Rainer Maria Rilke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Rainer Maria Rilke
Rainer Maria Rilke, 1900.jpg
FødtRené Karl Wilhelm Johann Josef Maria Rilke
4. desember 1875
Praha
Død29. desember 1926 (51 år)
Montreux
GravlagtRaron
Ektefelle Clara Westhoff
SamboerClaire Goll, Baladine Klossowska, Clara Westhoff
Utdannet ved Karlsuniversitetet
Yrke Skribent, poet, dramatiker, oversetter, romanforfatter
NasjonalitetTyskland, Østerrike
Språktysk
Utmerkelser PEN Award for Poetry in Translation
Signatur
{{{navn}}}s signatur

Rainer Maria Rilke (født 4. desember 1875 i Praha i Böhmen, den gang en del av Østerrike-Ungarn, død 29. desember 1926 på sanatoriet Valmont nær Montreux i Sveits), fullt navn René Karl Wilhelm Johann Josef Maria Rilke, var en av de mest betydelige tyskspråklige lyrikere, kjent for sine formfullendte og estetiske dikt (f.eks «Panteren»). Han skrev også fortellinger, en roman og tekster om kunst og kultur, samt tallrike oversettelser av litteratur og lyrikk fra bl.a. fransk til tysk. Hans omfattende brevveksling er en viktig del av hans litterære verk.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Rainer Maria Rilkes far, Josef Rilke (1839–1906), var etter en mislykket militæret karriere blitt jernbanemann. Familien stammet på farssiden fra Türmitz i Sudetenland. Moren Sophie «Phia» Entz (1851–1931) kom fra en velstående fabrikantfamilie i Praha. Hennes forhåpninger om et fornemt liv fand hun ikke i ekteskapet. I 1884 brøt foreldrenes ekteskap sammen.

Også forholdet mellom mor og sønn var belastet ved det at hun ikke kom over sin eldste datters død. Hun døde bare en uke etter fødselen. Ut av emosjonell hjelpeløshet bandt hun René – fransk for «den gjenfødte» – til seg og trengte ham inn den avdøde søsters rolle. Frem til sitt sjette leveår ble Rilke oppdratt som jente; tidlige fotografier viser ham med langt hår og kjole.

Paula Modersohn-Beckers portrett av Rainer Maria Rilke (1906)

Dikter[rediger | rediger kilde]

Allerede som liten skrev han dikt og i 1894 ordnet han dem til sin første diktsamling, Leben und Lieder. Senere fulgte flere, noen av de mest kjente er Das Stunden Buch (Timenes bok, skrevet mellom 1899 og 1903) og Das Buch der Bilder (Bildenes bok, første del 1902, andre del i 1906), Neue Gedichte og Der neuen Gedichte anderer Teil (Nye dikt og Andre del av nye dikt, 1907 og 1908) og Das Marienleben (1912).

Rilke møtte og arbeidet som sekretær for Auguste Rodin i 19051906, noe som ble av stor betydning for ham. Også hans møte med den franske maleren Paul Cézannes arbeider i 1906, rett etter malerens død, var en banebrytende opplevelse for ham.

Oppholdet i Paris resulterte også i Rilkes eneste lengre prosaverk Die Aufzeichnungen des Malte Laurids Brigge fra 1910. Opptegnelsene (= Die Aufzeichnungen), som henter en del inspirasjon fra J.P. Jacobsen, er i noen grad selvbiografiske og består av erindringer og dagboksnotater, hvori den fiktive hovedperson, dikteren Malte Laurids Brigge, reflekterer over sin egen moderne angst og rotløshet, samt over sitt dikteriske kall. Refleksjonene i de fragmenterte opptegnelser er en begynnende overgang fra Rilkes tidlige forfatterskap med dets konsise og elegant beskrivende dikt til de dunkle, metapoetiske overveielser som utgjør omdreiningspunktet for det sene forfatterskaps grandiose dikt.

Etter Opptegnelsene følger en av de årelange perioder med dikterisk stillstand. Den avløses av kortere perioder med manisk produktivitet i den siste del av forfatterskapet. I 1912 begynte Rilke på Duino-slottet i Italia det svært tilgjengelige lyriske storverk Duineser Elegien, men skrinla arbeidet ved første verdenskrigs utbrudd. Under og etter første verdenskrig gikk Rilke rett og slett igjennom en krise og fikk ikke skrevet noe.

Først i 1921 gjenopptok han sin dikteriske produksjon og fullførte i løpet av få måneder Duineser Elegien (1912-1922). Innenfor samme periode og i løpet av ganske få uker frembragte Rilke enda et lyrisk storverk, Sonette an Orfeus (1922). De to verker er dikteriske mesterstykker som kretser om dikterens kall som en overvinnelse av splittelsen mellom individ og verden; gjennom den dikteriske tolkning av tingenes vesen forvandles de ytre fenomener til indre eksistens, og den tapte sammenheng gjenetableres. Dette sene verks metapoetiske og filosofiske overveielser henter inspirasjon i den sene tyske romantikks ideer om poesiens mulige gjenskapelse av en tapt enhet med verden og fører den over i en moderne tankegang ved å fokusere på enheten som noe internalisert menneskelig fremfor en egentlig panteistisk forbindelse.

Rilke døde 1926 på sanatoriet Valmont i Sveits. Han hadde da alt i lengre tid vært plaget av leukemi, og da han stakk seg på en rosentorn, døde han av forgiftning som en følge av dette.

Norske gjendiktninger[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Tekstsamlinger
Wikisource-logo.svg Tysk Wikisource: Rainer Maria Rilke – Originaltekster