Lars Amund Vaage

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Lars Amund Vaage
Født13. mai 1952Rediger på Wikidata (68 år)
SundeRediger på Wikidata
Ektefelle Hanne BramnessRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Forfatter, dramatiker, lyrikerRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
SpråkNynorsk
Utmerkelser
10 oppføringer
Doblougprisen (1997), Aschehougprisen (1995), Gyldendalprisen (2002), P2-lytternes romanpris (2002), Nynorsk litteraturpris (1995), Nynorsk litteraturpris (2012), Samlagsprisen (1993), Sokneprest Alfred Andersson-Ryssts fond (1990), Oktoberprisen (1999), Brageprisen i skjønnlitteratur for voksne (2012)Rediger på Wikidata

Lars Amund Vaage (født 13. mai 1952) er norsk forfatter, lyriker og dramatiker. Han vokste opp på Sunde i Kvinnherad og studerte klaver ved Griegakademiet i Bergen. Han debuterte i 1979 med romanen Øvelse Kald vinter, og har siden utgitt romaner, noveller, diktsamlinger og barnebøker, og et langt essay om kunsten å fortelle, Sorg og song (2016).

Vaage er blitt tildelt mange priser for bøkene og forfatterskapet sitt. I 1995 fikk han sitt definitive litterære gjennombrudd med romanenRubato, som han mottok både Kritikerprisen og Nynorsk Litteraturpris for, og som dessuten ble innstilt til Nordisk råds litteraturpris. (Mange mente forøvrig at novellesamlingen Kyr fra 1983 var hans egentlige gjennombrudd.) Han har mottatt Aschehougprisen, Oktoberprisen, Gyldendalprisen og Doblougprisen for sitt samlede forfatterskap. I 2002 ble han nominert til Brageprisen for romanen Kunsten å gå. I 2012 mottok han Brageprisen for Syngja, en roman basert på erfaringer med å ha et barn med alvorlig autisme. Syngja ble en bestselger og har fått en plass i den norske litterære kanon.

«Den eg skriv dette til kan ikkje lesa.» Slik åpner Syngja, og setningen er den nøkkelen forfatteren trenger for å skrive om de dramatiske erfaringene og skape kunst av det. I mange år og av mange årsaker, trodde han ikke han ville få dette til, men så skjedde allikevel. I det boklange essayet Sorg og song, gir han innsyn i denne erfaringen og annen erfaring han har med å skape fortellinger. Han skriver blant annet om den rollen musikken og rytmen kan spille i prosaen, og hvordan fiksjonen gir forfatteren en frihet og leseren et rom som bekjennelseslitteraturen ikke kan.

I sin til nå seneste bok, novellesamlingen Den vesle pianisten (2017), skriver Vaage om møter med kjærligheten og konsekvensene av manglende kjærlighet. De barna og voksne som blir portrettert her, leter etter egne språk å uttrykke seg på, de leter etter noe som kan knytte dem til andre og gi mening. De støter på store hindringer. Kunsten kan gi håp og innsikt, men det er mange voktere ved dørene til kunstverdenen, ikke minst kan musikkpedagoger ha en slik funksjon. Et grunnleggende spørsmål som binder disse åtte novellene sammen, er hvordan man skal gjenkjenne og leve ut kjærligheten når man ikke er oppvokst med den?

Verk av Vaage er oversatt til engelsk, hindi, polsk, russisk, svensk og tysk.

Han var festspilldikter ved Festspillene i Bergen i 2001, og ved de Nynorske festspela i 2008.

Lars Amund Vaage er sønnesønn av forfatteren Ragnvald Vaage (18891963).

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Øvelse Kald vinter – roman (1979)
  • Fager kveldsol smiler – roman (1982)
  • Kyr – noveller – (1983)
  • Dra meg opp – roman (1985)
  • Baronen, skodespel (1987)
  • Begynnelsen – roman (1989)
  • Guten med den mjuke magen – barnebok (1990)
  • Oklahoma – roman (1992)
  • Rubato – roman (1995)
  • Den framande byen – roman om Wilhelm Reich (1999)
  • Guten og den vesle mannen – barnebok (2000)
  • Det andre rommet – dikt (2001)
  • Kunsten å gå – roman (2002)
  • Tangentane – roman (2005)
  • Utanfor institusjonen – dikt (2006)
  • Skuggen og dronninga – roman (2010)
  • Den stumme – dikt (2011)
  • Syngja – roman (2012)
  • Sorg og song – essays, Oktober (2016)
  • Den vesle pianisten – noveller, Oktober (2017)

Priser[rediger | rediger kilde]

Oversettelser[rediger | rediger kilde]

  • Art Spiegelman, Maus: historia til ein overlevande (1993)
  • Lorine Niedecker: Nord sentralt, dikt (2003)
  • Joy Harjo, Å koma tilbake frå fienden, dikt i utval (2006)
  • Tennessee Williams, Katt på heitt blekktak, skodespel (2007)
  • Bob Arnold, Sanndrøymd, dikt for unge (2009)
  • Frances Horovitz, Dikt i samling (2017)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Vaage; Ti lesninger i Lars Amund Vaages forfatterskap, H. Bramness og J. Holljen Thon (red.)

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forrige mottaker:
Ingen – Vaage var først
Vinner av Samlagsprisen
Neste mottaker:
Jon Fosse
Forrige mottaker:
Inger Elisabeth Hansen
Vinner av Aschehougprisen
Neste mottaker:
Tor Fretheim
Forrige mottaker:
Torgeir Schjerven
Vinner av Kritikerprisen
Neste mottaker:
Bergljot Hobæk Haff
Forrige mottaker:
Solfrid Sivertsen
Vinner av Nynorsk litteraturpris
Neste mottaker:
Oddmund Hagen
Forrige mottaker:
Dag Solstad
og Wera Sæther
Norsk vinner av Doblougprisen
delt med Kjartan Fløgstad

Neste mottaker:
Ola Bauer og
Karsten Alnæs
Forrige mottaker:
Torgeir Rebolledo Pedersen
Vinner av Oktoberprisen
Neste mottaker:
Hanne Ørstavik
Forrige mottaker:
Cecilie Løveid
Vinner av Gyldendalprisen
Neste mottaker:
Inger Elisabeth Hansen
Forrige mottaker:
Carl Frode Tiller
Vinner av P2-lytternes romanpris
Neste mottaker:
Sigmund Løvåsen
Forrige mottaker:
Tomas Espedal
Vinner av Brageprisen
Neste mottaker:
Ruth Lillegraven
Forrige mottaker:
Marit Eikemo
Vinner av Nynorsk litteraturpris
Neste mottaker:
Sigrun Slapgard