Karsten Alnæs

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Karsten Ivar Alnæs
Karsten Alnæs.jpg
Karsten Alnæs i 1976.
Foto: Leif Ørnelund, Oslo Museum
Født29. mai 1938 (84 år)
HønefossRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Forfatter og journalist
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser
7 oppføringer
Doblougprisen (1998), Bokhandlerprisen (1992), Mads Wiel Nygaards legat (1980), Sarpsborgprisen (1981), Sverre Steen-prisen (2001), Brageprisen i skjønnlitteratur for voksne (1992), Brageprisens hederspris (2003)Rediger på Wikidata

Karsten Ivar Alnæs (født 29. mai 1938 i Hønefoss) er en norsk forfatter og journalist som blant annet er kjent for de to historiske bokseriene Historien om Norge og Historien om Europa.

Arbeid[rediger | rediger kilde]

Karsten Alnæs er utdannet cand. philol. med hovedfag i nordisk. Han debuterte som forfatter i 1975 med novellesamlingen Veps og slo igjennom med Felttoget i 1976. Alnæs’ forfatterskap rommer historiske romaner, fagbøker, barnebøker og romaner med handling fra lokalmiljøer i hovedstaden, fra sjøfart og klippfiskmiljøer fra Vestlandet og fra Spania, Bosnia og andre land.

Mange av bøkene hans tar utgangspunkt i krigens brutalisering av menneskene, av dens meningsløshet og lidelse, av dens indre kaos og dens språk. I debutsamlingen skildrer Alnæs barns møte med krigen. Året etter gir han en skildring av vold og terror mot sivilbefolkningen i den prisbelønte romanen Felttoget. Dette følges opp med tre romaner om nødsårene i Norge 1807-1814, Havherre og sjøtrell (1978), Flyktende kongers følge (1982) og Grevens tid (2011), da britene gjennomførte en blokade av Norge som førte til økonomisk krise, sult og hungersdød.

Også i disse bøkene skildrer Alnæs hvordan soldater kastes inn i krigens slaktehus er. Drivkreftene i og følgene av jødehatet før og under den andre verdenskrigen er det satt søkelys på i romanen Sabina (1994) som har utgangspunkt i psykoanalytikeren Sabina Spielreins skjebne. Ifølge romanen Sabina stjal Sigmund Freud noen av Spielreins ideer.[1]

Antikrigsperspektivet og kampen for de tapende i samfunnet er belyst i En fremmed (2002), der handlingen er lagt til den spanske borgerkrig. Skuddene som utløste den første verdenskrig, og særlig de unge sosiale taperne som sto bak attentatet, er skildret i Ikke dø, Sophie (2009).

Ved siden av dette temaet har forfatteren gitt nære skildringer av ulike sider av byen i sitt forfatterskap, av den vitale kraften i bymiljøet på Oslo øst i 1950-årene i Kjempesmell og blå dager (1981), av fattigdom, underverden og mystikk i Kristiania omkring 1906 i Trollbyen (1992), av føde- og elvebyen Hønefoss i den selvbiografiske romanen Bakenfor alle farger (2008), og av Barcelona og Lisboa i sine to litterære vandringer gjennom gatene i disse byene. Ellers særmerker Alnæs seg fordi språket i bøkene hans avspeiler de miljøene han skildrer. Han har skrevet på ren dialekt fra Oslo øst og på nynorsk i en barnebok som skildrer bygder og mennesker på Vestlandet. Forøvrig skifter han mellom moderat riksmål og radikalt bokmål og fargesetter menneskene gjennom de ord og uttrykk han lar dem bruke.

I sine historiske verk er Alnæs særlig kjent for at han ser historien nedenifra og skriver om folks hverdagsliv. Han er dessuten berømmet for sine skjønnlitterære grep og sin evne til å gjøre historien levende og nær. Han mottok således Sverre Steen-prisen for sin evne til historisk popularisering i 2002, da med utgangspunkt i Historien om Norge i fem bind (1996-2000). Disse bøkene ble også bearbeidet for filmatisering og sendt i 16 fjernsynsepisoder på NRK i 2003. For disse verkene fikk Alnæs og Gyldendal forlag kritikk for å ha brutt mot god sitatskikk, ved å unngå å oppgi mange av referansene.[2] Senere kom Historien om Europa i fire bind, som enkelte regner som hans hovedverk. Høsten 2013 utkom 1814 Miraklenes år, som tar for seg begivenhetene i 1814, med vekt på både drivkreftene som førte til uavhengigheten og bildet av det sosiale Norge i dette året.

Alnæs har arbeidet som lektor i videregående skole og undervist på Journalisthøgskolen i sammenlagt åtte år. Fra 1985 til 1987, og igjen fra 1999 til 2001, var han formann i Den norske forfatterforening. Han var dessuten kulturredaktør i Dagbladet fra 1987 til 1991.

Han har arbeidet som fast filmmedarbeider i fagtidsskriftet Film & Kino (1972-1985) og i ulike perioder virket dels som bokanmelder i Verdens Gang, Arbeiderbladet, Dagbladet og Dag og Tid og dels som spaltist i Aftenposten og Dagbladet. Fra 1973 til 1976 satt han i styret for Norsk filminstitutt, og var fra 2005 til 2010 styreleder for journalistutdanningen og utdanningen av bibliotekarer ved Høgskolen i Oslo. I 1960-årene arbeidet han politisk for Venstre, representerte partiet i kommunestyret i Nord-Aurdal og var formann i det lokale partilaget.

Alnæs’ bøker er blitt oversatt til flere språk. Han har vært aktiv i PEN International. Han har vært representant for Skandinavia i Det europeiske kulturråd.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • 1971 – Roller og mønstre i massemedia – fagbok, journalistikk
  • 1971 – Om språklig tilgjengelighet – fagbok, journalistikk
  • 1973 – Språk og massemedier – fagbok
  • 1975 – Veps – noveller
  • 1976 – Felttoget – historisk roman
  • 1977 – Gaia – roman
  • 1978 – Havherre og sjøtrell – historisk roman
  • 1981 – Kjempesmell og blå dager – roman
  • 1982 – Flyktende kongers følge – historisk roman
  • 1983 – Kom kjærlighet – roman
  • 1984 – Norges- og verdenshistorie før 1850 – fagbok
  • 1985 – Øy – roman
  • 1986 – Sjøgossen – fortelling
  • 1986 – Det grøne landet – barnebok
  • 1989 – Even 1814 – historisk roman
  • 1992 – Trollbyen – roman
  • 1993 – Denne forunderlige by – medforfatter i Oslo-antologi
  • 1994 – Sabina – biografisk roman (om Sabina Spielrein).[3]
  • 1996 – Det ligger et land – bind 1 av Historien om Norge
  • 1997 – Under fremmed styre – bind 2 av Historien om Norge
  • 1998 – Mot moderne tider – bind 3 av Historien om Norge
  • 1999 – En ny arbeidsdag – bind 4 av Historien om Norge
  • 2002 – Barcelona. Et katalansk fyrverkeri – kulturguide
  • 2000 – Femti rike år – bind 5 av Historien om Norge
  • 2001 – Historien om Norge i bilder og fortellinger – også utgitt på engelsk
  • 2002 – En fremmed – roman
  • 2002 – Lisboa – kulturguide
  • 2003 – Historien om Europa 1 (1300 - 1600) – historie
  • 2003 – Historien om Norge – spørrebok
  • 2004 – Historien om Europa 2 (1600 - 1800) – historie
  • 2005 – Historien om Europa 3 (1800 - 1900) – historie
  • 2006 – Historien om Europa 4 (1900 - 1945) – historie
  • 2007 – Jeg spenner mine ski – kulturhistorie
  • 2008 – Bakenfor alle farger – selvbiografisk roman
  • 2009 – Ikke dø, Sophie – roman
  • 2011 – Grevens tid – roman
  • 2013 – 1814 Miraklenes år – historie

Priser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Evensberget, Snorre (2000). Litterært leksikon: personer og verk i verdenslitteraturen. Oslo: Stenersen. ISBN 8272012618. 
  2. ^ – Trollet som sprakk – Morgenbladet (12. mars 2004)
  3. ^ Alnæs, Karsten (1994). Sabina: biografisk roman. Oslo: Aschehoug. ISBN 8257410640. 
  4. ^ – Sjokkerende og deprimerende – Aftenposten (24. april 2012)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Forrige mottaker:
Roy Jacobsen 		Vinner av Bokhandlerprisen
 Neste mottaker:
Jostein Gaarder
Forrige mottaker:
Kjartan Fløgstad og
Lars Amund Vaage 		Norsk vinner av Doblougprisen
delt med Ola Bauer
 Neste mottaker:
Åse-Marie Nesse
og Jon Fosse
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Karsten_Alnæs&oldid=23008780»