Anne L’Huillier

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Anne L’Huillier
FødtAnne Geneviève L'Huillier
16. aug. 1958[1][2]Rediger på Wikidata (65 år)
Paris[2]
BeskjeftigelseFysiker, universitetslærer Rediger på Wikidata
Utdannet vedÉcole normale supérieure de Fontenay-aux-Roses
Université Pierre-et-Marie-Curie (–1986) (doktorgradsveileder: Bernard Cagnac, akademisk grad: Doktorgrad, studieretning: fysikk)[3]
Doktorgrads-
veileder
Bernard Cagnac[3]
EktefelleClaes-Göran Wahlström (1994–)[1]
NasjonalitetFrankrike
Sverige
Medlem avKungliga Vetenskapsakademien
Kungliga Ingenjörsvetenskapsakademien
National Academy of Sciences (2018–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences)
American Physical Society
Det østerrikske vitenskapsakademiet
Utmerkelser
15 oppføringer
UNESCO-L’Oréal-prisen (2011)
Æresdoktor ved Université Pierre-et-Marie-Curie (2013)
Ridder av Æreslegionen
Zeiss Research Award (2013)
Fellow of the American Physical Society
Emmy Noether Distinction for Women in Physics (2014)[4]
Göran Gustafsson Prize for physics (1998)
Fellow of the Optical Society
Æresdoktor ved Universitetet i Jena (2015)
Wolfprisen i fysikk (2022)
Max Born Award (2021)[5]
Offiser av Æreslegionen (2022)[6]
Nobelprisen i fysikk (2023)[7]
BBVA Foundation Frontiers of Knowledge Award (2022)[8]
Kommandør av Æreslegionen (2023)[9]
ArbeidsstedLunds universitet
FagfeltFysikk, attofysikk, ultrafast imaging
Doktorgrads-
studenter
Philippe Balcou[10][11]

Nobelprisen i fysikk
2023

Anne L’Huillier Wahlström (født 1958 i Paris) er en fransk fysiker. Hun er professor i fysikk ved Lunds universitet i Sverige.

I 2023 ble hun tildelt Nobelprisen i fysikk sammen med Pierre Agostini og Ferenc Krausz.[12]

Hun tok doktorgraden ved Université Pierre-et-Marie-Curie i 1986. I 1987 oppdaget hun hvordan et stort antall overtoner av lys oppstod når hun sendte infrarødt laserlys gjennom edelgass. Hver overtone av lysbølgene hadde et visst antall hele svingninger for hver svigning i laserlyset. Disse oppstod som følge av at laserlyset vekselvirket med atomer i gassen og gir visse elektroner ekstra energi, som siden ble avgitt som lys. Senere har L’Huillier utforsket dette fenomenet videre, noe som har bidratt til flere vitenskapelige gjennombrudd.[13]

L’Huillier ble innvalgt i Kungliga Vetenskapsakademien i 2004.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Sveriges befolkning 2000, oppført som L'Huillier Wahlström, Anne Genevieve[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b www.sudoc.fr[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.eps.org[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.optica.org[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Journal officiel de la République française, NOR PRER2229710D[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.premiosfronterasdelconocimiento.es[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ NOR PRER2326400D[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.theses.fr[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ data.gouv.fr dataset ID 61d42893146c465c7bbac85f, line(s) 124890[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ «The Nobel Prize in Physics 2023» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 3. oktober 2023. 
  13. ^ «The Nobel Prize in Physics 2023». NobelPrize.org (engelsk). Besøkt 3. oktober 2023. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]