Joseph Fourier
| Joseph Fourier | |||
|---|---|---|---|
 Jean Baptiste Joseph Fourier | |||
| Født | Jean-Baptiste Joseph Fourier 21. mars 1768 Auxerre, Burgund (nå i Yonne), Frankrike | ||
| Død | 16. mai 1830 (62 år) Paris, Frankrike | ||
| Gravlagt | Père Lachaise | ||
| Utdannet ved | L'École normale (1794–) | ||
| Doktorgradsveileder | Joseph-Louis Lagrange | ||
| Beskjeftigelse | 7 oppføringer
|
||
| Nasjonalitet |  Fransk |
||
| Medlem av | Royal Society Académie française Kungliga Vetenskapsakademien Det franske vitenskapsakademiet Det russiske vitenskapsakademi Det prøyssiske vitenskapsakademiet Académie nationale de médecine |
||
| Utmerkelse | Offiser av Æreslegionen, Grand prix des sciences mathématiques (1812), Foreign Member of the Royal Society | ||
| Bopel | Frankrike | ||
| Institusjoner | École Normale École Polytechnique | ||
| Fagfelt | Matematiker, fysiker og historiker | ||
| Doktorgrads- studenter | Gustav Dirichlet Giovanni Plana Claude-Louis Navier | ||
| Kjent for | Fourier-rekker Fouriertransformasjon Fouriers lov | ||
Jean Baptiste Joseph Fourier (født 21. mars 1768 i Auxerre i Burgund, død 16. mai 1830 i Paris) var en fransk matematiker og fysiker.
Han ble tidlig foreldreløs, men på grunn av sin begavelse ble han opptatt som elev ved en militærskole. Fourier var revolusjonær og ble flere ganger arrestert under den franske revolusjonen. Også senere fikk han problemer på grunn av sin fortid. Han fulgte Napoleon som vitenskapelig rådgiver under felttoget i Egypt, og ble utnevnt til flere høye stillinger under Napoleon. I ettertid er Fourier best husket for å ha utviklet det franske vitenskapsakademiet.
Fourier ga et viktig bidrag i fysikken med sin matematiske beskrivelse av varmeledning. Denne kom han frem til i 1812 i en konkurranse arrangert av det franske vitenskapsakademiet. Denne nye innsikten skrev han sammen i verket Thêorie analytique de la chaleur som kom ut i 1822.
Dette verket inneholder også grunnleggende bidrag til funksjonsteorien med mange viktige bruksområder. Fourier viser her at alle periodiske funksjoner kan framstilles som en sum av sinus- og cosinusfunksjoner. Dette kalles i dag for Fourieranalyse og spiller en stor rolle i alle grener av fysikk og matematikk. Fourier utviklet også ligningsteorien og sannsynlighetsteori.
Fourier beskrev som den første drivhuseffekten i 1824, senere tallfestet av Svante Arrhenius.[1]
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Rodhe, H., Charlson, R., & Crawford, E. (1997). Svante Arrhenius and the greenhouse effect. Ambio, 26, 2-5.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
|
