succé́ : en kommenterad bibliografi. Stockholm, 1997. ISBN 91-88374-16-5
  2. ^ a b c I Pippi Langstrømpe oversatt av Håkon Bjerre (pseudonym for Hans Braarvig), omslag og tegninger Alice Midelfart, N. W. Damn & Søn, Oslo 1950, 4. opplag, side 10 «– Pappaen min er negerkonge. han, pleide Pippi å si», side 44 «– Jeg heter Pippilotta Viktualia Rullegardina Krusemynte Efraimsdatter Langstrømpe, datter til kaptein Efraim Langstrømpe, før havets skrekk, nå negerkonge»
  3. ^ The Internet Movie database
  4. ^ VG Nett[død lenke]
  5. ^ The Internet Movie Database
  6. ^ Øystein Andersen (6. desember 2006). «Pippis pappa ikke negerkonge lenger». Dagbladet. Arkivert fra originalen 26. mai 2009. Besøkt 6. oktober 2014. «Men uansett - når Pippi nå skal forklare vennene Tommy og Annika hvorfor det er hun som regjerer i Villa Villekulle, kommer hun til å si: - Pappan min er sydhavskonge, han. Det er nok ikke mange som har slik pappa.» 
  7. ^ Rettighetshaverne, Lindgrens datter Karin Nyman, bestemte i 2015 at ordet «negerkonge» ikke skal brukes i bøkene lenger. "Negerkung" tas bort i nya utgåvan av Pippi; Expressen, 14.2.2015
  8. ^ NRK Bok: Pippi Langstrømpe er 75 år; NRK Radio, 28.4.2020
  9. ^ Pippi ordner alt og andre serier; cappelendamm.no
  10. ^ nationaltheatret.no

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Pippi_Langstrømpe&oldid=23393481»