Ruth Wilhelmine Meyer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ruth Wilhelmine Meyer
Født8. februar 1961Rediger på Wikidata (60 år)
Tromsø
Utdannet ved Griegakademiet
Beskjeftigelse SangerRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser Edvard-prisen (2019)[1]Rediger på Wikidata

Ruth Wilhelmine Meyer (født 8. februar 1961 i Tromsø) er en norsk sanger, vokalkunstner, komponist og høgskolelektor.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Meyer vokste opp i Vinje i Telemark. Hun er utdannet sanger fra Griegakademiet og fra Orff Instituttet für Musik und darstellende Kunst ved Mozarteum Hochschule i Salzburg i Østerrike. I 1992 startet hun sin karriere som sanger i Det Norske Solistkor under ledelse av Grete Pedersen.[2]

Meyer er kjent for sin vokale spennvidde, som strekker seg over syv oktaver, og for sitt nonverbale uttrykk. Uttrykket hennes er sjangeroverskridende, og har spor av strupesang, opera, samtidsmusikk og folkemusikk fra ulike deler av verden. Hun samarbeider med symfoniorkestrerte, jazzmusikere, folkemusikere og sangere fra Russland, Polen, Bulgaria, India, Norge og Tyskland.

Prosjektene hennes har ofte et litterært utgangspunkt. Albumet Memnon. Soundportraits of Ibsen characters (2012) med Helge Lien er en klanglig tolkning av kvinneskikkelser i verkene til Henrik Ibsen. På teaterstykket Olavs draumar (2013) av Jon Fosse var hun sanger og medkomponist. I Magnar Åms opera Is-slottet (2014), basert på Tarjei Vesaas' roman hadde hun en spesialskrevet stemmerolle. Stein til Stein (2014), sammen med Anne Marit Jacobsen og Helge Lien, tar utgangspunkt i dikt av Jon Fosse.[3]

Klangbiotoper (2018) var hennes første egenkomponerte produksjon. I 2019 fikk hun Edvard-prisen i klassen Utfordrer. Hun hadde bestillingsverket Haugebonden til Telemarkfestivalen i 2019. Verket ble også framført på ULTIMA Oslo Contemporary Music Festival samme år.[4]

Hun har skrevet bestillingsverk for Josefine Visescene 2014, Oslo Internasjonale Poesifestival 2015, samt verket ethnOpera 2017– framført i Warszawa, Stavanger konserthus og Vinterfestuka i Narvik.

I 2018 ga hun ut Vox humana, et duoprosjekt for stemme og orgel med komponist-organist med Nils Henrik Asheim.

Flere komponister har spesialskrevet verk for henne, deriblant Synne Skouen med verkene O Vilhelm Vilhelm - Strykekvartett+1 (2007) og R´Arier for en kjole (2009)[5][6]. R'Arier ... ble til en forestilling koreografert av Sølvi Edvardsen. Marcus Paus har skrevet verket Novelleviser som et bestillingsverk til Meyer og Josefine Visefestival.[7]

Meyers musikk er brukt til filmer, musikkdramatikk og til lydinstallasjoner, som Spor i stein på Mjøsas Ark, som er en del av Mjøsmuseet.

Hun er fast vokalsolist for det Warszawa-baserte World Orchestra, som ledes av Grzech Piotriowski. Med dem har hun turnert i Polen, Tsjekkia, Bulgaria, Russland, Tyskland og Kapp Verde.

Meyer er høgskolelektor i sang på Akademi for scenekunst ved NTA Høgskolen i Østfold, og timelærer på Ole Bull-akademiet.

Hun har vært ansatt på Griegakademiet, Norges musikkhøgskole, og er en ettertraktet kursholder i Norge og ved utdanningsinstitusjoner i utlandet.

Hun mottok Statens 3-årige Kunstnerstipend 2013-2016, og har fått Statens stipend for seniorkunstnere 2020-2029.

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Som soloartist[rediger | rediger kilde]

  • 2001: AKKU - med Elfi Sverdrup/vokal og Lars Andreas Haug/tuba (norcd)
  • 2011: AKKU5 - med Knut Aalefjær/ perkussion, Grzech Piotrowski /saxofon, Elfi Sverdrup/vokal og Lars Andreas Haug/tuba (norcd)
  • 2012: Memnon - soundportraits of Ibsen characters - med Helge Lien/klaver (Ozellamusic)
  • 2014: Stein til stein - Jon Fosse dikt - med Helge Lien og Anne Marit Jacobsen (Grappa)
  • 2018: Vox Humana - med Nils Henrik Asheim (Kirkelig kulturverksted)
  • 2018: Klangbiotoper - med Grzech Piotrowski, Lars Andreas Haug og Terje Isungset (Ozellamusic)

Andre plateutgivelser[rediger | rediger kilde]

  • 1988: Vy fra Ola Narr - medvirkning på cd med Svein Hansen som produsent (Heilo)
  • 1998-99: Hear - det Norske Solistkor under ledelse av Grete Pedersen (SIMAX 1134)
  • 1998-1999: Song for winter - det Norske Solistkor under ledelse av Grete Pedersen (Aurora)
  • 2000: Seidamadei - Hege Rimestad, Rob Waring, Tone Hulbækmo, Øystein Sonstad (PFCD)
  • 2000: Ør og levande - vesaasdikt tonesatt av Geirr Lystrup.
  • 2002: Han rir den mørke natt - med Agnes Buen Garnås, Per Anders Buen Garnås, Marilyn Mazur, Sigbjørn Apeland (viamusic)
  • 2004: Dada - Veslemøy Solberg, Sven Ohrvik og Birgit Løkke (nordicae)
  • 2010: World Orchestra - Grzech Piotrowski (Alchemic records)
  • 2015: One world - Grzech Piotrowski (Alchemic records)

Andre prosjekter[rediger | rediger kilde]

  • 2010: Solitutti - produksjon for DKS Akershus sammen med cellist/ komponist Isak Anderssen
  • 2014: Isslottet - opera, basert på Tarjei Vesaas’ roman. Komponist Magnar Åm. Sangere:Tuva Semmingsen, Ingeborg Fangell Moe, Jens Søndergaard. Fremført på Den kongelige danske Opera i København.
  • 2015: Spor i stein - lydinstallasjon av Lasse P. Nøsted og RWM til Mjøsas Ark Mjøsmuseet på Kapp/ Mjøsa.
  • 2017: Ethn/o/pera - Opera Lasse P. Nøsted/ elektroakustikk, Grzech Piotrowski/ saxofoner, Sebastian Wypych/ contrabass/ ungdomskor/ regi: Kai Johnsen

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ TONO, «EDVARD-pris til Ruth Wilhelmine Meyer»
  2. ^ «Bio». wilhelmine.no. Besøkt 12. juni 2020. 
  3. ^ «Ruth Wilhelmine». Norsk Musikkinformasjon (ballade.no). 10. juni 2014. Besøkt 12. juni 2020. 
  4. ^ «Haugabonden». telemarkfestivalen.no. Besøkt 12. juni 2020. 
  5. ^ «Rárier for en kjole – Changing Identities | Ruth Wilhelmine Meyer» (engelsk). Besøkt 15. september 2020. 
  6. ^ «Underfundige R’arier». Ballade.no. Besøkt 15. september 2020. «Opphavspersonane, komponisten Synne Skouen, koreografen Sølvi Edvardsen og songar Ruth Wilhelmine Meyer har ynskt å involvera unge utøvarar. Dei arbeider med tilhøvet mellom kvinnestemma og jentestemmer, med ein koreografisk parallell i den modne og den unge kvinnekroppen.» [død lenke]
  7. ^ «Novelleviser | Ruth Wilhelmine Meyer» (engelsk). Besøkt 15. september 2020. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]