Telegrafist
En telegrafist er en person som er utdannet i telegrafi samt bl.a. bruk og vedlikehold av radiosendere og radiomottakere.
Historie[rediger | rediger kilde]
Telegrafien har sin opprinnelse på landlinjer, men har de siste 100 år stort sett vært brukt i trådløst samband. Sjømannsskolen i Oslo opprettet en egen linje for utdanning av skipsradiotelegrafister i 1917. Jernbaneskolen har også utdannet egne telegrafister. Norsk Radiotelegrafist Forening gikk i 1936 inn i LO og Norsk Sjømannsforbund med 316 telegrafister som medlemmer. Alle skipsradiotelegrafister ble i 1947 igjen radiooffiserer, slik de hadde vært det i radiotelegrafiens barndom. Yrket som radiooffiser til sjøs hadde sin gullalder fra ca. 1940 til ca. 1980. Den sivile utdanningen av telegrafister i Norge opphørte omkring 1990.
Utdanning[rediger | rediger kilde]
Telegrafistutdanningen foregikk på radioskoler og var i Norge på 1980-tallet en studieretning i fiskeri- og sjøfartsfag med ett-årig studium for elever med gymnas og ellers to-årig.
Distinksjoner[rediger | rediger kilde]
En telegrafist kaltes ofte «gnist» etter bransjeemblemet på uniformsermet og epaulettene som var en gnist med tre lyn mot venstre og tre mot høyre. Radiotelegrafister i handelsflåten startet med en stripe. For hvert 5. års tjeneste i stillingen fikk de en stripe mer inntil de hadde maksimalt tre striper. Noen rederier hadde andre, avvikende regler.
Kjente norske telegrafister[rediger | rediger kilde]
- Motstandsmann og museumsdirektør Knut Haugland.
- Tidligere statsråd Kåre Kristiansen.
- Generalkonsul, forretningsmann og Venstre-politiker Leon Bodd.
- Tidligere stortingsrepresentant og riksrevisor Petter Furberg.
- Første formann i Norsk Radiotelegrafist Forening, Ragnar Gade Sørensen.
- Skipsradiotelegrafist Johan Arthur Johansen på MT «Alcides» som ble torpedert av en japansk ubåt i Det indiske hav den 23. juli 1943.
- Odd Børretzen var telegrafist da han arbeidet til sjøs.
- Høyre-politiker Johanna Thoren.
- Motstandsmann Torstein Raaby.
Se også[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Hauge, Eiliv Odde: «Lykkelige Mosdale». Sagaen om et skip. 297 s. ill. med fotos; J.W. Eides forlag, 1954.
- Solstad, Gudmund: Telegrafisten 1855 – 2005. Eget forlag, Fosnavåg, 2005.
- Korbøl, Gerd: Kvinne til sjøs 1959-1968, ISBN 9788281121089, 2008.