Europakommisjonen

Europakommisjonen
	Berlaymont-bygningen i Bryssel er hovedkontoret.
Stiftet	1. januar 1958
Land	Belgia
Hovedkontor	Brussel (Berlaymontbygningen)
Generalsekretær	Ilze Juhansone
	Ursula von der Leyen (1. desember 2019)
Medlemskap	Østersjørådet; Group on Earth Observations; Global Ecolabelling Network; Barents euro-arktiske råd; Coalition for Advancing Research Assessment
Utmerkelser	Karlsprisen (1969); BigBrotherAwards (2021); European Sustainability Award (2022) (for verk: Green Deal, tema for: 35th European Film Awards)
Antall ansatte	32 399 (2019)
Nettsted	commission.europa.eu (mul)
	; Europakommisjonen; 50°50′37″N 4°22′58″Ø

Europakommisjonen (også kalt EU-kommisjonen) er en av Den europeiske unions institusjoner. Den består av en kommissær for hvert medlemsland, og ledes av en president. Kommisjonen velges av Europaparlamentet og utnevnes av Det europeiske råd (stats- og regjeringssjefene).

Kommisjonens oppgave er å fremme lovproposisjoner for EUs to lovgivende institusjoner, Europaparlamentet og Den europeiske unions råd (tidligere «ministerrådet»). Europakommisjonen skal dessuten sette de vedtatte lovene ut i livet.

Europakommisjonen står selvstendig i sitt forhold til medlemslandene. Den kan uttale seg kritisk til medlemslandenes politikk og stevne dem for retten. Kommisjonen kalles gjerne for «traktatenes vokter».^[7]

Generaldirektoratene (DG-ene) utgjør Kommisjonens administrative nivå, men omtales ofte bare som Kommisjonen.

Utnevnelse av kommisjonen

Valg av kommisjonens president

Artikkelserien om
Den europeiske unions
institusjoner og forfatning

Institusjoner:

Traktater:

Roma (1957)
Samling (1965)
Enhetsakt (1986)
Maastricht (1992)
Amsterdam (1997)
Nice (2001)
Lisboa (2007)

Europakommisjonens president velges hvert femte år av Europaparlamentet etter forslag fra Det europeiske råd (EUs toppmøte).^[8] Valget av president foregår like etter valget til Europaparlamentet.

Utnevnelse av nestledere og kommissærer

Den valgte presidenten utpeker mulige visepresidenter og kommissærer etter forslag fra EU-landene. Hver kommissær innstilles som ansvarlig for et bestemt politisk område. Listen over kandidater skal godkjennes av alle EUs stats- og regjeringssjefer, som møtes i Det europeiske råd.^[9]

Hver enkelt kandidat skal høres av Europaparlamentets utvalg for det område, hen skal være kommissær for. Deretter stemmer utvalget om kandidatens egnethet. Når de 27 kandidater er blitt godkjent, stemmer parlamentet som helhet om, hvorvidt hele kommisjonen kan godkjennes. Når parlamentet har stemt, utnevnes kommissærene av Det europeiske råd.^[9]

Kommisjonens oppbygning

Europakommisjonen har en president, en første visepresident, fem visepresidenter, hvorav en samtidig er Unionens høye representant for utenriks- og sikkerhetspolitikk og endelig 21 kommissærer.^[9]

Oppgaver, forholdet til Rådet og Europaparlamentet

Kommisjonen danner sammen med Europaparlamentet og Rådet, det som er kalt EUs «beslutningstrekant».^[10]

Forøvrig har Kommisjonen fire hovedoppgaver. Den skal for det første foreslå EUs politikk og lovgivning. Lovene vedtas av Rådet og Europaparlamentet. Den andre hovedoppgaven er å kontrollere at traktater og lovgvning overholdes. Den kan gi kritiske uttalelser, gi bøter til store foretak og reise sak for Domstolen. Europakommisjonen kalles gjerne «traktatenes vokter». Den tredje hovedoppgaven er å forvalte og gjennomføre EUs politikk og budsjett. Endelig som den fjerde hovedoppgave skal den representere EU omkring i verden, i saker som faller inn under Kommisjonens ansvarsområde.^[11]^[10]

Kommisjonen skal arbeide til beste for EU som en helhet, og skal ikke motta instruksjoner fra medlemslandene.^[9] Europaparlamentet kan avsette Kommisjonen ved å vedta et mistillitsforslag med to tredjedels flertall. Den har aldri brukt denne makten, men truet med det overfor Santer-kommisjonen i 1999, som da gikk av frivillig.

Rådgivende organer

Kommisjonen, Europaparlamentet og Rådet bistås av Det europeiske økonomiske og sosiale utvalg og Regionkomitéen med rådgivende funksjoner.^[12]

Administrasjon

Europakommisjonens administrasjon består av 53 generaldirektorater, tjenesteavdelinger og forvaltningsorganer.^[13] Den hadde per 2018 omkring 33 000 ansatte.^[14]

Historie

Den Høye Myndighet var det utøvende organ for Det europeiske kull- og stålfellesskap som trådte i kraft i 1952. Ved Roma-traktaten fra 1958, fikk EURATOM og EEC hver sin kommisjon. Walter Hallstein ble president for EEC-kommisjonen. Ved fusjonstraktaten fra 1967, ble de tre kommisjonene slått sammen til én kommisjon, EF-kommisjonen. Med Lisboa-traktaten fikk kommisjonen navnet Europakommisjonen.^[15]^[16]

Kommisjoner fra 1995

Santer-kommisjonen (1995–99)
Romano Prodis kommisjon (1999–2004)
Barroso-kommisjonen 2004–2014)
Junker-kommisjonen (2014–2019)
Von der Leyen-kommisjonen (fra 2019)

Tidslinje for de ulike kommisjonene

Undertegnet Ikrafttredelse Traktat	1951 1952 Den europeiske kull- og stålunion (EKSF)	1957 1958 Roma-traktaten	1965 1967 Fusjonstraktaten	2007 2009 Lisboa-traktaten


		Det europeiske atomenergifellesskaps kommisjon	De europeiske fellesskaps kommisjon	Europakommisjonen
	Det europeiske kull- og stålfellesskaps høye myndighet
		Det europeiske økonomiske fellesskaps kommisjon
				v d r

Referanser

^ www.globalecolabelling.net, besøkt 15. august 2019^{[Hentet fra Wikidata]}
^ web.archive.org, besøkt 9. november 2023^{[Hentet fra Wikidata]}
^ «Der Karlspreisträger 1969 Die Kommission der Europäischen Gemeinschaften», arkiv-URL web.archive.org, verkets språk tysk, arkivert hos Wayback Machine, besøkt 14. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ «Die Europäische Kommission», verkets språk tysk, besøkt 23. juli 2023^{[Hentet fra Wikidata]}
^ europeanfilmawards.eu, «These are the Winners of the European Film Awards 2022», arkiv-URL web.archive.org, utgitt 12. desember 2022, besøkt 27. desember 2022^{[Hentet fra Wikidata]}
^ "HR Key Figures"; besøksdato: 25. september 2019; filformat: Portable Document Format.
^ Utenriksdepartementet (17. juni 2016). «Ny utgave av EU/EØS-håndboken». Regjeringen.no (på norsk). s. 88. Besøkt 8. august 2020. «Kontrollerende organ (“vokter av EUs traktater”) Kommisjonen har et traktatfestet ansvar for å påse at EUs regelverk og traktatbestemmelser etterleves i medlemslandene.»
^ «Art. 17 EU». dejure.org. Besøkt 11. april 2018. «(7) Der Europäische Rat schlägt dem Europäischen Parlament nach entsprechenden Konsultationen mit qualifizierter Mehrheit einen Kandidaten für das Amt des Präsidenten der Kommission vor; dabei berücksichtigt er das Ergebnis der Wahlen zum Europäischen Parlament.»
^ ^a ^b ^c ^d «Politisk lederskab». Europa-Kommissionen - European Commission (på dansk). Besøkt 22. april 2018.
^ ^a ^b Anonymous (16. juni 2016). «Institutionelle spørgsmål - EUROPA». Europæiske Union (på engelsk). Besøkt 17. januar 2019.
^ Bildung, Bundeszentrale für politische. «Europäische Kommission | bpb». www.bpb.de (på tysk). Besøkt 22. april 2018.
^ Utenriksdepartementet (17. juni 2016). «Ny utgave av EU/EØS-håndboken». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 20. januar 2019.
^ «Afdelinger og forvaltningsorganer». Europa-Kommissionen - European Commission (på dansk). Besøkt 11. april 2018.
^ «Kommissionens ansatte». Europa-Kommissionen - European Commission (på dansk). Besøkt 22. april 2018.
^ Anonymous (16. juni 2016). «Den Europæiske Unions historie - 1967 - Europæiske Union - European Commission». Europæiske Union (på engelsk). Besøkt 22. april 2018.
^ «Lisboa-traktatens tekst». eur-lex.europa.eu. Besøkt 27. juni 2018.