Telegrafist

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En skipsradiotelegrafist som sender nødsignalet med morsenøkkel.

En telegrafist er en person som er utdannet i telegrafi samt bl.a. bruk og vedlikehold av radiosendere og radiomottakere.

Historie[rediger | rediger kilde]

Telegrafien har sin opprinnelse på landlinjer, men har de siste 100 år stort sett vært brukt i trådløst samband. Sjømannsskolen i Oslo opprettet en egen linje for utdanning av skipsradiotelegrafister i 1917. Jernbaneskolen har også utdannet egne telegrafister. Norsk Radiotelegrafist Forening gikk i 1936 inn i LO og Norsk Sjømannsforbund med 316 telegrafister som medlemmer. Alle skipsradiotelegrafister ble i 1947 igjen radiooffiserer, slik de hadde vært det i radiotelegrafiens barndom. Yrket som radiooffiser til sjøs hadde sin gullalder fra ca. 1940 til ca. 1980. Den sivile utdanningen av telegrafister i Norge opphørte omkring 1990.

Utdanning[rediger | rediger kilde]

Et norsk skipsradiotelegrafistsertifikat.

Telegrafistutdanningen foregikk på radioskoler og var i Norge på 1980-tallet en studieretning i fiskeri- og sjøfartsfag med ett-årig studium for elever med gymnas og ellers to-årig.

Distinksjoner[rediger | rediger kilde]

En telegrafist kaltes ofte «gnist» etter bransjeemblemet på uniformsermet og epaulettene som var en gnist med tre lyn mot venstre og tre mot høyre. Radiotelegrafister i handelsflåten startet med en stripe. For hvert 5. års tjeneste i stillingen fikk de en stripe mer inntil de hadde maksimalt tre striper. Noen rederier hadde andre, avvikende regler.

Kjente norske telegrafister[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Hauge, Eiliv Odde: «Lykkelige Mosdale». Sagaen om et skip. 297 s. ill. med fotos; J.W. Eides forlag, 1954.
  • Solstad, Gudmund: Telegrafisten 1855 – 2005. Eget forlag, Fosnavåg, 2005.
  • Korbøl, Gerd: Kvinne til sjøs 1959-1968, ISBN 9788281121089, 2008.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]