Stavanger katedralskole

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 58°58′9,4980″N 5°43′57,785″Ø

Stavanger Katedralskole
Kongsgård-hovedbygning.JPG
Hovedbygningen på Kongsgård
MottoPer ardua ad astra
SkoletypeVideregående skole
Koordinater58°58'N, 5°44'E
Grunnlagtca. 1160
ByStavanger
BydelStavanger Sentrum og Bjergsted
AdresseHaakon VIIs gate 4 og Sandvigå 15
RektorTurid Myhra
Elever555 (2017)
Ansatte94 (2017)
NettstedOffisielt nettsted

Stavanger katedralskole er en videregående skole i sentrum av Stavanger. Skolen tilbyr to utdanningsprogram, ett for studiespesialisering ved tradisjonsrike Kongsgård og ett for musikk, dans og drama ved skolens nye bygg i Bjergsted.

Hovedbygningen på Kongsgård er en av Stavanger sentrums fremste kjennetegn.

Skolen har det største tilbudet i fremmedspråk i Stavanger, og tilbyr fordypning innenfor norsk, engelsk, tysk, spansk, fransk og arabisk.

Skolen har 555 elever og 94 ansatte i 2017.[1]

Stavanger offentlige skole[rediger | rediger kilde]

Det ble drevet skole i Stavanger omkring 1160 ved et kloster i byen, og vi ser i flere spredte kildesteder at det har vært skole i Stavanger i middelalderen, men ikke på Kongsgård. Fra slutten av 1500-tallet øker kildetilfanget og vi kan følge hver enkelt skoleholder og hører i byen gjennom skriftlige kilder. På 1700-tallet sto skolen på nordøstsiden av domkirken.

Stavanger offentlige skole ble grunnlagt ved en kongelig resolusjon 2. oktober 1824. Kongsgård ble kjøpt som skolebygning. Det gikk en tid før en fikk bygd om Kongsgård til formålet, og fikk ansatt lærere. Den første skoledagen var 26. november 1826, som regnes som skolens fødselsdag. Det var i 1838 en overlærer og to adjunkter.[2]

Det tidligere murte byggerhuset langs Breiavatnet ble brukt til stall, men ble revet og oppført som skolebygning i 1852. Det ble tatt i bruk året etter. Den er senere utvidet i 1877 og 1905. Skolens «turnlokale» ble bygget i 1861. I 1868 fikk skolen sitt bibliotek. I 1869 ble examen artium med real- og latinlinje samt middelskoleeksamen innført. I 1914 fikk bygningen vannklosetter. I 1936 fikk skolen navnet Stavanger katedralskole.

De to første kvinnelige elevene tok examen artium i 1905.

Skolen er med sin lange tradisjon en viktig institusjon i Stavanger. Som skolens staselig hovedrom regnes Riddersalen. Her hang tidligere en oversikt over hvilke konger som hadde besøkt Kongsgård. Denne er nå flyttet inn på rektors kontor.

Mange av skolens lærere, lektorer og rektorer har vært framtredende personligheter i Stavanger.

Minnesmerke over elever fra Stavanger katedralskole som mistet livet under andre verdenskrig.

Kongsgård under krigen[rediger | rediger kilde]

I 1940-1945 ble Kongsgård brukt av tyskerne. Den ble brukt som kvarter for den tyske Seekommandant. Undervisningen ble flyttet til Stavanger Museum og Det Stavangerske Klubselskap i Kongsgata.

En brann 1. påskedag 1942 ødela store deler av bygningen på Kongsgård. Tyskerne ville i starten ikke slippe til brannvesenet for å slukke brannen. Det gjorde at omfanget av brannen ble vesentlig større enn det den burde ha blitt. Hele loftsetasjen ble ødelagt.

34 elever mistet livet under krigen: Jens Bull Arntz, Ada Becker, Hermann Becker, Israel Becker, Lars Brath, Karluf Bøe, Jakob Dreyer jr, Peder Svanøe Endresen, Einar Engedahl, Arnulf Riis Eskeland, Arne Fjelland, Birk Leif Gilje, Gunnar Hardeland, Gustav Helland, Hans Andreas Houen, Magne Hovda, Einar Høigard, Leiv Lea, Rolv Lea, Erik Lund, Magnus Nilsen, Carl Johan Oftedal, Ragnvald Olsson, Oddvar Omundsen, Thorleif Osmundsen,Gard Paulsen, Jakob Dybvad Sømme, Einar Thorsen, Olav Thorsen, Arne Thu, Arne Værum, Øivinn Ør, Finn Schouw Aanonsen og Harald Aarstad. En minnestein i granitt ble avduket i skolegården 23. oktober 1949. I 2010 oppfordret skolen sine 3. klassinger til å delta i et prosjekt for å skrive biografier om hver av disse elevene, og disse ble utgitt som bok i 2013.

Ti av lektorene ble sendt i fengsel eller konsentrasjonsleir.

Stavanger katedralskole etter 1945[rediger | rediger kilde]

Kongsgård ble tatt i bruk igjen som skole etter krigen. Fra 1968 var skolen forsøksgymnas. Det var et gymnas med store valgmuligheter for å velge enkeltfag. I 1969 ble den et rent gymnas. I 1974 var jentene for første gang i flertall blant avgangselevene.

Den siste store oppgraderingen av skolen var ombygging i perioden 2000-2005, med tilhørende arkeologiske utgravninger av kjelleren på Kongsgård. Der har en nå fått innredet tidsriktige rom («Middelalderkjelleren») for bruk av blant annet data. Middelalderemurene ble renset og fuget med kalkmørtel. De fleste rommene er beholdt med kalkmaling. Golvene besto av jordgolv, betong, tre eller skifer. Ved graving under golvet ble det funnet rester av steingolv fra middelalder. Disse er i dag bevart under 30 mm herdet glass. Det ble laget en ny åpning mellom to rom, der åpningen ble tilpasset steinene i muren. Himlingen i middelalderkjelleren er nå laget med furubord, og er kalket. Golvene er nå isolert, og det er lagt inn varmekabler. Biblioteket ligger i fortsettelsen av middelalderkjelleren.

Ved restaureringen ble rominndelingen i første etasje endret noe. I det gamle kjøkkenet ble bjelkelaget beholdt. Klasserommet Marius ble forsøkt rekonstruert til et klasserom fra omkring 1875-1900. Riddersalen og rektors kontor ble også forsøkt rekonstruert til den samme tidsepoken.

Underetasjen (middelalderkjelleren) benyttes nå til elevaktiviteter. Første etasje brukes av administrasjonen, rådgivere og lærere. Loftet over hovedbygget nyttes til arbeidsplasser for lærerne, og loftet over Olsens Minde til tekniske rom.

En undersøkelse basert på standpunktkarakterene til avgangselevene i 2006 viste at Stavanger katedralskole var Norges nest beste skole. Bare Oslo katedralskole gjorde det bedre i undersøkelsen.

Internasjonalisering[rediger | rediger kilde]

I 2007 meldte skolen seg ut av Elevorganisasjonens solidaritetsaksjon Operasjon Dagsverk (OD) og dannet sitt eget solidaritetsprosjekt som het Internasjonal Solidaritet (IS). I 2015 ble navnet endret til Prosjekt for Internasjonal Solidaritet (PIS). Framfor å ha innsamlingsaksjoner til forskjellige land hvert år, går pengene fast til Shatilaleiren i Libanon, samt til kultursenteret Al-Rowwad i Aidaleiren i Betlehem, Vestbredden.[3]

Prosjektet har siden begynnelsen vekket stor oppmerksomhet både i media og hos andre skoler i regioner,[trenger referanse] og i dag[når?] er Sola vgs, Randaberg vgs, Skeisvang vgs, Vågen vgs og Bryne vgs også med.[trenger referanse]

Hvert år blir en gruppe på rundt 20 elever og 10 lærere fra disse skolene sponset av forskjellige stiftelser og Stavanger kommune for å reise ned til Israel og Vestbredden. Når de returnerer til sine respektive skoler, leder de innsamlingsaksjonen, deler informasjon og innsikter fra reisen og arrangerer PIS-dagen; hvor alle skolene samles og har et felles opplegg. Markante personer har holdt foredrag på disse dagene er blant annet Jonas Gahr Støre, Erik Solheim, Mads Gilbert, Sidsel Wold, Israels ambassadør og Jan Egeland.

Kongsgård og kunsten[rediger | rediger kilde]

Skolen er mest kjent i litteraturen gjennom Alexander L. Kiellands verker. Det var her «lille Marius» døde med latinske gloser på leppene, her «Abraham Løvdahl» ble dannet og kaninene var lærere. Kielland var selv elev ved skolen i sin tid, som på den tiden var vanlig for sønner av byens fremste borgere.

Jens Zetlitz skrev om Kongsgård i et dikt.

Et av landets eldste skoleteatre, Idun, spilte sin første julekomedie i 1886, og har siden stort sett levert årlige julekomedier på landets eldste amatørteaterscene, Sangsalen. Den første framføringen var Kavalerichok, og blant skuespillerne var Sigbjørn Obstfelder

Sigbjørn Obstfelder og komponisten Fartein Valen deltok begge i gymnasiesamfunnet og skoleteateret.

I dag er Kongsgård omkranset av statuer av Alexander Kielland foran hovedporten, Arne Garborg foran Rektorhagen og Sigbjørn Obstfelder mellom Skolebygningen og Breiavatnet.

Markante tidligere elever[rediger | rediger kilde]

Alexander Lange Kielland

Markante lærere[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Brøgger Anton Wilhelm: "Stavanger bispegård og de andre norsk bispegårder i middelalderen", Stavanger Aftenblad, 19. januar 1924.
  • Bærheim Anders: "I Kongsgaard omkring 1824", Stavanger Aftenblad, 1. oktober 1924.
  • Bærheim Anders: "Utvidelsen av Kongsgaten. Det må bli slutt på den forståelsesløse behandlingen av Domkirkens omgivelser", Stavanger Aftenblad, 18. desember 1936.
  • Christiansen Alf: "Byens eneste faste scene fyller 50 år. Iduns jule-komedie gjennom et halvt århundre", Stavanger Aftenblad 19. desember 1936.
  • Elgvin Johannes: "En by i kamp, Stavanger 1536-1814", Stavanger, 1956.
  • Gundersen Erik S.: "Kongsgård som gjestgiveri", Stavanger Aftenblad, 14. desember 1960.
  • Haug Eldbjørg: "Utstein kloster – og Klosterøyas historie", 2005
  • Helle Knut: "Stavanger fra våg til by", Stavanger, 1975.
  • Jørgensen Jørgen m.fl. (red.): "Iduns Julekomedie - Ung teaterglede i 125 år", Stavanger, 2011. ISBN 978-82-8140-127-3
  • Kallelid Ole og Løge, Heidi (red.): "Hvorfor havnet de her? Kongsgård-elever forsker på skolens krigsofre", Stavanger, 2013.
  • Kallelid Ole og Skjæveland, Leif Kjetil: "Kongsgård: Stavanger katedralskole 1824-1999", Stavanger, 1999.
  • Kielland Axel: "Utdrag av lensregnskapene for Stavanger len i 1610-1611", Privatarkiv, Stavanger Byarkiv.
  • Kielland Thor: "Kongsgaard", Stavanger Turistforening Årbok, 1924.
  • Lexow Jan Hendrich: "Kongsgård", Stavanger Museums årbok, 1960. Dette er hovedreferansen for de fleste som har skrevet om Kongsgård i ettertid.
  • Lorentzen Bernt: "Et bidrag til Kongsgårds historie. Arkiv og innbo i amtmann Rosenkranz' dager", Stavanger Aftenblad, 21. mars 1929.
  • Lous Carl: "En Stavangersk Cicerone", Stavanger, 1868.
  • Meling Trond: "Bispegården i Stavanger – Gårdens utvikling i middelalderen med utgangspunkt i en trebygning fra høymidelalderen", Viking, Norsk arkeologisk årbok, 2004.
  • Moe P. Th.: "Skolevæsen, I. Den høiere skole", i boka Stavanger 1814-1914, Stavanger, 1914.
  • Moloug I.: "Den gamle katedral. Stavanger domkirke." Stavanger Turistforenings årbok,1951.
  • Rogaland fylkeskommune: Stavanger katedralskole / "Kongsgård: ombygging og renovering", Stavanger, 2005.
  • Nicolaysen Nicolay: "Stavanger domkirke og de nærmest omliggende gamle Bygninger", Kristiania, 1892.
  • Rogalands avis: "Gamle gravsteiner fra Domkirken opp ved Bispekapellet", 10. januar 1958.
  • Romanowska-Steen Joanna: "Et glimt fra Kongsgårds muld", Frá haug ok heiðni, nummer 4, 1995.
  • Røinås Olaf: "Kongsgaard skole 1824-1924", Dreyer forlag, Stavanger, 1925.
  • Sandvik Paula Utigard: "Under overflaten i mellomalderbyen Stavanger", Frá haug ok heiðni, nummer 3, Stavanger, 2006.
  • Stavanger Aftenblad: "Kongsgård blir katedralskole", 3. april 1936.
  • Stavanger Aftenblad: "Minnestein over falne elever avduket på Kongsgård skole", 24. oktober 1949.
  • Stavnem T.: "Optegnelser vedkommende Stavanger Fortid", 1906
  • Aas Einar: "Stavanger katedralskoles historie 1243-1826", Stavanger, 1925.
  • Avisa 1. mai: "Under utgravningene i Kongsgaard", 8. september 1913.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Rogaland fylkeskommune. «Stavanger katedralskole / Skolene / Om fylkeskommunen - Rogaland fylkeskommune». www.rogfk.no. Besøkt 20. mars 2017. 
  2. ^ Ola Kvalsund: Stavanger bystyres forhandlinger m.v. 1837-1843, Stavanger, 1919, side 39-42.
  3. ^ Rogaland fylkeskommune. «PIS - Internasjonal solidaritet / Skolemiljø / Elev - Stavanger katedralskole». www.stavanger-katedralskole.vgs.no. Besøkt 20. mars 2017. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]