Joseph Fourier

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Joseph Fourier
Fourier2.jpg
Jean Baptiste Joseph Fourier
FødtJean-Baptiste Joseph Fourier
21. mars 1768[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Auxerre, Burgund (nå i Yonne), Frankrike
Død16. mai 1830 (62 år)
Paris, Frankrike
Gravlagt Père Lachaise[5]Rediger på Wikidata
Utdannet ved L'École normale (1794–)[6], École normale supérieure[7]Rediger på Wikidata
Doktorgrads-
veileder
Joseph-Louis LagrangeRediger på Wikidata
Beskjeftigelse
7 oppføringer
Matematiker, fysiker, historiker, arkeolog, universitetslærer, prefekt, ingeniørRediger på Wikidata
Embete Stol nr. 5 i Académie française (18261830)Rediger på Wikidata
Nasjonalitet Frankrike Fransk
Medlem av
7 oppføringer
Royal Society (1823–), Académie française (18261830), Kungliga Vetenskapsakademien (1830–), Det franske vitenskapsakademiet (1817–), Det russiske vitenskapsakademi (1829–), Det prøyssiske vitenskapsakademiet (1826–), Académie nationale de médecineRediger på Wikidata
Utmerkelser Offiser av Æreslegionen, Grand prix des sciences mathématiques (1812)Rediger på Wikidata
BopelFrankrike
InstitusjonerÉcole Normale
École Polytechnique
FagfeltMatematisk analyse, matematikk, fysikk, afrikanske studier, historievitenskap, arkeologi, matematisk fysikk
Doktorgrads-
studenter
Gustav Dirichlet
Giovanni Plana
Claude-Louis Navier
Kjent forFourier-rekker
Fouriertransformasjon
Fouriers lov
Signatur
Joseph Fouriers signatur

Jean Baptiste Joseph Fourier (født 21. mars 1768 i Auxerre i Burgund, død 16. mai 1830 i Paris) var en fransk matematiker og fysiker.

Han ble tidlig foreldreløs, men på grunn av sin begavelse ble han opptatt som elev ved en militærskole. Fourier var revolusjonær og ble flere ganger arrestert under den franske revolusjonen. Også senere fikk han problemer på grunn av sin fortid. Han fulgte Napoleon som vitenskapelig rådgiver under felttoget i Egypt, og ble utnevnt til flere høye stillinger under Napoleon. I ettertid er Fourier best husket for å ha utviklet det franske vitenskapsakademiet.

Fourier ga et viktig bidrag i fysikken med sin matematiske beskrivelse av varmeledning. Denne kom han frem til i 1812 i en konkurranse arrangert av det franske vitenskapsakademiet. Denne nye innsikten skrev han sammen i verket Thêorie analytique de la chaleur som kom ut i 1822.

Dette verket inneholder også grunnleggende bidrag til funksjonsteorien med mange viktige bruksområder. Fourier viser her at alle periodiske funksjoner kan framstilles som en sum av sinus- og cosinusfunksjoner. Dette kalles i dag for Fourieranalyse og spiller en stor rolle i alle grener av fysikk og matematikk. Fourier utviklet også ligningsteorien og sannsynlighetsteori.

Fourier beskrev som den første drivhuseffekten i 1824; senere tallfestet den svenske fysikeren og kjemikeren Svante Arrhenius (1859–1927) hva drivhuseffekten består av.[8] Fourier brukte metaforen «glassbolle» der solstrålene slipper inn mens den infrarøde strålingen fra bakken stenges inne. Grunnlaget for Arrhenius arbeid var imidlertid den amerikanske astronomen og fysikeren Samuel Langleys (1834–1906) forskning på varmestråling.[9]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014
  2. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015
  3. ^ www.academie-medecine.fr, oppført som baron FOURIER, National Academy of Medicine (France) member ID 1368, besøkt 9. oktober 2017
  4. ^ Bibliothèque interuniversitaire de Santé, BIU Santé person ID 6380
  5. ^ Le cimetière du Père-Lachaise, side(r) 162
  6. ^ MacTutor History of Mathematics archive, www-history.mcs.st-andrews.ac.uk, besøkt 21. mars 2018
  7. ^ Mathematics Genealogy Project
  8. ^ Rodhe, H., Charlson, R., & Crawford, E. (1997). Svante Arrhenius and the greenhouse effect. Ambio, 26, 2-5.
  9. ^ Ramanathan, V., & Vogelmann, A. M. (1997). Greenhouse effect, atmospheric solar absorption and the Earth's radiation budget: From the Arrhenius-Langley era to the 1990s. Ambio, 26, 38-46.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

personDenne person-, fysikk- og matematikkrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide eller endre den.